Skip to main content

Nyhetsstudio

Helsetilsynet har gitt elleve leger varsel om at de kan miste retten til å jobbe i Norge

(NTB): Etter VGs avsløringer om at avskiltede leger fra utlandet har kunnet jobbe i Norge, er elleve leger nå varslet om at de kan miste denne retten.

– På sikt skal arbeidet med varsler om helsepersonell holde en mye høyere kvalitet enn det vi hittil har hatt, både med tanke på undersøkelser og oppfølging, sier direktør Sjur Lehmann i Statens helsetilsyn til VG.

Det er to uker siden at VG avslørte at minst 23 leger har rett til å jobbe i Norge selv om de er fratatt sine legeautorisasjoner i andre land etter alvorlige hendelser og vurdert som en fare for pasientsikkerheten.

Helsetilsynet tar nå en rekke grep og endrer praksis for å forbedre pasientsikkerheten. Elleve leger har fått varsel om umiddelbar suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon, skriver avisen.

Ifølge avisen er flere av legene med norsk autorisasjon dømt for alvorlig kriminalitet, som knivstikking, vold mot partner, seksuelle overgrep mot pasienter eller dokumentforfalsk. Andre leger har skrevet ut store mengder narkotiske preparater til seg selv eller nærstående, skriver avisen.

Helsetilsynet var i de fleste av sakene for lengst varslet av kolleger i utlandet, men saksbehandlingsfeil gjorde at legene kunne fortsette å jobbe.


Lystgass-rus kan gi nerveskader hos unge

(NTB): Oslo universitetssykehus har hatt flere titalls unge innlagt med nerveskader etter lystgass-misbruk. Bruk over tid kan gi varige lammelser.

– I de senere årene har vi hatt flere titall unge personer innlagt på sykehuset på grunn av nerveskader forårsaket av bruk av lystgass, sier professor Mathias Toft på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus til Aftenposten.

Bruk av lystgass over lengre tid gir skade på ryggmargen og nerver i bein og armer. Det kan gi lammelser og endret hudfølelse. Pasientene har ofte varierende grad av svakhet i beina og ustøhet. Noen har problemer med å gå og må bruke krykker.

Siden pandemien har bruken blant unge økt kraftig. På Haraldrud gjenvinningsstasjon i Oslo fikk de inn 16 tonn lystgassflasker i 2023. I år går det mot 45 tonn.

– Vi er bekymret over det som later til å være en tydelig økning i bruk av lystgass, advarer Toft.

Lystgass gir en kortvarig rus, men konsekvensene av nerveskader kan være alvorlige med varig ustøhet og gangvansker.


Inger Andresen er årets sykepleier i Troms

«Hun har gjennom mange år hatt ulike roller på intensivavdelingen, men det er først og fremst som kollega hun har satt dype spor».

Det heter det i begrunnelsen for at Inger Andresen er kåret til årets sykepleier av Norsk Sykepleierforbund i Troms.

Andresen jobber på intensivavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Hun er, ifølge begrunnelsen, selve definisjonen på en god kollega.

«Gjennom sitt medmenneskelige nærvær skaper hun samhold, hun er faglig sterk, raus, trygg og har hjertet på rett plass. Hun gjør de tøffeste dagene lettere, og hun gjør de gode dagene enda bedre.»


Pris til June Elisabeth Eikrem

June Elisabeth Eikrem er kåret til årets sykepleierleder av Norsk Sykepleierforbund i Troms.

Hun jobber i Tromsø kommune og er ifølge begrunnelsen løsningsorientert og kreativ som leder, veldig godt likt i avdelingen og en stor ressurs for kommunen.

Det pekes på at hun er en leder som støtter faglig utvikling og bygging av kompetanse, og at hun jobber hardt for at sykepleiere skal være med å utvikle fag og tjeneste.


Vil bruke 66 millioner mer på tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å bruke 617 millioner på tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede. Det er 66 millioner mer enn i 2025 og en økning på 16 prosent.

