Nyhetsstudio

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier at amerikanske myndigheter nå gjennomfører en omfattende studie som om noen måneder «bør avsløre årsaken til autisme-epidemien».

– Vi har satt i gang en massiv testing- og forskningsinnsats som involverer hundrevis av forskere over hele verden, sa Kennedy på et regjeringsmøte ledet av president Donald Trump.

– Innen september vil vi vite hva som har forårsaket «autisme-epidemien». Og vi vil være i stand til å eliminere disse eksponeringene, sa han.

Kennedy sa at forekomsten av autisme har økt dramatisk de siste tiårene.

– Autismeratene har gått – fra våre nyeste tall – til omtrent én av 31 fra én av 10.000 da jeg var barn, sa han, uten å gi flere detaljer eller oppgi kilden til tallene.

USAs amerikanske smittevernmyndighet (CDC) anslår for tiden autismeraten hos barn i USA til å være én av 36.

– Det er en forferdelig statistikk, og det må være noe kunstig der ute som forårsaker dette, kommenterte Trump.

Kennedy har mange ganger kritisert vaksiner og omtales ofte som vaksineskeptiker. Han har jobbet mot vaksinering, men har framholdt at han ikke er vaksinemotstander.

The Washington Post meldte 25. mars at Kennedy har hyret vaksineskeptikeren David Geier til å lede arbeidet. Geier har i mange år fremmet uriktige påstander om sammenhengen mellom vaksiner og autisme.

Geier, som ikke er lege, ble disiplinert av tilsynsmyndighetene i Maryland for mer enn ti år siden etter at han ble anklaget for å ha praktisert medisin uten lisens.

Lina Skatvedt ble sykepleier i 1988 og har jobbet som jordmor siden 1992. Nå er hun ny jordmor i Modum, skriver Bygdebladet.

Skatvedt kommer fra jobb som jordmor i Ringerike kommune.

Folk som har lavere pensjonsalder enn vanlig, skal få et livsvarig tillegg i pensjonen, ifølge regjeringen. Flere grupper i offentlig sektor har i dag særaldersgrense – blant annet sykepleiere, brannkonstabler, forsvarsansatte, helsefagarbeidere og flere andre.

Forslagene betyr at personer med særaldersgrense født fra og med 1963, får et tillegg i pensjonen livet ut. Lovforslaget blir etter alt å dømme behandlet i Stortinget før sommeren.

– Dette betyr at pensjoner fra neste år kan utbetales i tråd med de nye reglene, sier Brenna.

Særalderpåslaget utgjør:

5,8 prosent for dem med aldersgrense 65 år

6,5 pst. for de med aldersgrense 63 år

7,7 pst. for de med aldersgrense 60 år

Gjeldende tidligpensjonsordning videreføres for de eldste årskullene.

(NTB): I løpet av 2024 ble det registrert 21 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell i Norge, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Antallet er en stor økning fra tidligere. Fra 2020 til 2023 ble det registrert totalt 20 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell, ifølge FHI.

29 av de 41 kvinnene som valgte uassistert hjemmefødsel i tidsrommet 2020 til 2024, sokner til det regionale helseforetaket Helse sør-øst, som omfatter Innlandet, Buskerud, Akershus, Oslo, Vestfold, Østfold, Telemark og Agder.

– Selv om det er svært små tall, er det likevel en ganske stor økning i 2024 når vi sammenligner med årene før. Denne utviklingen er noe vi vil følge med på, sier overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Medisinsk fødselsregister ved FHI.

Samtidig var det 132 planlagte hjemmefødsler med helsepersonell til stede i fjor. I Oslo valgte 0,5 prosent av de fødende å føde hjemme med helsepersonell, som er det høyeste i landet.

Omkring 34 prosent av fødslene som skjedde utenfor sykehus, var ikke planlagt som en hjemmefødsel, men barnet ble likevel født hjemme.

For rundt 31 prosent av dem som fødte utenfor sykehus, fant fødselen sted i en bil eller ambulanse, såkalte transportfødsler. De øvrige kvinnene, som ikke fødte planlagt hjemme (litt over 28 prosent), fødte enten på et sykehus som ikke har fødestue/fødeavdeling, eller andre steder som for eksempel på kjøpe eller cruiseskip.

