JA til omsorgsteknologi

Ordførere, helsepolitikere og administratorer sier samstemt ja til omsorgsteknologi. Vi andre må slutte oss til dem. Vi har egentlig ikke noe valg.

Frigjøring

Omsorgsoppgavene vil dobles i løpet av få år. De vil bli altfor store til å ivaretas fordi vi blir færre til å utføre dem. Teknologien er den eneste mulige løsning på modernitetens paradoks, sa filosof Bjørn Myskja på et nordisk treff for sykepleieetikk.

Utfordringen er en konsekvens av både politisk og moralsk frigjøring i vår tid. Vi vil neppe forsake vår selvrealisering og ofre oss for fremtidens omsorgsbehov. Vi er heller ikke mange nok, og vi vil ikke nok.

Omsorgen blir stadig mer hjemmebasert. Vi tenker ”borte bra, hjemme best”. Men når nesten ingen er hjemme av slekt og venner blir de reelle omsorgsmuligheter i hovedsak offentlig og privat virksomhet, med teknologiens assistanse.

Iboende verd

Ideen om menneskets uerstattelighet er av de viktigste innsikter i vår tid. Omsorgsteknologi må alltid vurderes i forhold til vårt menneskesyn. Vi er frie og likeverdige mennesker, der vi møter hverandre både med respekt for autonomi og ansvar for den andres sårbarhet. Vi vet at selv om alle mennesker har kapasitet for autonomi, er ikke alle selvstendige. Den enkelte skal behandles som ubegrenset verdifull og uerstattelig. Det enkelte mennesket er bærer av iboende verd, uavhengige av konkrete evner eller posisjon. Vi har vårt verd i kraft av å være menneske. Vi er moralske vesener som kan skille godt fra ondt. Vi er selvstendige subjekt, bevisstgjort gjennom kommuniserende fellesskap. Også mennesker som mangler sosiale og kommunikative ferdigheter tilskrives samme verd.

Møtets etikk

Både Levinas og Kant peker på vår opplevelse av forpliktelse overfor andre mennesker. Opplevelsen av ansvar åpenbares i møtet mellom mennesker. Levinas sier at "Den Andre sprenger mine rammer for kontroll. Det utgår en appell fra ansiktet knyttet til forsvarsløshet. Den Annens ansikt er forsvarsløst, men fremstår paradoksalt dermed som opphøyet", sier han. Svakheten og sårbarheten er en åpning mot det hellige. Appellen til hjelperen i møte med den sårbare andre blir kraften i omsorgen. Det er de svakeste, de som er mest utlevert, som påkaller ansvar. Det er den absolutte fremmedhet som er opphavet til appellen, dette fanger vår moralske intuisjon i møtet.

Møte mellom mennesker

Teknologi er i utgangspunktet ikke måten vi ønsker å utøve omsorg på. Den ivaretar ikke møtet mellom mennesker, og omsorgen blir uten ansikt. Den kan aldri bli en erstatning for det forholdet vi bør ha til de svakeste blant oss. Subjekt-subjekt relasjonen er omsorgens forutsetning. Teknologi kan aldri bekrefte eller sikre menneskers verd eller erstatte menneskelig kontakt, men den kan bidra til at kontakt opprettholdes. Den kan skape ensomhet og fremmedgjøring, men også dempe opplevelsen av det samme. Teknologi kan oppleves som frigjørende, fremme mestring og autonomi, men også være krenkende og kontrollerende. Grensene mellom omsorg og overvåking er uklare. Vi bør lære oss å skille mellom kontrollerende teknologi (smarthus, sporing, kroppssensorer) og egenkontrollerte muligheter (trygghetsalarm, måleapparater, sensorer)

Felles uttalelse

De sykepleieetiske råd i de fem nordiske land drøftet teknologi og menneskeverd i omsorgen og fremmer følgende uttalelse til videre refleksjon;

• Sykepleiere oppfordres til bevissthet om at ny teknologi i det godes hensikt aldri kan erstatte menneskelig og medmenneskelig kontakt
• Mennesket har rett til å benytte ny teknologi som fremmer selvstendighet og trygghet, og som styrker egen frihet til fysisk aktivitet, psykisk stimulering og til å opprettholde kontakt med andre
• Sykepleiere bidrar til at ny teknologi som kan styrke menneskets autonomi og egenomsorg gjøres kjent og tilgjengelig
• Sykepleiere respekterer pasientens egne holdninger til bruk av omsorgsteknologi, og ivaretar personens interesser og verdighet når han eller hun mangler samtykkekompetanse
• Sykepleiere oppfordres til å ta avstand fra ny teknologi som tas i bruk for å styrke lønnsomhet og effektivitet på bekostning av menneskelig verdighet og kontakt

Den teknologiske utvikling går svært raskt og det er krevende å følge med. Jeg håper at vi makter å bidra til en utvikling der sykepleiere og andre kan bruke mer av sin tid til nærvær og primære omsorgsoppgaver, og mindre til administrasjon, systemkrav, transport, it-vedlikehold, tilsyn, og tunge løft.

Til refleksjon:

• Hva bruker dere av omsorgsteknologi der du arbeider?
• Hvilke former for ny teknologi ville fremme menneskers verdighet hos dere?