Vurdering av ernæringsstatus – et sykepleiefaglig ansvar i hjemmesykepleien
Det er utfordrende for hjemmesykepleiere å kartlegge pasientenes ernæringsmessige risiko fordi retningslinjene ikke tar nok hensyn til den hjemlige arenaen.
Det er utfordrende for hjemmesykepleiere å kartlegge pasientenes ernæringsmessige risiko fordi retningslinjene ikke tar nok hensyn til den hjemlige arenaen.
Pårørende ønsker å være en ressurs, men trenger å få relevant informasjon og involveres som sentrale samarbeidspartnere.
Videokommunikasjon brukt i sammenheng med hverdagsrehabilitering eller telerehabilitering kan lette tilgangen til pleiepersonellet og gjøre brukerne i stand til å bo lenger hjemme.
Det blir vanskeligere å observere og gjøre kliniske undersøkelser. Heller ikke alle pasientene har gode nok digitale ferdigheter eller tilstrekkelig helsekompetanse.
30–60 prosent av eldre på sykehus og sykehjem er underernærte. Et egnet screeningverktøy skal oppdage de personene som er i risiko for underernæring.
Sykepleiere blir bedre til å bruke fag og forskning i arbeidet etter videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. De får også større tiltro til nytteverdien av slikt arbeid.
Sykepleierne har et stort ansvar for å lindre pasientenes smerte. Da er det viktig å kjenne til ulike smertelindrende tiltak og hvordan de best kan vurdere pasientens smerte.
There is a considerable gap between the health authorities’ recommended minimum norm for school nurse staffing and the actual figures at most schools in Norway.
The patients accepted being asked about their alcohol habits and being referred to an alcohol and drug counsellor. The under-60s were more positive.
Video communication technology used in the context of reablement / telerehabilitation can facilitate access to nursing staff in a municipality, and enable users to stay at home longer.