(NTB): Åtte barn og deres medfølgende ble onsdag evakuert fra Gazastripen til Norge for å få medisinsk oppfølging. De ankom i natt, ifølge UD.

De åtte som nå har kommet til Norge, har enten krigsskader eller alvorlige diagnoser som helsesystemet i Gaza ikke klarer å behandle.

Norge er ett av tolv europeiske land som har tatt imot pasienter gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Totalt er 172 pasienter og 379 medfølgende, altså familie eller omsorgspersoner, blitt evakuert til ulike europeiske land.

Fem departementer er involvert i arbeidet, sammen med en rekke etater.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier helsepersonell i Norge er glad for å kunne bidra i situasjonen og at pasientene blir sendt til ulike sykehus forskjellige steder i landet.

Helseminister Jan Christian Vestre vil justere på finansiering og takster for fastleger for å forbedre ordningen. – Ikke kraftfullt nok, mener sykepleierne.

– Fastlegeordningen er ikke lenger i krise, og vi nærmer oss at alle som ønsker det, får fastlege. Men vi er ikke i mål ennå, sa Vestre (Ap) da han onsdag la fram deler av fastlegereformen.

Reformen består av 13 hovedgrep. Mye handler om finansieringsordninger og takstsystem.

Vestre foreslår å øke andelen som basistilskuddet utgjør i fastlegenes omsetning, og han vil forenkle takstsystemet.

Norsk Sykepleierforbund savner imidlertid tiltak som går på sterkere involvering av sykepleiere og mer oppgavedeling som kan frigjøre tid for legene. Det åpnes heller ikke for at sykepleiere kan delta mer i konsultasjoner med pasienter, mener forbundsleder Liv Sverresdatter Larsen.

Erfaringer fra kommuner som har ansatt sykepleiere og spesialsykepleiere ved legekontor, viser gode resultater, der pasienter med kroniske lidelser får styrket oppfølging, påpeker hun.

– Vi mener det nå trengs politiske tiltak som understøtter dette arbeidet og gir rom for en mer helhetlig og bærekraftig organisering av helsetjenestene i kommunene, noe vi savner i denne stortingsmeldingen, sier Larsen.

(NTB): USAs president Donald Trump sier han snart vil kunngjøre «stor» toll på import av farmasøytiske produkter.

Tollsatsene vil intensivere legemiddelprodusenter til å flytte driften til USA, sa Trump på et arrangement tirsdag kveld.

Tolltiltakene har ført til svært nervøs stemning på verdens børser, og det overordnede bildet viser jevnt over nedgang.

(NTB): Totalt mottok Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning (FRIPRO) 88 søknader mellom juni 2024 og februar 2025. 23 av dem nå har fått finansiering.

Blant prosjektene som finansieres, er forskning på ideologi i Russland, infertilitet og kreftrisiko og jakten på nye antibiotika.

– Ved å prioritere banebrytende forskning styrker vi kjernen i all forskningsaktivitet i Norge. Den er grunnlaget for hele verdikjeden fra faglig fornyelse til utvikling av nye næringer og fremtidig velferd, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre legg torsdag 10. april fram del II av regjeringa si førebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

I oktober 2024 la regjeringa fram stortingsmeldinga Meld. St. 5 (2024–2025) Tryggleik, fellesskap og verdigheit, som del I av førebyggings- og behandlingsreforma på rusfeltet. Då vart det samstundes varsla at lovproposisjonen som følgjer opp utgreiinga til Rushandhevingsutvalet skulle komme før påske 2025.  

Regjeringa, i tråd med Hurdalsplattforma, slår fast at all bruk av narkotika er, og skal, vere ulovleg. Dette skal også gjelde mindre mengder narkotika til eigen bruk. 

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre vil torsdag 10. april leggje fram forslaget til lovendringar som varetek forbodet mot narkotika, men samtidig bidreg til at personar med omfattande og alvorlege problem med rusmiddel først og fremst blitt møtt med god helsehjelp og oppfølging, framfor straff.