Ordningen ble opprettet i 2002 som en særreaksjon for utilregnelige psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Fagenheten ligger på St. Olavs hospital i Trondheim. 

I august i år var det så langt 49 personer som var dømt til tvungen omsorg. Seks er innlagt på sengepost på fagenheten, og 42 befant seg i eksterne tiltak.


Legeforeningen: – Sykehusene forblir i gjeldsfella

Regjeringens forslag til statsbudsjett løser ikke krisen i sykehusene, mener Legeforeningen.

– Pasienter og helsepersonell går fortsatt en krevende hverdag i møte, sier president Anne-Karin Rime i en pressemelding.

Hun peker på et investeringsetterslep på over 100 milliarder kroner, økte renter og kapasitetsutfordringer som rammer driften.

– Bevilgningene dekker ikke engang økningen i renter og avdrag på lån. Sykehusene vil fortsatt være fanget i gjeldsfella, sier Rime.

Legeforeningen ber Stortinget styrke rammene og få på plass en langtidsplan og en investeringspakke for bygg, teknologi og utstyr.

Samtidig er foreningen positiv til at kampanjen «Gjør kloke valg» får støtte over statsbudsjettet.

– Å redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger handler om både pasientsikkerhet og bedre ressursbruk, sier Rime.


Flere unge med langtidsopphold på sykehjem

Ved utgangen av 2024 hadde 76 personer mellom 18 og 49 år langtidsopphold i syke- og aldershjem. Det er to personer mer enn året før, viser tall fra Statsforvalterne.

21 av dem ønsker å flytte til et annet botilbud. For 12 personer er det laget konkrete planer, mens ni fortsatt venter på avklaring.

Også antallet barn i institusjon øker. Ved årsskiftet hadde 12 barn under 18 år permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det er 10 mer enn året før. For barna der pårørende ønsker flytting, er det utarbeidet planer for gjennomføring.


Evaluering: Norsk helseforskning holder god kvalitet, men mangler drivkraft internasjonalt

En ny evaluering fra Norges forskningsråd, kalt EVALMEDHELSE, viser at norsk medisinsk og helsefaglig forskning holder jevnt over god kvalitet, men med store variasjoner i både kvalitet og ambisjonsnivå. 

Norge skiller seg ut internasjonalt ved at 64 prosent av finansieringen kommer fra offentlig grunnfinansiering, mens både internasjonal og industrifinansiering er lav. 

Dette bidrar ifølge rapporten til mindre internasjonal deltakelse og reduserte samfunnseffekter. Rapporten anbefaler bedre koordinering av forskningsfinansieringen og sterkere koblinger mellom forskning, næringsliv og oppstartsbedrifter. Den fremhever også helseregistrenes unike potensial for internasjonal forskning.


3,5 milliarder til eldreløft – høreapparatgaranti og økt aktivitet

(NTB): Høreapparatgaranti, flere heldøgns omsorgsplasser og mer aktivitet er blant ingrediensene i eldrepolitikken i regjeringens statsbudsjett.

I forslaget til statsbudsjett for neste år settes 3,5 milliarder kroner av til de eldre. Mesteparten av støtten går til heldøgns omsorgsplasser i 2026, tilsvarende rundt 1500 plasser.

89 millioner kroner går til tilskudd i Husbanken til privatpersoner for å gjøre boliger mer tilpasset eldre. 60 millioner går til nye aktivitetstilbud for eldre, mens 38 millioner går til hørselsomsorgen.

Regjeringen gir også en høreapparatgaranti. Alle eldre som trenger det, skal få tilgang til høreapparat innen fire måneder.


Regjeringen gjør fastlege gratis for 16- og 17-åringer – øker samtidig egenandelen

(NTB): Regjeringen vil gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlege. Samtidig foreslås det å øke egenandelen fra 403 til 443 kroner.

