Skip to main content

Nyhetsstudio

Forkjølet i sommervarmen? Du er ikke alene

(NTB): Hører du mye hosting rundt deg nå midt i sommerferien? Det er ikke bare deg. Forkjølelsesvirus herjer, og særlig de minste er utsatt.

Trodde du forkjølelse bare var et vinterproblem? Tro om igjen. Akkurat nå er det to typer virus som gjør livet surt for mange nordmenn, melder Folkehelseinstituttet, FHI.

Rhinovirus, eller forkjølelse, har symptomer som sår hals, heshet og hodepine. Vanligvis ingen eller moderat feber. Ukomplisert forkjølelse som varer cirka en uke. Mens symptomer på parainfluensavirus kan være fra mild forkjølelse, feber og redusert allmenntilstand til alvorlig lungebetennelse, skriver FHI. Småbarn er mest utsatt.

Hva med korona? Den holder seg rolig for tiden. Faktisk er det færre som tester positivt nå enn på samme tid i fjor. Men overlege Preben Aavitsland ved FHI advarer:

– Andel positive prøver er høyest blant eldre.

Forekomsten har stabilisert seg på seks prosent de siste tre ukene. – Vi ser rundt 110 positive prøver fra innlagte covid-19-pasienter i uke 28, en liten nedgang fra uken før, sier Aavitsland.

 


Ventilasjonskrise på det nye sykehuset i Møre og Romsdal – Vestres besøk utsatt

Onsdag formiddag ble det oppdaget vesentlig høyere luftfuktighet enn det skal være på operasjonsstuene og sterilsentralen ved SNR Hjelset, det nye sykehuset i Helse Møre og Romsdal.

Sykehuset har gått til grønn beredskap, det betyr mobilisering av ekstra ressurser. De kartlegger nå omfanget og iverksetter tiltak. Operasjoner i dag blir utsatt og akuttoperasjoner sendes til andre sykehus og fødende på fødeavdelingen selekteres, skriver sykehuset på nettsidene.

Vi kan ikke utelukke at en del fødende vil bli sendt til andre sjukehus, sier Britt Rakvåg Roald, administrerende direktør ved sykehuset.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre skulle etter planen besøke sykehuset i går ettermiddag, dette besøket ble utsatt, ifølge Helse Møre og Romsdal.

 


Mattilsynet: Vil ikke forby solkremer etter test

(NTB): Forbrukerrådet ba i juni om omsetningsforbud for fire solkremer som kom dårlig ut i en test. Mattilsynet mener imidlertid det ikke er grunnlag for forbud.

Forbrukerrådet presenterte 19. juni solkremtesten for 2025, der 29 solkremer som selges i Norge, er vurdert. I testen var det fire solkremer som ikke holdt den lovede solfaktoren (SPF) på pakningen. Dette ble Mattilsynet varslet om, med anmodning om at kremene trekkes fra markedet.

Etter rundt tre uker med vurdering og undersøkelser har Mattilsynet konkludert: kremene får stå i fred i norske butikkhyller.

Saksdokumenter NTB har fått innsyn i, viser at Mattilsynet har gått grundig til verks og sjekket testingen av de fire solkremene. Det ble testet solkrem fra ett vareparti fra hvert av produktene. Testene ble imidlertid gjort i 2024, og allerede i mars i fjor medførte testen omsetningsforbud i Spania


Vestres sykehusturné fortsetter

(NTB): Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bruker flere av sommerukene på å besøke en rekke sykehus i de forskjellige helseregionene. Torsdag er det Helse Midt-Norge i både Trondheim og Levanger som får besøk av helseministeren.

Formålet med besøkene er å høre hvordan de forskjellige helseinstitusjonene jobber for å få ned ventetidene.


«Blodomløp» ga 100 nye blodgivere

I juni arrangerte Sykehuset i Østfold «Blodomløpet», et mosjonsløp med blodgiversaken på menyen. 800 deltok i Kulåsparken i Sarpsborg. Nå har de fått 100 nye blodgivere på bare en måned.

Det er stor stas å være de første som arrangerer et slikt løp i Norge, og det var fantastisk å se alle de entusiastiske deltakerne som løp for en god sak, sier Marie Hovland, fagansvarlig bioingeniør og prosjektleder for blodomløpet, til nettstedet til sykehuset.

Løpet ble arrangert i samarbeid med Røde Kors, Sarpsborg IL og Fredrikstad IL.

Et av målene var å rekruttere yngre blodgivere.