Abo Amsha (28) og Yaser Swedan (27) var henholdsvis lege og sykepleier ansatt i organisasjonen Juzoor. De ble begge drept mandag 7. april, i nærheten av helsesenteret de jobbet ved. Det skriver CARE i en pressemelding.

Amsha og Swedan hadde jobbet i Juzoor i om lag et år, med å gi helsehjelp til internt fordrevne. 

Juzoor er partner med CARE.

Amsha og Swedan ble drept bare noen uker etter at israelske soldater angrep ambulanser og drepte 15 helsearbeidere i Rafah sør på Gazastripen.  

Til sammen har over 1000 helsearbeidere blitt drept i løpet av konflikten så langt, ifølge CARE.

Pasientforløpet for langvarige og sammensatte smertetilstander ble lansert på St. Olavs hospital 7. april. Forløpet er prøvd ut med gode resultater i Trondheim, ifølge en pressemelding fra Helsedepartementet. Fra før finnes det pasientforløp for ulike kreftsykdommer, hjerneslag, helsehjelp i barnevernet og psykisk helse og rus.

Pasienter med kroniske smerter har ofte opplevd tilfeldige utrednings- og behandlingsforløp. I dag kan det ta flere år før pasienter med komplekse smerter får hjelp ved en smerteklinikk. 

Det nye forløpet innebærer direkte dialog mellom fastlege og sykehus samt samhandlingsmøter der pasienten deltar. Dette gir bedre muligheter for å fortsette tiltak der pasienten bor, og sikrer en tydelig ansvars- og oppgavefordeling. NAV kobles også på. Et tverrfaglig team fra spesialisthelsetjenesten, bestående av lege, fysioterapeut og psykolog, vil være sentrale i behandlingen.

Samtidig med lanseringen av pasientforløpet starter forskningsprosjektet PainPath ved St. Olavs, Universitetssykehuset Nord-Norge, Haukeland og Sykehuset Innlandet.

Det nasjonale pasientforløpet settes i gang i smerteklinikkene ved de resterende 15 sykehusene. Forskningsprosjektet skal gi mer kunnskap om hvilke pasientgrupper forløpet er mest nyttig for.

Nyfødtintensivavdelingen på Haukeland sykehus får Ammehjelpens begeistringspris. Vinneren kåres av Ammehjelpens jury, basert på forslag fra ammende mødre over hele landet.

Eva Lill Coyle begynte som hjelpepleier. I dag er hun videreutdannet som både barsel- og barnepleier. Colye er også leder for faggruppa barsel- og barnepleiere i Fagforbundet, og har videreutdanning som ammeveileder.

Hun forteller at de starter med å gi spedbarn som er født rundt uke 24 dråper med råmelk. Den første melka kalles råmelk. Den kommer i små menger, og inneholder mye næring.

Her er hennes beste råd til andre nyfødtintensivavdelinger:

– Begynn tidligere enn dere tror. Tilrettelegg for mye hud-til-hud, og for at barna kan smake morsmelk i munnen. Det er viktig at de får smake på det. Det er også veldig viktig for barnets tarm. Det er vi blitt mye flinkere på med årene. Sonden går rett til magen, men resten gir vi gjennom sonde, sier Coyle til Fagbladet.

– Det er veldig rørende, jeg hadde ikke forventet det selv, sier Anette Holmen Olsen til Tidens Krav. Hun trodde hun var på en tilstelning der lederen hennes skulle få pris. Men så var det Olsen selv som ble kåret til årets sykepleier i Møre og Romsdal. 

Anette Holmen Olsen jobber på medisinsk sengepost på Kristiansund sjukehus, og er avansert klinisk allmennsykepleier og tillitsvalgt. Hun får prisen fordi hun setter faget, pasientene og kollegene sine i sentrum. Og hun beskrives som innovativ, rettferdig og trygg.

(NTB): Kreft er fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge, foran hjerte- og karsykdommer. Men andelen som dør av disse sykdommene, har aldri vært lavere i nyere tid.