– Vi må unngå at 16- og 17- åringene lar være å oppsøke fastlege og legevakt på grunn av økonomi. Det er viktig at ungdom oppsøker lege tidlig når symptomer oppstår, slik at de raskt kan få hjelp og starte på eventuell behandling, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det er 30 millioner kroner som settes av til dette. Regjeringen foreslår samtidig at egenandelen prisjusteres ved å øke den med 128 kroner til 3406 kroner i løpet av 2026.


Kritisk til manglende satsing på kvinnehelse i statsbudsjettet

Endometrioseforeningen er sterkt kritisk til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. De mener kvinnehelse fortsatt ikke er løftet som et tydelig satsingsområde, og at foreningen igjen står uten støtte.

– Å investere i kvinnehelse er å investere i samfunnet. Når kvinner holdes utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, når smerter ikke tas på alvor, og når forskningen fortsatt er skjev, da svikter vi som velferdsstat, sier styreleder Marte Øien i en pressemelding.

Daglig leder Elisabeth Raashold Larby peker på at foreningen fyller et tomrom i helsetjenesten, og advarer mot at frivilligheten alene må bære ansvaret for et helsetilbud som burde vært statlig.


Foreslår størst skattekutt til dem som tjener mest

(NTB): I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen stort sett lavere skatt til alle – og størst kutt for dem som tjener over 1,1 millioner kroner.

Regjeringen foreslår en rekke endringer og justeringer i skattene og avgiftene neste år. I en egen oversikt har de beregnet skattenivået for flere inntektsnivåer.

Oversikten viser at de foreslåtte endringene gir 200 kroner mer i skatt for dem som tjener mindre enn 177.600 kroner i året, mens alle andre får et skattekutt på mellom 0,1 og 0,2 prosent.

  • Bruttoinntekt på mellom 177.600 kroner og 323.800 kroner gir et skattelette på 200 kroner.
  • 323 800-494 600 kroner inntekt gir skattelette på 600 kroner.
  • 494 600-671 600 kroner inntekter gir skattelette på 800 kroner.
  • 671 600-771 800 kroner inntekt gir skattelette på 1000 kroner.
  • 771 800-906 000 kroner inntekt gir skattelette på 1200 kroner.
  • 906 000-1 167 600 kroner inntekt gir skattelette på 1400 kroner
  • 1 167 600 kroner inntekt og høyere gir et skattelette på 2000 kroner.

Oversikten tar ikke høyde for blant annet den foreslåtte økningen i bunnfradraget på formuesskatten, fordi det er vanskelig å beregne, skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett.

– Det anslås at 98 prosent av skattyterne får redusert eller uendret inntektsskatt. 85 prosent av skattyterne er anslått å få en lettelse på over 200 kroner, skriver regjeringen.


Flytter millioner fra byråkrati til pasientnær drift

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) vil kutte 300 millioner kroner i administrasjonen i helseforvaltningen. Midlene skal brukes til å styrke sykehus og pasientnære tjenester, ifølge statsbudsjettforslaget for 2026. Det skriver Dagens Medisin.

Ifølge regjeringen er målet å bruke ressursene der de gjør mest nytte – i møte med pasientene. Tiltaket er ett av flere som skal bidra til en mer effektiv helsetjeneste, i et budsjett som ellers preges av økte utgifter til forsvar og eldreomsorg.


Medier erfarer: Kutt i inntektsskatten for de fleste i forslaget til statsbudsjett

(NTB): Flere medier erfarer at det blir noen mindre kutt i inntektsskatten for de fleste i forslaget til statsbudsjett. Det dreier seg kun om noen hundrelapper, skriver E24, som hadde saken først.

Lavinntektsgruppene får rundt 200 kroner i skattelette, mens de som tjener opp mot 1 million kroner, får 1400 kroner i skattelette, erfarer de. De med inntekter under 117 600 kroner får en liten skatteskjerpelse, skriver Dagens Næringsliv.

