Ikke tving GPS-brikke på pasienter!

De siste par årene har Rådet for sykepleieetikk fått mange henvendelser om hvilke rettigheter som finnes for å ta i bruk GPS-brikke på pasienter. Som oftest er det til myndige pasienter som har nedsatt beslutningskompetanse og som ikke er i stand til å gi et gyldig samtykke.
Media har vist til episoder der storstilte leteaksjoner igangsettes for å finne personer som av en eller annen grunn ikke finner tilbake til der de bor. Heldigvis har de fleste hendelsene endt godt, men vi har også eksempler på det motsatte. I etterkant av slike tragiske hendelser har diskusjonen blusset opp, og vi kan lett skjønne at lidelsen for den det gjelder har vært stor. Rådet har hatt mange spørsmål om lovligheten av å låse dører og andre hinder som frarøver personens frihet. Lovverket er i dag lite tilpasset ny teknologi. Derfor ser Rådet at en lovendring vil bidra til å skape klarere regler og en mer rettslig likhet for loven.
Rådet har i utgangspunktet en positiv holdning til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi til pasienter som av ulike årsaker er fratatt selvbestemmelsesretten. Loven om pasientrettigheter kap. 4 A. «Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen» beskriver at respekt for pasientens autonomi/selvbestemmelse, samt at informert samtykke er vesentlig når helsehjelp skal ytes.

Ved tvil må pasienten høres

Samtykkekompetansen kan falle helt eller delvis bort dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Hvis det er tvil om pasientene forstår hva de begir seg inn på, anmoder Rådet at deres samtykke fortsatt er gyldig. Hvis pasienten gjentatte ganger motsetter seg eller forsøker å fjerne for eksempel sporingsutstyr, ser Rådet det som viktig at dette blir respektert.
Rådet viser til Yrkesetiske Retningslinjer for sykepleiere § 2.7: «Sykepleieren beskytter pasienten mot krenkende handlinger som ulovlig og unødvendig rettighetsbegrensninger og tvang.
I tillegg sier § 2: «Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket.»
Det er de som yter helsehjelpen som avgjør om pasientene mangler kompetanse til å samtykke. Ved implementering av teknologien er Rådet opptatt av at bruker- og pasientinvolvering blir ivaretatt så langt som overhodet mulig og at den enkelte pasient kan beholde selvbestemmelsesretten i størst mulig grad.

Må ikke bli standard

Når pasienten selv ikke er samtykkekompetent, er det viktig med nær dialog med pårørende eller verge slik at disse kan bistå i vurderinger i forhold til hva pasienten selv ville ønsket. Det viktigste med å igangsette et slikt tilbud må være at det i hvert enkelt tilfelle gjøres en tverrfaglig og etisk vurdering slik at varslings- og lokaliseringsteknologi ikke blir en standardisert behandlingsform for alle.
Dagens bestemmelser i kapittel 4 A gir helsepersonell adgang til å yte helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen. Denne adgangen stiller store krav til helsepersonellets vurderinger av hvordan motstand kommer til uttrykk.
Rådet for sykepleieetikk vil minne om at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene.
Å yte helsehjelp som en pasient motsetter seg, er et inngrep i pasientens selvbestemmelsesrett og det er utfordrende å tilrettelegge helsehjelpen slik at respekten for pasientens selvbestemmelse, integritet og verdighet ivaretas. Rådet for sykepleieetikk er derfor opptatt av at dagens skille i regelverket når det gjelder helsehjelp/tiltak som pasienten ikke motsetter seg – og helsehjelp/tiltak som pasienten motsetter seg – opprettholdes.

Må reflektere om grenser

En lovendring vil kunne bidra til at den enkelte pasient/bruker opplever større selvstendighet, trygghet og mestring, men Rådet presiserer at teknologi aldri vil kunne erstatte faglig kompetanse og menneskelig kontakt. Rådet ser at det vil være vesentlig å reflektere rundt hvor grensene for personvern og privatliv går. Det må tas avstand fra teknologi som tas i bruk for å overvåke og effektivisere tjenestene med økonomisk innsparing som hensikt.
Når man står overfor en vurdering om man skal ta i bruk varslings- og lokaliseringssystemer, kan det oppstå interessekonflikter. For eksempel vil arbeidssituasjonen for medarbeidere i pleie- og omsorgssektoren og organisering av tjenesten naturlig nok bli en del av debatten. Dilemmaer kan oppstå i spennet mellom krav om effektive og rasjonelle tjenester på den ene siden og pasientens ønsker og behov for helsehjelp/tjenester på den andre siden. Rådet for sykepleieetikk presiserer at det først og fremst er hensynet til pasienten og pårørende som skal ivaretas.
Rådet for sykepleieetikk ser at det ikke er teknologien i seg selv, men hvordan teknologien anvendes som vil reise etiske spørsmål. De etiske problemstillingene må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle. Teknologi kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også true andre verdier og goder.
Hvordan vil du som sykepleier reflektere rundt beslutningsprosessen for å ta i bruk sporingsteknologi, slik som GPS?