I 2024 døde 44.155 personer i Norge. Dette er det første året etter koronapandemien der det ikke er overdødelighet, skriver Folkehelseinstituttet (FHI).

I 2024 døde 11.263 personer av kreft. Flest av dør av lungekreft, men dødelighetsraten er omtrent som i 2023 hvor dødeligheten var den laveste siden årtusenskiftet.

Også for prostatakreft, brystkreft og livmorhalskreft er dødelighetsratene de laveste noensinne.

Det samme gjelder hjerte- og karsykdommer.

– Den positive utviklingen skyldes både at færre rammes av hjerte- og karsykdommer grunnet bedre forebygging, og stadig bedre akuttbehandling som gjør at flere som får slik sykdom overlever, sier Marianne Sørlie Strøm i FHI.

(NTB): Det har ikke vært registrert færre tilfeller av kjønnssykdommen klamydia her i landet på ti år, ifølge Folkehelseinstituttet.

I 2024 ble det meldt 23.117 tilfeller av klamydia. Dette er en nedgang på 18 prosent fra 2023 og det laveste antall meldte tilfeller siste ti år, pandemiårene inkludert, skriver FHI i en pressemelding.

Nedgangen i klamydiatilfeller vises i alle aldersgrupper – både blant kvinner og menn.

(NTB): Det ble registrert 727 selvmord i Norge i 2024, viser dødsårsaksregisteret fra Folkehelseinstituttet.

Det er så langt registrert 535 selvmord hos menn og 192 hos kvinner i 2024, ifølge tallene fra FHI.

Halvparten av de som begår selvmord, er under 47 år.

Det var 17 flere selvmord i 2024 enn året før. Selvmordsraten fortsetter å øke litt.

– Ettersom befolkningen øker over tid, må vi først og fremst se på selvmordsraten for å finne den reelle utviklingen i selvmordstallene. Ser man på raten (antall selvmord per 100.000 innbyggere) har denne ligget ganske stabilt de siste 20 årene, skriver FHI.

De foreløpige tallene for 2024 viser en selvmordsrate på 13,2, den høyeste siden årtusenskiftet, men omtrent som i 2018 (12,9) og i 2023 (13,0).

– Det betyr at trenden med svakt økende selvmordstall vi har sett de siste årene, fortsetter, sier overlege Marianne Strøm i FHI.

400 samtaler i døgnet

Kirkens SOS skriver i en pressemelding at de mottok 280.000 henvendelser fra mennesker i livskriser i 2024.

– Vi i Kirkens SOS besvarer 400 samtaler i døgnet, og mange av disse er fra selvmordsnære mennesker. 23.000 besvarte samtaler i fjor handlet om selvmordstanker. Det tok bare 24 minutter mellom hver samtale med selvmord som tema, sier fungerende generalsekretær Anicken Svela Riksfjord.

Selvmord utgjør 31 prosent av dødsfallene blant dem over 30, og totalt var det 139 selvmord i denne aldersgruppa i 2024, ifølge FHI.

Raten øker mest blant de eldre

Men den høye andelen skyldes i stor grad at unge ikke rammes like mye av dødelige sykdommer, og antallet selvmord er høyere blant folk i aldersspennene 30–49 og 50–69. Selvmordsraten har faktisk økt mest blant de eldre.

Tre av fire av dem som tar livet sitt er altså menn. For menn øker også antallet selvmord blant alle aldersgrupper over 30 år. Selvmordsraten ligger generelt høyere enn landsgjennomsnittet i Nord-Norge, Innlandet, Telemark, Vestfold og Østfold. Her er det imidlertid mange tilfeldige variasjoner, på grunn av det lave folketallet i mange fylker.

(NTB): Statsforvalteren i Agder skal undersøke hendelsen hvor et spedbarn døde like etter fødsel ved Sørlandet sykehus høsten 2023.

Tilsynet kommer etter at verken Helsetilsynet eller statsforvalteren i Agder åpnet sak etter hendelsen. Det er moren som har klaget på avgjørelsen, skriver NRK.