Det gjør også TV 2 , Aftenposten og NRK. Sistnevnte skriver at det medfører et inntektstap på 4 milliarder kroner for staten. Flere medier erfarer også at det blir økning i bunnfradraget for formuesskatten fra 1,76 til 1,9 millioner kroner.


Leger Uten Grenser stenger akuttklinikk i Haiti

(NTB): Leger Uten Grenser sier den omfattende volden i Haiti gjør at de stenger en akuttklinikk organisasjonen har drevet i hovedstaden Port-au-Prince.

Klinikken, som ligger i nærheten av en skole og flere departementer, har vært ute av drift siden mars. Nå opplyser Leger Uten Grenser (MSF) at den blir stengt på ubestemt tid etter at voldelige sammenstøt i området truer sikkerheten til ansatte og pasienter.

Under evakueringen av klinikken ble biler som var tydelig merket, utsatt for målrettede angrep og beskutt 15 ganger, opplyser MSF.


Etterforsker dødsfall etter fall på 25 centimeter

En pasient døde ved Sørlandet sykehus tidligere i år etter å ha blitt alvorlig skadet i et fall hjemme, skriver Fædrelandsvennen. 

Nå åpner Statsforvalteren i Agder tilsynssak for å undersøke om pasienten fikk god nok helsehjelp. Den aktuelle kommunen uttaler at den samarbeider med tilsynsmyndighetene, men vil ikke kommentere saken ytterligere før undersøkelsen er ferdig.

Pasienten falt fra 25 centimeter, ble bevisstløs, fikk hjertestans og døde, ifølge dokumentene fra Statsforvalteren i Agder, som Fædrelandsvennen siterer fra.


31 000 helsearbeidere i streik i USA

Over 31 000 sykepleiere og andre ansatte i helsesektoren ved Kaiser Permanente gikk tirsdag ut i streik. De krever høyere lønn og bedre bemanning ved selskapets helseinstitusjoner i California, Hawaii og Oregon.

Dette er den største streiken i fagforeningen United Nurses Associations of California/Union of Health Care Professionals' 50-årige historie. Den kan vokse til å omfatte 46 000 ansatte.

Streikende sier lønningene har sakket akterut i forhold til inflasjonen, og at det er for få ansatte til å møte pasientbehovet. De krever 25 prosent lønnsøkning over fire år, mens Kaiser Permanente tilbyr 21,5 prosent. Selskapet hevder deres ansatte i snitt tjener 16 prosent mer enn sammenliknbare grupper, og at et høyere lønnsoppgjør vil føre til økte kostnader for kundene.

Under streiken vil helsesentre og sykehus holde åpent, men noen fysiske konsultasjoner blir gjort digitalt, og enkelte planlagte operasjoner blir utsatt.

Kaiser Permanente er et av USAs største ideelle helseforetak, med 12,6 millioner medlemmer, 600 klinikker og 40 sykehus. Selskapet har hovedkontor i Oakland, California.


Stor folkehelseundersøkelse på vei: 100 000 innbyggere blir spurt

(NTB): Innbyggere i hele landet får en melding på mobilen i disse dager. Folkehelseinstituttet (FHI) trenger svar til den store nasjonale folkehelseundersøkelsen.

De som blir utvalgt til undersøkelsen, får spørsmål blant annet om fysisk og psykisk helse, søvn og levevaner.

– Svarene fra de inviterte vil gi oss bedre kunnskap om befolkningens helse og levevane og vil bli brukt til å forbedre folkehelsen. Forskningen på disse svarene er en viktig del av arbeidet vårt, sier direktør Guri Rørtveit i Folkehelseinstituttet.

Målet er å gjennomføre undersøkelsen årlig. Dermed kan instituttet følge trender og se endringer tidlig, og man kan sammenligne fylker og befolkningsgrupper. Samtidig kan man vurdere effekten av større tiltak og store hendelser.

