Nyhetsstudio

(NTB): NHO og LO har kommet til enighet om samlet lønnsvekst på 4,4 prosent i oppgjøret i frontfaget. Det gis fem kroner i generelt timetillegg til alle.

– Vi er enige om et resultat som sikrer god vekst i kjøpekraften for LOs medlemmer og mest til de lavtlønte. Det har vært viktig for oss og det oppnår vi med dette lønnsoppgjøret. Med dette oppgjøret tar partene ansvar i krevende tider og blir enige om et godt resultat, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Rammen på oppgjøret mellom NHO og LO er på 4,4 prosent. Det utgjør en reallønnsvekst på 1,7 prosent, basert på en prisvekst på 2,7 prosent, som er teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag.

Partene enige om et generelt tillegg på fem kroner. For ansatte på overenskomster med et gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn gis det i tillegg to kroner for overenskomster med lokal forhandlingsrett, og ytterligere to kroner, altså i alt fire kroner, for overenskomster uten lokal forhandlingsrett.

Avtalen gjelder fra 1. april.

LO og NHO brøt tidligere denne måneden forhandlingene, og møttes til hos Riksmekleren mandag formiddag.

Den største uenigheten mellom partene har vært spørsmålet om lokale eller sentrale tillegg. NHO ville at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje lokalt, mens LO ville ha størst mulig i sentralt tillegg.

– Vi er enige om et ansvarlig lønnsoppgjør. Det er bra for bedriftene at vi har fått på plass en forsvarlig løsning der en større del av oppgjøret skal forhandles lokalt på den enkelte arbeidsplass. På den måten tar vi hensyn til store ulikheter i lønnsevnen i de ulike bransjene mens vi samtidig står i krevende tider internasjonalt, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Løsningen ble fremforhandlet i direkte dialog mellom LO og NHO i forkant av at de møttes til mekling mandag.

– Det er partene på egen hånd som har forhandlet fram løsningen. Jeg vil rose partene, sier riksmekler Mats Wilhelm Ruland på en pressekonferanse der enigheten ble presentert.

Akershus universitetssykehus (Ahus) er det helseforetaket i Helse Sør-Øst som reduserte vikarbruken mest i 2024. I fjor kuttet sykehuset utgiftene til innleie med nesten 40 prosent sammenliknet med året før. Løsningen har vært å erstatte vikarer med fast ansatte – en trend som fortsetter i år. I januar 2025 var innleien redusert med 76 prosent sammenliknet med samme måned året før.

Padel-Norge går sammen og sender ett norsk landslag til Nordisk Mesterskap for Parkinsonrammede. Det skriver Norges Tennis- og Padelforbund i en pressemelding.

Parkinson Nordic Padel Open arrangeres av det danske Padelforbundet, og spilles i Kolding 26. og 27. april.

Norge stiller med landslag, og i slutten av april setter fire spillere, trener og spillernes ektefeller kursen for Danmark. Hele opplegget er et stort spleiselag mellom norske padelklubber.

Terje Jensen fra Moss er inititivtaker til Parkinsonpadel, og primus motor for mye av det som skjer. Jensen er selv rammet av Parkinson, og fikk diagnosen for tre år siden. 

Nå er Jensens største drøm at så mange Parkinsonrammede begynner å spille Padel at man kan få til en stor turnering i Norge i framtida.

Regiondirektør Håkan Sandahl i Västra Götalandsregionen fratrer med umiddelbar virkning. Han har hatt det øverste ansvaret for innføringen av det omstridte journalsystemet Millennium. I september 2024 oppga ni av ti leger i regionen at de ønsket å stanse innføringen. Journalsystemet er basert på amerikanske Oracle – i motsetning til Helseplattformen, som brukes i Helse Midt-Norge og er basert på Epic.

(NTB): De siste tre årene har antallet nordmenn som bruker minst ett legemiddel for å gå ned i vekt, økt betydelig. Bruken har også økt blant barn mellom 12 og 17 år.

Instituttets legemiddelregister som nå er oppdatert med tall for 2024, viser at 172.000 nordmenn mellom 18 og 79 år i fjor brukte legemidler for å gå ned i vekt.

For begge kjønn har bruken økt blant dem mellom 12 og 17 år. I fjor var det over 700 ungdommer i denne aldersgruppen som fikk utlevert slike legemidler.

Andelen kvinner som bruker vektreduserende legemidler, er dobbelt så høy som hos menn i alle aldersgrupper.

Økningen i bruken av disse legemidlene skjer parallelt med at det de siste årene er blitt godkjent flere nye typer medisiner for behandling av overvekt.

Sykehuset i Vestfold innfører «kloke valg» i hele sykehuset, og vil med det bli Norges første verifiserte «Kloke valg-sykehus».