Fødselen ble ikke satt i gang, men moren ble bedt om å vente på at den skulle starte av seg selv. Etter hvert ble det mistanke om oksygenmangel hos barnet, og det ble utført akutt keisersnitt. Barnet ble behandlet på Ullevål sykehus, men livet sto ikke til å redde.

– Når det skjer uheldige hendelser, er dette alltid alvorlig. Vi har fokus på å lære av slike hendelser, noe vi også har gjort i denne saken, sier avdelingssjef Randi Andersen ved Kvinneklinikken på Sørlandet sykehus.

(NTB): Pasienter hos næringsdrivende fastleger har høyere forbruk av antibiotika og vanedannende legemidler og blir oftere sykmeldt enn dem med fastlege på fastlønn.

Forskjellene var betydelige, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Omtrent fire av fem fastleger i Norge er næringsdrivende. Inntjeningen gis etter antall konsultasjoner og prosedyrer, samt antall pasienter på legens pasientliste.

Rundt én av fem fastleger er kommunalt ansatte og får en fast lønn uavhengig av aktivitet eller antall pasienter. Kommunene bestemmer selv om nye fastlegehjemler skal være organisert ved fastlønn eller næringsdrift.

– Næringsdrivende fastleger tjener bedre om de har mange og korte konsultasjoner. En sentral del av fastlegens jobb er å være portvokter, altså å si nei til slike pasientønsker når det ikke er medisinsk indikasjon. Derfor var vi nysgjerrig på hypotesen om at disse insentivene svekker fastlegens portvokterrolle, sier seniorforsker i FHI, professor Arnstein Mykletun.

Resultatene støtter hypotesen, ifølge Mykletun.

– Når vi tok hensyn til pasientsammensetningen på listen, fant vi blant annet at næringsdrivende forskrev 14 prosent flere resepter med antibiotika og 42 prosent mer vanedannende legemidler, sier han.

Mykletun understreker at problemet ikke ligger hos fastlegene, men i systemet.

(NTB) Folkehelseundersøkelsen i Oslo viser store variasjoner i helse, trivsel og levekår, med et tydelig øst-vest-skille, ifølge Folkehelseinstituttet.

Undersøkelsen viser at Oslo er en god by å bo og leve i. 7 av 10 voksne vurderer egen helse som god, og de fleste opplever at det er trygt i eget nærmiljø. Samtidig viser undersøkelsen at Oslo er en by med store forskjeller og mange utfordringer, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

De med lavest utdanning og dårligst økonomi har flere helseproblemer og scorer dårligere på spørsmål om livskvalitet.

– Flere kjønns- og aldersforskjeller fremstår også som betydelige. En høyere andel kvinner rapporterer søvnproblemer og nakke- og korsryggplager, mens yngre voksne har høyere nivåer av psykiske plager enn eldre, skriver FHI.

Victoria Efremenko og Magdalena Ciuraszkiewicz jobber som sykepleiere på medisinsk avdeling på Hamar sykehus. Ved siden av har de tatt videreutdanning i kosmetisk sykepleie, og nå åpner de egen salong. Der skal de i første omgang tilby hudpleie og injeksjoner med Botox og fillers, og på sikt er målet å tilby ulike behandlinger som for eksempel å fjerne tatoveringer.

Til Hamar Arbeiderblad sier Victoria Efremenko at de går turnus og fortsetter som sykepleiere inntil videre. Men drømmen er å ha fulltidsjobber i salongen.

(NTB): Over 19 millioner kroner kom inn til innsamlingsaksjonen for forskning på barnedemens. Bak innsamlingen står familien til Syver Blindheim (13).

Familien opplyser at det gjennom Spleis, Vipps og andre kanaler har kommet inn til sammen 19.275.530 kroner søndag kveld, da det ennå var noen minutter igjen av innsamlingen.

Flere enn 50 000 givere har donert over 17 millioner kroner gjennom Spleis.

Pengene går til organisasjonen Kampen mot barnedemens. Professor Magnar Bjørås som leder forskningen for en behandling, sa til NRK tidligere at midlene gjør at de kan ansette flere og kjøpe inn nytt nødvendig utstyr.