UNN klarer likevel å tilby tidlig ultralyd

Ekstra bemanning gjør at UNN Tromsø  klarer å opprettholde tilbudet om tidlig ultralyd for gravide under 35 år. De som tidligere har fått avslag på timer i uke 29, blir nå kontaktet.

– Vi har klart å få inn en ultralydjordmor-vikar, i tillegg til at vår ultralydjordmor-student har vist seg å ha raskere framdrift enn forventet. Dermed klarer vi likevel å opprettholde tilbudet som planlagt, forklarer avdelingsleder Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken, UNN Tromsø, til nettstedet til sykehuset.


Satser på digitalt sykehus i Finnmark

Flere kommuner i Finnmark har ønsket mer lokalt helsetilbud fra Finnmarkssykehuset. Det digitale sykehuset er et svar på blant annet dette.

- Finnmarkssykehuset har i dag mange desentraliserte tilbud, men vi mener vi kan gjøre tilbudet enda bedre, slik at flere pasienter skal slippe lange reiser for en kort oppfølging. Målet vårt er å bistå i behandlingen, slik at pasientene i hele Finnmark får best mulig oppfølging lokalt, sier administrerende direktør Ole Hope på nettsidene til Finnmarkssykehuset.

Prosjektet er i støpeskjeen, så langt har de dialogmøter med tre interkommunale politiske råd i Finnmark.

- Vi styrker samarbeidet med kommunene - som vi opplever som særdeles godt på politisk nivå - ved å flytte akuttsykehusfunksjoner nærmere der folk bor, sier direktøren.


Stadig flere småbarn blir forgiftet av nikotinposer

(NTB): Nikotinposer er blitt en raskt voksende kilde til forgiftning hos barn under seks år i USA. Nikotinposene vokser i popularitet også i Norge, og særlig blant unge.

Fra 2010 til 2023 meldte amerikanske giftsentre inn 134.663 tilfeller av nikotinforgiftning hos barn under seks år, viser en studie i helsemagasinet Pediatrics.

Nesten alle hendelsene skjedde i hjemmet, og 76 prosent av barna var under to år. De kan finne på å putte i munnen alt fra sigaretter til e-sigarettvæske til snus og avvenningsprodukter med nikotininnhold.

Forskere ved Nationwide Children's Hospital i Ohio har sjekket utviklingen og hva som er farligst. Tallene viser generell nedgang i forgiftninger siden 2016, men massiv økning for nikotinposer, i takt med posenes popularitet. Fra 2020 til 2023, økte antall henvendelser angående barn som hadde spist nikotinposer med 763 prosent.

Nikotinposer fungerer som snusposer og legges mellom tannkjøtt og leppe, men inneholder ikke tobakk. Nikotinpulveret har som oftest smakstilsetning, som en tyggegummi eller pastill.

Selv små mengder nikotin kan være helseskadelig for de minste, med symptomer som kvalme, oppkast og skjelvinger. Ifølge studien inneholder posene fra 3 til 12 milligram nikotin, og de leverer mer nikotinstimulans enn en sigarett.

– Det er et produkt med høy nikotinkonsentrasjon, og det smaker godt, sier Natalie Rine, leder for Central Ohio Poison Center ved Nationwide Children's Hospital og medforfatter av studien.

Hun påpeker at når barnet putter posen i seg, er det ingen faresignaler til stede som forteller barnet at «dette er ikke bra, du bør spytte det ut».

De fleste innmeldte tilfellene i USA medførte imidlertid lite eller ingen skade. 39 barn fikk alvorlige virkninger, som pusteproblemer og anfall. To barn i ettårsalder døde etter å ha inntatt flytende nikotin, væske til e-sigaretter.

Populært blant unge

Nikotinposer kom i salg i USA i 2014. Bruken av nikotinposer er ennå lav sammenlignet med sigaretter, men øker raskt. Blant tenåringer doblet bruken seg mellom 2021 og 2024, ifølge NBC News.

Nikotinposer er ulovlig i Norge, fordi loven forbyr å innføre nye former for nikotin- og tobakksholdige produkter som ikke er godkjent. Seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier imidlertid til NTB at bruken av nikotinposer i Norge er på vei opp og vil ta over for e-sigarett eller vaping i omfang.

– Jeg tror posene er det nye nikotinproduktet som vil være dominerende, iallfall i en stund framover, sier Lund.