Formålet er å redusere utredning og behandling som ikke gir helsegevinst for pasientene og som i verste fall kan skade. Det skriver sykehuset selv i en pressemelding.

Når en alvorlig ulykke skjer, er innsatsen til de første på stedet helt avgjørende. Likevel ser under halvparten av befolkningen på seg selv som en del av akuttberedskapen, viser en ny undersøkelse.

I spørreundersøkelsen som er utført av Norstat for Stiftelsen Norsk Luftambulanse svarer 58 prosent at de ikke ser ikke på seg selv som en del av akuttberedskapen i Norge.

Så mange som 88 prosent av de spurte i undersøkelsen tror at de ville ha satt i gang med livreddende førstehjelp dersom noen rundt dem trengte det.

Samtidig frykter 54 prosent at de skal gjøre noe feil dersom de kommer først til en ulykke med alvorlige personskader.

(NTB): De neste dagene blir avgjørende når partene møtes hos Riksmekleren. Flere tusen medlemmer fordelt over flere bransjer kan havne i streik fra onsdag.

Mandag klokken 10 starter meklingen mellom LO, YS og NHO. Partene har fram til midnatt natt til onsdag for å komme til enighet. Ellers går til sammen 25.000 medlemmer i LO og YS ut i streik fra onsdag morgen.

– Vi forventer tøffe forhandlinger, men vi har tro på at vi skal lykkes å få vårens lønnsoppgjør i havn ved hjelp av Riksmekleren, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

En ny doktorgradstudie slår fast at en forenklet CT undersøkelse kan erstatte den omfattende CT-undersøkelsen som i dag brukes til å oppdage urinveiskreft. Dermed kan den radioaktive bestrålingen av pasientene reduseres med 60 prosent samtidig som det blir mulig å undersøke flere pasienter til en betydelig lavere kostnad.

Synlig blod i urinen uten en åpenbar årsak skal utredes da det kan være et tegn på sykdom i urinveiene. Da skal urinveiene undersøkes ved å analysere røntgenbilder (CT).

Røntgenoverlege Kristina Flor Galtung og hennes medarbeidere utførte, som de aller første i verden, en prospektiv studie på pasienter med blodig urin for å undersøke om det er mulig å forenkle CT undersøkelsen. I sin avhandling A Prospective Trial for Examining Hematuria using Computed Tomography – PROTEHCT viser Galtung at en énfase CT undersøkelse er fullt tilstrekkelig for å oppdage både kreft og steiner i urinveiene. 

Hvordan kan vi beskytte våre digitale helsetjenester i møte med et stadig mer komplekst trusselbilde? På EHiNs Helsesikkerhetsdag 2025 samles sentrale aktører fra helse, beredskap og teknologi for å diskutere løsninger som sikrer helsesektorens motstandskraft i krisetider. Det skriver arrangøren i en pressemelding.

Arrangementet blir 2. april 2025 på Legenes hus, Christiania Torv 5 i Oslo, og setter søkelys på beredskap, digital sikkerhet og kritisk infrastruktur i helsevesenet. Blant deltakerne er Legeforeningen, Helsedirektoratet, Forsvaret, Norsk Helsenett (NHN), Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO), Palo Alto og Microsoft.

Som en del av programmet arrangeres en debatt om helseberedskap, som vil ta for seg hvordan helsevesenet kan møte økende sikkerhetstrusler og opprettholde kritiske tjenester i krevende situasjoner.

LO har i dag meddelt NHO og Riksmekleren om at de krever meklingen avsluttet, og har meldt plassfratredelse for til sammen 22694 medlemmer. 

Det skriver LO selv i en pressemelding. 

Meklingsfristen utløper 1. april kl. 24.00 og eventuell streik vil iverksettes fra arbeidstidens begynnelse, senest kl. 06.00 onsdag 2. april.

Natt til søndag 30. mars stilles klokken en time fram, fra kl. 2:00 til kl. 3:00, og vi går fra normaltid til sommertid.

I 2018 foreslo Europakommisjonen å avskaffe ordningen med å stille klokken to ganger i året. I 2019 stemte EU-kommisjonene ja til å avskaffe ordningen fra 2021. Europaparlamentet stemte over forslaget i 2020, hvor forslaget gikk gjennom. Men så stoppet covid-19-pandemien nye behandlinger av forslaget. Deretter fulgte krigen i Ukraina og energikrise i Europa.

Europaparlamentet ba i 2021 Rådet for den Europeiske Union, som består av EUs medlemsland, om å få fortgang i arbeidet. Saken er fortsatt til behandling hos Rådet for den Europeiske Union.