Syver Blindheim ble kjent gjennom NRK-serien «Team Pølsa» i vinter. 13-åringen ble blind i andre klasse, og har diagnosen JNCL – en sjelden og alvorlig sykdom som påvirker nervesystemet. Sykdommen fører etter hvert både til demens og motoriske vansker.

Serien følger seks ungdommer som lever med ulike kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser. Gjengen trenes av tidligere langrennsløper Øystein «Pølsa» Pettersen.

(NTB): Over 100.000 nordmenn har privat helseforsikring, 35 prosent flere enn da Støre-regjeringen overtok makten i 2021.

Tall fra Finans Norge viser at over 100.000 hadde tegnet individuell behandlingsforsikring ved utgangen av 2024, skriver Altinget.

Antall individuelle avtaler har økt mer under Støre-regjeringen enn i løpet av de tre siste årene med Erna Solberg (H) som statsminister. Fra 2018 til 2021 var økningen på 31 prosent, ifølge Finans Norge.

Ser man på hele den siste regjeringsperioden til Solberg (2017–2021), er imidlertid økningen på hele 60 prosent.

– Jeg synes det er en bekymringsfull utvikling, men jeg kommer verken til å kritisere eller moralisere over det, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Altinget.

– For jeg mener det er et uttrykk for at folk er bekymret for om velferdsstaten stiller opp når de trenger det. Og da må vi gjøre noe med det grunnleggende problemet.

Han tror økningen innen privat helseforsikring kunne vært enda høyere hvis ikke regjeringen hadde klart å snu det han kaller fastlegekrisen.

Fortsatt står 150.000 ute fastlege, ifølge Helsedirektoratets tall fra første kvartal i år, men det er langt færre enn tidligere.

– Vi er stolte over mye av det vi har gjort, og så har vi mye ugjort. Og jeg tror det aller viktigste for å dempe etterspørselen etter private helseforsikringer, er å få ned ventetidene, sier han.

Hadsel kommune har signert avtale om Aidn som leverandør av ny elektronisk pasientjournal (EPJ). De fire kommunene Andøy, Bø, Øksnes og Lødingen er med på opsjon, opplyses det via en pressemelding. Den nye løsningen skal leveres i juni.

Aidn er en nyutviklet, skybasert EPJ-løsning utviklet av konsernet Kernel, som blant annet også står bak Dips.

Et flertall av norske kommuner planlegger for tiden utskifting av sine journalsystemer, og en håndfull leverandører konkurrerer om deres gunst.

Kvinnen skal ha stjålet vin fra en vinkartong som tilhørte en beboer ved omsorgssenteret i januar i fjor.

Hun ble oppdaget av kolleger, som reagerte på atferden hennes. Kvinnen ble målt til en promille på 2,7 klokken 16 på ettermiddagen.

– Politiet anser det som alvorlig når ansatte i helsevesenet – herunder også ved omsorgsboliger – drikker alkohol eller er påvirket på jobb, sier politiadvokat Charlotte Kirkeby Nordengen i Innlandet politidistrikt til VG.

Helsearbeideren har siden hendelsen i januar også vært involvert i en voldsepisode på et legesenter, der hun skal ha dyttet en ansatt inntil en vegg og holdt en saks opp mot vedkommende.

(NTB): Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at han har sett på nye tall som viser at færre venter i helsekø akkurat nå enn snittet under Solberg-regjeringen.

– Da Erna var statsminister var snittet som ventet i helsekø, 220.000 personer. Vi tok en kikk i tallene, og mandag denne uka er vi under det nivået på ventende som var under Erna Solbergs regjeringsperiode, sa Vestre i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte.

Han innrømmer at det fortsatt er en vei å gå.

Høyre er ikke veldig imponert over budskapet fra Vestre. 

– Nå ønsker Vestre diplom for å ta ned helsekøene på det samme nivået vi hadde under pandemien, der helsetjenesten var under hardt press. Jeg tror ikke mange pasienter er særlig imponert, sier helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.