Ifølge Lund er i praksis halvparten av snusen som selges i Norge nikotinposer, solgt som hvit snus, der bransjen har funnet en måte å omgå forbudet på.

– De selger nikotinposer som er tilsatt litt tobakk, så den kan kalles snus og dermed være lovlig.

I tillegg kjøper nordmenn mye nikotinprodukter i Sverige, der nikotinposer er tillatt.

Flest snus-henvendelser i Norge

Helsenorge anbefaler å ringe Giftinformasjonen om man har mistanke om at et barn har fått i seg snus, både brukte og ubrukte poser.

Tall Giftinformasjonen har hentet ut for NTB, viser at den i fjor mottok 389 henvendelser om barn under fem år som hadde vært eksponert for sigaretter, e-sigarettvæske eller snus.

Hele 87 prosent av henvendelsene gjaldt snus, som er en andel på nivå med de forutgående seks årene.

Det har vært en nedgang i antall henvendelser på 20 prosent angående nikotinforgiftninger fra 2018 til 2024 i Norge. Giftinformasjonen understreker at deres henvendelsesstatistikk er en indikator og ikke en dekkende, nasjonal rapportering for forgiftninger.

– Trolig er det mange som ikke kontakter Giftinformasjonen ved slike hendelser og noen ringer direkte til helsevesenet/andre instanser. Antall henvendelser vi får, kan påvirkes av blant annet pressedekning om Giftinformasjonen, sier seniorrådgiver Stine Jevnehagen Moe ved avdeling for akutte forgiftninger.


Helseministeren på sykehusturné: Viser fram de ferskeste ventetidene

(NTB): Helseministeren besøker de neste ukene flere av sykehusene i helseregionene. Turen startet i Helse vest, der ventetiden går ned. – Vi er ikke i mål, sier han.

Samlet for Helse Vest er ventetiden for pasienter for juni på 56 dager. Det gjelder for påbegynt behandling. Tallene her viser at de ligger to dager under landsgjennomsnittet sammenlignet med tallene i juni i 2019, som er helseministerens mål.

Helseministeren sier at tallene for pasienter som er helt ferdig behandlet av sykehuset, også går nedover.

– Men det er fortsatt pasienter som venter for lenge. Så vi er ikke i mål. Ventetidsløftet er på ingen måte ferdig. Men vi ser at også de interne ventelistene utvikler seg i riktig retning, sier han.

Denne uka er det besøk til Helse Vest og Helse Midt-Norge. I ukene framover besøker han også de andre regionale helseforetakene. Nesten alle kan vise til pene ventetall for såkalt påbegynt ventetid.

Størst ventetid er det fortsatt for pasienter som skal ha øye-behandling i Helse Midt-Norge og befolkningen i Helse Nord som trenger å bli vurdert hos øre-nese-hals-behandling på sykehuset.


Helse Sør-Øst: Barn skal få bedre koordinerte helsetjenester

Tre av fire barn mottar helsehjelp minst én gang i året – enten fra fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.

– En del av barna som blir henvist til sykehus i dag, bør behandles av fastlegen, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen i en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening har nå utarbeidet veiledere for fire av de vanligste tilstandene når barn blir henvist til barnelege. Det er forstoppelse , magesmerter , hodepine og ufrivillig vannlating. For alle tilstandene er det laget tre veiledere med tilpasset innhold; én til foreldre og barn, én til fastlegen og én til barnelegen. Da får alle parter vite hva som er omforent beste praksis for utredning av disse vanlige tilstandene.

Tiltaket får ros av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt. Han mener at samarbeidet mellom foreningene kan bidra til at pasientene får gode og bedre koordinerte helsetjenester.

– Ett av våre viktigste mål framover er å redusere uønsket variasjon i kvalitet og forbruk av helsetjenester, og da er vi avhengig av et tett og faglig samarbeid mellom fastlegene og legene i spesialisthelsetjenesten, sier Rootwelt.


WHO: Vaksinasjonsraten for barn henger etter i Europa

(NTB): Barnevaksinasjoner i Europa og Sentral-Asia lå i fjor fortsatt under nivåene fra før koronapandemien, ifølge estimater fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

På verdensbasis fikk 89 prosent av barna minst én dose av trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP), og 85 prosent fullførte alle tre dosene.

Dette tilsvarer 171.000 flere barn som fikk minst én vaksine og 1 million flere barn som ble fullvaksinert i 2024, sammenlignet med 2023. WHO kaller dette et «beskjedent fremskritt i møte med økende globale utfordringer».