Det er uklart når EU vil konkludere i saken. Dersom forslaget vedtas, vil EU-landene måtte ta avgjørelsen om de vil velge sommertid som ny normaltid, eller om de vil beholde normaltid (vintertid) hele året. Norge må eventuelt også ta stilling til spørsmålet.

DPS-ene i Vestre Viken HF har tilbud om eBehandling for sine pasienter innen angst og depresjon, de to største diagnosegruppene i psykisk helsevern. Dette tilbudet har de hatt siden 2021 men høsten 2024 ble behandlingen tilgjengelig på ny plattform med bedre brukervennlighet.

Tilbudet om eBehandling er kunnskapsbasert og veldokumentert, og kan gjennomføres uten store krav til dataferdigheter eller andre forkunnskaper, skriver helseforetaket selv. Behandlingen er nettbasert med støtte fra behandler.

(NTB) En pasient i Michigan døde av rabies etter å ha fått smitten via et donororgan, opplyser helsedepartementet i den amerikanske delstaten.

Pasienten fikk operert inn donororganet i desember og døde i januar, sier talsperson Lynn Sutfin i departementet. En gransking har konkludert med at pasienten ble smittet av rabies fra organet som ble operert inn.

(NTB) USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. kunngjør planer om å fjerne 20 000 ansatte i helsedepartementet og et mål om å rette fokuset mot kroniske sykdommer.

Medregnet tidlig pensjon og sluttpakker skal arbeidsstokken gå ned fra 82 000 til 62 000 personer, ifølge en uttalelse fra Kennedy. Det er beregnet å spare inn 1,8 milliarder dollar årlig, en brøkdel av budsjettet på 1,8 billioner dollar.

– Vi kutter ikke bare i byråkratiet, men setter departementet tilbake i tråd med kjerneverdiene og vår nye prioritering om å reversere epidemien av kroniske sykdommer ved å fokusere på trygg, sunn mat, rent vann og å utrydde miljøgifter, sier Kennedy.

Sps partileder Trygve Slagsvold Vedum ber helseminister Christian Vestre (Ap) om svar på hvor mange direktører som finnes i norsk helsebyråkrati. I et skriftlig spørsmål spør han også om deres snittlønn og antall intensivsenger i Norge. Bakgrunnen er blant annet Sps forslag om lønnstak for ledere i staten på to millioner kroner, fremmet av Vedum, Emilie Enger Mehl og Heidi Greni.

Esther Caspers Andreassen jobber i hjemmesykepleien i Ås kommune, men gjør det også bra som fotograf. Motivasjonen fikk hun da hun for noen år siden ble med venninnen som skulle fotografere et bryllup. Hun har tidligere sagt til Østlandets Blad at målet er å jobbe fulltid som fotograf. Nå sier hun til avisen at målet er nærmere enn hun hadde trodd, og at hun snart jobber halvtid som sykepleier.

Andreassen har eget fotostudio og i 2024 har hun fotografert brudepar, familier og nyfødte.

Diakonhjemmet sykehus i Oslo har offisielt åpnet et nytt modulbygg ved REMEDY forskningssenter, kalt «Eplehagen». Bygget gir forskerne 400 kvadratmeter med moderne kontorfasiliteter og møterom. – Den nære koplingen til klinikken gjør det mulig å raskt omsette forskningsresultater til bedre behandling for pasientene, sa sykehusdirektør Kari-Jussi Lønning, i forbindelse med åpningen.

Nordlandssykehuset Vesterålen er i gul beredskap på grunn av overfylte sengeposter, ifølge hjemmesidene til sykehuset. Årsaken er høyt antall ferdigbehandlede pasienter som kommunene ikke kan ta imot, samt mange akuttinnleggelser. Sykehuset har stoppet planlagte innleggelser og noen polikliniske tjenester for å frigjøre senger og personell. Kommunene oppfordres til å ta hjem egne pasienter for å lette situasjonen.

Bioteknologirådene i Norge, Sverige, Danmark og Finland krever en internasjonal begrensning av antall barn per kjønnscelledonor.

I en felles uttalelse skriver Bioteknologirådet og deres kolleger i de andre landene at den økende etterspørselen etter sæd- og eggdonasjon over landegrensene reiser flere etiske og juridiske spørsmål.

De fleste land har nasjonale lover som begrenser antall barn en enkelt donor kan være opphav til, men internasjonal regulering mangler. Det betyr at én donor faktisk kan gi opphav til hundrevis av barn.

Her i landet fins det eksempler på personer som har funnet mange halvsøsken. Blant dem er en kvinne som ifølge NRK så langt har sporet opp 27 halvsøsken til sønnen sin i inn- og utland.

