Fikk nye stamceller – og dro hjem
På sykehuset ble han advart: Dette kunne bli tøft. Men Bjørn Vidar Grønvold var likevel ikke i tvil da han fikk tilbud om å ville være hjemme.
På sykehuset ble han advart: Dette kunne bli tøft. Men Bjørn Vidar Grønvold var likevel ikke i tvil da han fikk tilbud om å ville være hjemme.
Det tverrfaglige prosjektet «Kropp og sjel» førte til at ansatte og studenter i helsehus ble tryggere i møte med pasienter med sammensatte helseutfordringer.
To sykepleiere hjelper pengespillavhengige på hver sin måte: Den ene med gruppesamtaler og den andre via telefon, e-post og chat. Spillavhengighet bør kartlegges mer, mener de.
Når barn og unge får kunnskap om hvordan de kan håndtere sine egne helseutfordringer, bidrar det både til bedre helse for den enkelte og kostnadseffektivitet for helsetjenesten.
Gjennom programmet Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) får de ansatte ved avdelinger som tar imot mennesker med ulike psykiske og fysiske plager, opplæring i å møte truende situasjoner på en hensiktsmessig måte.
Det er mange uklarheter rundt sårbehandling. Det viser caserapporter til sårstudenter.
Jeg tar gjerne en prat, ruller hår eller tilbereder middag for pasientene. Og får jeg samlet alle løse tråder og landet en pasient, gir det meg en sykt god følelse. Men jeg klarer det ikke alene.
Sykepleiere utdannet i land utenfor EU er en viktig ressurs for norsk helsevesen, og det er stort behov for deres kompetanse.
Kulturelle virkemidler kan hjelpe studentene til å gi omsorg tilpasset hver enkelt pasient og ta erfaringen i bruk i praksisstudier.
Sykepleiere som deltok i et læringsnettverk sammen med leger og farmasøyter, fikk mer kunnskap om medisiner til eldre.