Men i Europa og Sentral-Asia forble den gjennomsnittlige vaksinasjonsraten for barn uendret eller falt med 1 prosent.

Dekningen varierte betydelig mellom landene i regionen i 2024, med fallende vaksinasjonsrate for første dose av vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og tredje dose av DTP-vaksinen.

Noen land har meldt om en dekningsrate på 23 prosent for første dose av MMR-vaksinen og 51 prosent for tredje dose av DTP-vaksinen.

For å oppnå flokkimmunitet og hindre utbrudd av sykdommer, trengs det en dekningsrate på 95 prosent hvert år.

I Europa ble nesten 300.000 mennesker smittet av kikhoste i 2024, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med året før, sier WHOs regiondirektør Hans Kluge.

– Samtidig ble over 125.000 smittet av meslinger i 2024, dobbelt så mange som i 2024. Dette er ikke bare tall. Det er hundretusener av familier i fortvilelse fordi barna deres er syke, noe som kunne ha vært forhindret, sier Kluge.

– Vaksiner redder liv, og når dekningen faller, sprer sykdommer seg, sier han.

Kluge oppfordrer landene til å investere i solide lokale helsesystemer, sikre at vaksiner er tilgjengelig og til å bekjempe desinformasjon.


Flere personer omkom i brann på omsorgssenter i USA

(NTB): Minst ni personer omkom og flere titall ble skadet i en brann på et omsorgshjem i Fall River i Massachusetts i USA.

Alarmen om brannen i byen Fall River gikk like før klokken 22 lokal tid søndag. Da brannvesenet ankom, ble de møtt av kraftig røyk og flammer. Menge beboere var innestengt i bygningen.

– Flere personer hang ut av vinduene og ville bli reddet, sier brannsjef Jeffrey Bacon.

– Dette er en ubegripelig tragedie for de berørte familiene og for Fall River-samfunnet, sier han.

Rundt 70 personer bor i bygningen. Flere ble reddet av brannvesenet, mens andre ble erklært døde på stedet. Ifølge lokale medier er over 30 skadet. Én person var i kritisk tilstand. Fire brannmenn ble også skadet i slukningsarbeidet, men ikke alvorlig.

Jake Wark, en talsperson for brannvesenet i Massachusetts, sier at rundt 50 brannfolk rykket ut til hendelsen i Fall River.

Byen har åpnet et midlertidig krisesenter for overlevende beboere. Årsaken til brannen er foreløpig ukjent, men politiet har startet etterforskning.

Fall River, som har rundt 94 000 innbyggere, ligger omtrent 32 kilometer sørøst for Providence i Rhode Island.


Mikroskop verdt 200.000 stjålet fra Drammen sykehus

(NTB): Et mikroskop til en verdi av 200.000 kroner er ifølge politiet stjålet fra Drammen sykehus.

Mikroskopet tilhørte ifølge politiet avdeling for klinisk patologi.

Politiet skriver at de har vært på stedet, og at saken blir anmeldt.

Tyveriet skal ha skjedd mellom 16.30 fredag og i dag klokken 8.15.


Helse er viktigere valgsak enn miljø for studentene

(NTB): Viktigheten av miljø og klima har falt blant studentene i forkant av høstens stortingsvalg. Helse- og skattesaker er det viktigste for dem.

Bare studentsaker og «annet» er mindre viktige valgsaker for studentene enn miljø, skriver Khrono.

Skatt og helse er viktigst, ifølge en undersøkelse gjennomført av Senito Research på vegne av Norsk studentorganisasjon og Khrono. Undersøkelsen ble gjennomført fra 21. mai til 16. juni, blant 1007 personer i et webpanel. Feilmarginene er mellom 1,9 og 3,1 prosentpoeng.

Valgforsker Johannes Bergh sier til Khrono at det tyder på at folk er mer opptatt av de nære tingene i politikken.

– Det er en høyrebølge blant unge velgere, som blant annet kommer til uttrykk ved at de er opptatt av skatt og personlig økonomi, mens klimasaken og miljøpolitikk er mindre viktig, sier Bergh.

Blant dem født i 2000 og senere er det økonomi som topper listene.


Helseministeren på sykehusturné

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) skal de neste tre ukene besøke sykehus over hele landet for å høre om hvordan de arbeider for å få ned ventetidene. 

Reisen starter mandag, og på første dag står Haugesund, Bergen og Voss på programmet.