Cecilie Hertzberg forsvarer sin doktorgrad om etiske utfordringer i hjemmesykepleien fredag 28. mars. Avhandlingens tittel er The Art of Balancing Care- Uncovering Ethical Challenges Faced by Home-Based Care Workers. An Ethnographic Study.

Herzberg er sosialantropolog utdannet ved UiO.

Ansatte i hjemmesykepleien må daglig balansere mellom å respektere pasientens selvbestemmelse og sikre god og omsorgsfull helsehjelp. Mange prioriterer pasientenes behov foran organisatoriske krav og egen trivsel, heter det i studien.

For å sikre god kvalitet i hjemmesykepleien foreslår Hertzberg i studien et mer fleksibelt system, der ansatte får større mulighet til å tilpasse seg pasientens daglige behov. Hun fremhever også viktigheten av relasjoner mellom ansatte og pasienter, og nødvendigheten av etisk støtte for å styrke helsepersonells forståelse av etikk, lover og forskrifter.

I samarbeid med NHO og Forsvarsbygg skal Sykehusinnkjøp utforme en veiledning for anbudskonkurranser om levering av håndverkertjenester.

NHO, Sykehusinnkjøp og Forsvarsbygg har startet arbeidet med å lage en veileder for konkurranser om levering av håndverkertjenester.

I dag kan det være vanskelig for små og mellomstore bedrifter å orientere seg i konkurransegrunnlag som kan variere i innhold og utseende mellom oppdragsgivere. For å sikre best mulig konkurranse, og gjøre det lettere å levere tilbud, har NHO tatt initiativ til å standardisere og forenkle konkurransene. Dette vil være en fordel både for oppdragsgivere og leverandører.

Tidligere har NHO og Sykehusinnkjøp gjort et tilsvarende arbeid for anbudskonkurranser om levering av hotelltjenester.

– De norske helseforetakene har et kontinuerlig behov for håndverkertjenester innen ulike fagfelt, sier Ole Magne Kleven, avdelingsleder i Sykehusinnkjøp.

I januar gikk startskuddet for digital hjemmeoppfølging av de første fedmepasientene i Vestre Viken. Seksjon for forebyggende medisin er lokalisert på Bærum sykehus, men tar imot pasienter fra hele Vestre Viken.

Tilbudet innebærer at pasientene hver sjette måned skal svare på spørsmål via en app. Pasientene får også mulighet til å registrere vekt månedlig. Ved behov for en ekstra konsultasjon eller ved økt vekt vil de kalles inn til en samtale med behandler. Denne kontrollen utsettes om alt går fint og som det skal. 

Under det toårige behandlingsforløpet får pasientene tilsendt ulike kartleggingsskjemaer, øvelser og informasjon digitalt. Oppfølging av fedmemedikamenter og kontroll ved halvannet år blir brukerstyrt slik at kun de som har behov for oppfølging kalles inn til time. Det sendes ut skjemaer som inneholder spørsmål fagmiljøet mener er viktige å undersøke og ha kjennskap til i oppfølging av pasienter med sykelig overvekt.

Helse Fonna brukte utdatert prosedyretekst for hjerte- og lungeredning da en mann døde i 2023, uten å ha fått den hjerte- og lungeredningen Helse Fonna innrømmer at han skulle ha hatt, skriver BT.

– Slik denne saken fremstår, ser det ut til å ha skjedd en hel rekke feil, forsinkelser og misforståelser, sier pasientombudet til BT.

Helse Fonna har sendt prosedyreendringen som læringsmelding til de andre foretakene i Helse Vest. Helse Fonna innførte ikke prosedyreteksten fra 2021 før etter dødsfallet i slutten av 2023.

Ruth Øfsti skal disputere for ph.d. i studier av profesjonspraksis i Levanger 3. april.

Avhandlingens tittel er ««Spor i snøen». Klinisk vurdering og dokumentasjon i hjemmesykepleie til eldre med KOLS. En multimetode studie blant sykepleiere og pasienter.

Øfsti er universitetslektor ved Nord universitet og ble tatt opp som stipendiat ved Ph.d. i studier av profesjonspraksis, nå Ph.d. i profesjonsvitenskap i 2017. Hun er utdannet sykepleier fra 2007 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og har en master i Klinisk helsevitenskap fra 2011 ved NTNU.

Hensikten med doktorgradsprosjektet var å bidra med kunnskap om sykepleieres kliniske vurderinger og dokumentasjon av pasientproblem og behov hos eldre hjemmeboende pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Prosjektet viser at sykepleierne bruker sin faglige kunnskap og erfaring, men arbeider usystematisk og ustrukturert basert på egen kjennskap til pasientenes helsetilstand.