Search

Artikkelen er et utdrag fra fordypningsoppgaven i klinisk videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen, og omhandler hvordan sykepleierbasert oppfølging av pacemakerbærere kan kvalitetssikres. Bakgrunn for valg av tema er at oppfølging av pacemakerbærere utføres av sykepleiere ved få, mindre sykehus, og at det ikke finnes noen organisert opplæring for sykepleiere på dette feltet i Norge. En systematisk pacemakerkontroll baseres på samtale med pasienten, observasjon av hud og hjerterytme, bedømming av batteristatus og telemetridata, ulike tekniske tester samt dokumentasjon av besøket og ved behov konsultasjon med lege. For at pasienten skal føle seg trygg og ta vare på egen helse er tilpasset informasjon etter dennes individuelle forutsetninger nødvendig. Dette gjelder både informasjon som pasientene etterspør og informasjon som er viktig å få som pacemakerbærer. For å kvalitetssikre en sykepleierbasert oppfølging av pacemakerbærer kreves kontinuerlig videreutdanning innen området og at arbeidsoppgaven er skriftlig delegert fra lege.

Sykepleierstudenter mangler informasjonskompetanse.

Mange lungepasienter kommer for sent i gang med langtidsoksygenterapi til å kunne nyttiggjøre seg tilbudet. I tillegg er det mye feilbruk i denne behandlingen. Artikkelforfatteren presenterer forslag til forbedring av behandlingstilbudet. Et lungerehabiliteringsprogram med kontaktsykepleier, undervisning, samtaler og trening kan gi pasientene et bedre liv.