Økt pågang til Mental Helse

(NTB): Forrige måned hadde Mental Helse den største mengden henvendelser hittil i år. Tendensen er ventet å fortsette ut sommeren.

– For dem som står utenfor fellesskapet og mangler nære relasjoner, kan sommerferien oppleves ekstra krevende, sier generalsekretæren Lina Berg-Heggelund i Mental Helse til TV 2.

Organisasjonen fikk 27 000 henvendelser i juni.

Kirkens SOS får over 700 henvendelser hver dag nå, og de makter kun å ta imot 60 prosent, ifølge generalsekretær Johannes Heggland i Kirkens SOS.

En grunn til den økte pågangen kan være at andre helsetilbud er reduserte eller stengte om sommeren, tror generalsekretærene.

Folkene som kontakter hjelpetelefonene, snakker stadig om ensomhet, økonomi og familieproblemer. Psykisk uhelse er det også flere som tar opp, ifølge Heggland.


Ny hetebølge i England – myndighetene advarer

(NTB): Det er utstedt farevarsler for hete for deler av England i helgen. Det er den tredje hetebølgen som rammer landet i år.

Farevarslene gjelder fra midt på dagen fredag og fram til mandag morgen, har myndighetene i England fastslått. Det gjelder for Sør-England, Øst-England og Midlands, skriver BBC.

Et gult farevarsel er også utstedt for Nord-England. Deler av landet er også ilagt vanningsforbud og -restriksjoner, og det er erklært tørke i Nordvest-England og Yorkshire.

Temperaturene er ventet å stige så høyt som 32 grader i deler av England og Wales. Fredag kan bli den varmeste dagen registrert i Wales så langt i år, dersom temperaturen overstiger 30,8 grader.


Færre smittet med norovirus på cruiseskip

(NTB): Antall norosyke passasjerer om bord på det tyske cruiseskipet Artania har sunket fra nærmere 200 passasjerer til 39.

Det sier rederiet Phoenix Reisen til NRK.

Skipet er nå i havn i Nordkapp, og kommunen ser ikke noen grunn til å ta noen ekstraordinære tiltak.

– Vi vurderer situasjon som nokså normal. Vi har hatt denne situasjonen mange ganger før, og det blir nok ikke noe annerledes denne gangen, sier kommunedirektør Idar Jensen i Nordkapp kommune til NRK.

Norovirus er et smittsomt mage- og tarmvirus som kan føre blant annet til kvalme, diaré og feber.

Cruiseskipet er 230 meter langt og har med seg rundt 1200 passasjerer.


Pasientopplysninger lå synlig i garderobevindu

(NTB): En bunke papirer med helseopplysninger om flere pasienter ved Ahus lå tilgjengelig i et vindu i en garderobe. Datatilsynet er varslet om hendelsen.

I papirene sto flere hemmelige opplysninger om 50 pasienter, blant annet fullt navn, fødselsdato og diagnoser, skriver Romerikes Blad.

Det var i mai at en bunke med papirer som inneholdt helseopplysninger ble lagt igjen i en garderobe. Sykehuset opplyser at papirene nå er makulert, men at det er uvisst hvor mange som har sett dem.

Sykehuset har varslet Datatilsynet om hendelsen.

– Ahus ser alvorlig på slike avvik og er opptatt av å sikre pasientopplysninger på best mulig måte, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

De berørte pasientene har ikke blitt orientert om hendelsen.

Avisen har tidligere omtalt at papirer med pasientopplysninger har blitt funnet på steder der de ikke skal være. Deriblant i et garasjehus og på et toalett.


Ny undersøkelse: Flertall ønsker røykeforbud i parker og på strender

Et klart flertall av befolkningen vil ha røykeforbud på offentlige strender og i parker. Hele 62 prosent støtter et forbud, ifølge en ny landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Kun 27 prosent er imot, skriver Norges Astma- og Allergiforbund i en pressemelding.

Flere europeiske land har allerede innført røykeforbud på strender og i parker, nasjonalt eller i store deler av landet. Blant dem er Frankrike, Spania, Italia, Belgia og Kroatia. Her finner vi også mange av nordmenns mest populære feriedestinasjoner.

Om undersøkelsen:
Gjennomført av Respons Analyse 3.–7. juli 2025 på oppdrag fra Norges Astma- og Allergiforbund. Utvalget består av 1215 personer, tilfeldig trukket fra Respons Analyses landsrepresentative webpanel.

Spørsmål stilt: Mener du at det burde være et forbud mot røyking på offentlige strender og parker i Norge?

 


KS-analyse: Røde tall for kommunene

(NTB) Nesten seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor, og 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, ifølge en analyse fra kommuneorganisasjonen KS.

– Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.

En ny analyse fra kommuneorganisasjonen KS avslører svake resultater i kommuneøkonomien i fjor. Økonomene i KS har gått gjennom regnskapstallene for alle norske kommuner og kartlagt deres økonomiske handlingsrom. Analysen viser at antallet kommuner i økonomisk rød kategori har doblet seg til 180 kommuner i løpet av de to siste årene. Rød kategori indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.

2024 markerte et bunnår for kommuneøkonomien, med 58 prosent av landets kommuner i underskudd.

 


Rekordstort meslingutbrudd i USA

(NTB) Det pågående meslingsbruddet i USA er det største på 30 år. Nå kan landet miste statusen som mesling-utryddet.

Så langt er det registrert 1288 tilfeller av meslinger i USA i år. Det er en kraftig økning fra 2019, da det ble rapportert om 1274 tilfeller totalt for hele året.

Utbruddet har pågått i fem måneder og har sitt utspring i lokalsamfunn i Vest-Texas der få er vaksinert. Det har siden spredt seg til en rekke delstater i Midtvesten.

Så langt er det rapportert om tre dødsfall: to barn i Texas og én voksen i New Mexico. Flere titalls mennesker er innlagt på sykehus.

Utbruddet i Texas er ett av fire store meslingutbrudd i Nord-Amerika. I Chihuahua i Mexico er det meldt om 2966 tilfeller, i Ontario i Canada 2223 tilfeller og 1230 i Alberta i Canada.


Stadig flere donerer organer: – Solide tall

(NTB) 15 flere donorer har gitt organer i år, enn i samme periode i fjor. Solide tall, skriver Stiftelsen Organdonasjon i en pressemelding.

65 donorer har gitt organer til 189 pasienter på venteliste, det første halvåret av 2025. Det viser nye tall fra Oslo universitetssykehus. I fjor var tallet 50 donorer, og de hadde hjulpet 154 pasienter, i løpet av de første seks månedene av året.

Til sammen 224 personer fikk ett eller flere livreddende organ det første halvåret av 2025.


 


Ny Barbie-dukke har diabetes

(NTB): Leketøyselskapet Mattel har lansert sin første Barbie-dukke med diabetes type 1. Målet er å fremme inkludering og empati blant barn.

– Lanseringen av en Barbie-dukke med type 1-diabetes markerer et viktig skritt i forpliktelsen vår til inkludering og representasjon, sier Krista Berger i Mattel.

– Barbie er med på å forme barns oppfatning av verden i et tidlig stadium, og ved å vise fram helsetilstander som type 1-diabetes, sørger vi for at flere barn kan se seg selv i dukkene, fortsetter hun.

Diabetes type 1 er en autoimmun tilstand der kroppen angriper og ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Diagnosen stilles ofte i barndommen, og pasientene må overvåke blodsukkernivået og ta insulin hver dag.

Den nye Barbie-dukken har en CGM – en liten enhet som kontinuerlig måler blodsukkeret – på armen. Hun har også en insulinpumpe og en telefon der hun kan overvåke blodsukkernivået gjennom en app.


Skal gjennomgå hjertebehandlingen i Midt-Norge

Pasienter behandlet for hjerteinfarkt i Midt-Norge har lik eller bedre overlevelse enn gjennomsnittet i Norge, og antall pasienter som er innlagt med hjerteinfarkt har sunket med rundt 40 prosent på ti år. 

Dette viser tall fra Norsk hjerteinfarktregister som ble offentligjort i juni i år, ifølge en pressemelding fra det regionale helseforetaket.

Helse Midt-Norge RHF vil nedsette en egen arbeidsgruppe som innen utgangen av 2025 skal vurdere kvaliteten på behandlingen av hjerteinfarkt i regionen.

Norge er helt i verdenstoppen for overlevelse etter hjerteinfarkt og resultatene fra det nasjonale kvalitetsregisteret vitner om at behandlingen som gis i Midt-Norge holder et høyt nivå, ifølge Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF.

Folkehelseinstituttet meldte i april 2025 at dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge er rekordlav. Hjerteinfarkt kan behandles med medisin som løser opp blodproppen eller med mekanisk utblokking, en metode som kalles PCI (perkutan koronar intervensjon).

 

 


Ads
Ads