– Det kan være store hendelser, som en pandemi. Det gjør prioriteringene mer treffsikre og lettere å etterprøve, sier avdelingsdirektør Øystein Vedaa, som er prosjektleder for undersøkelsen i Folkehelseinstituttet.

Det finnes i dag mye god data om bruk av helsetjenester, medisinbruk og diagnoser. Det er også gjort store regionale undersøkelser. Likevel mangler landsdekkende sammenlignbare data om helse, levevaner og trivsel i befolkningen.

Håpet er at man i undersøkelsen også når innvandrergruppene. Derfor er undersøkelsen på flere språk for å nå dem som ikke behersker norsk så godt.

Folkehelseinstituttet skal sende SMS til 100 000 tilfeldig utvalgte personer over 18 år i hele Norge til å delta i den nasjonale folkehelseundersøkelsen.


WHO-ansatte ble angrepet i Ukraina

(NTB): En gruppe ansatte fra Verdens helseorganisasjon (WHO) var blant dem som var med i FN-kolonnen som ble angrepet i Ukraina tirsdag, opplyser WHO-direktøren.

De WHO-ansatte er trygge og klarte å levere medisinsk utstyr til byen Bilozerka til tross for angrepet, skriver WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus på X.

To kjøretøyer tilhørende Verdens matvareprogram ble skadet i angrepet, ifølge Tedros.

– Det kan ikke gjentas høyt nok og ofte nok at humanitære arbeidere ikke er et mål, skriver han.

Angrepet skjedde i Kherson-regionen sør i landet tirsdag. Norge, Ukraina og FN har fordømt angrepet.


Oslo kommune inngår legevikaravtale for 78 millioner

LegeLeasing Norge AS og Nordvik har vunnet en anbudskonkurranse om å levere legevikarer til Oslo kommune. Tolv selskaper deltok i konkurransen.

Avtalen har en verdi på 78 millioner kroner og kan forlenges med to år. LegeLeasing er registrert i Oslo, mens Nordvik holder til i Godvik i Vestland. Begge selskapene skal levere leger ved behov, blant annet ved sykdom, ferieavvikling eller ekstraordinære situasjoner.

Pris ble vektet 60 prosent og kvalitet 40 prosent i tildelingen.


Bent-Åge Rolandsen er ny sjefslege i Forsvarets sanitet

Kirurgen fra Trondheim går inn i en nyopprettet stilling i Forsvarets sanitets stab.

– I en tid der vi videreutvikler Forsvaret og totalforsvaret for å møte kravene ved storskala krigsoperasjoner, er jeg svært glad for å få ham med på laget. Hans kompetanse og bakgrunn vil være svært viktig for Forsvarets sanitet fremover, sier brigader Petter Iversen, sjef for Forsvarets sanitet, i en pressemelding.

Rolandsen er spesialist i gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi og generell kirurgi, og har stabsskolen fra Forsvarets høgskole. Han har blant annet vært overlege og avdelingssjef for Regionalt traumesenter ved St. Olavs hospital.


Tone Trøen er ute av helse- og omsorgskomiteen

«Tar fatt på nye og viktige oppgaver i Stortinget», skriver Tone Wilhelmsen Trøen på LinkedIn.

I fire år har sykepleieren og politikeren sittet i Stortingets helse- og omsorgskomité, og vært Høyres helsepolitiske talsperson. Nå bytter hun til familie- og kulturkomiteen og skal lede Høyres arbeid der.

«Familie- og kulturkomiteen har et bredt ansvarsområde med alt fra familiepolitikk og barnevern til idrett, frivillighet, likestilling, tros- og livssynspolitikk, kunst, kultur og mediepolitikk. Politikk som griper rett inn i hverdagen til folk», skriver hun.

Trøen trekker frem tre områder som særlig motiverer henne til innsats: Barnevern, idrett og frivillighet, og mediepolitikk.

Erlend Svardal Bøe tar over rollen som leder for Høyres arbeid i helse- og omsorgskomiteen.


Vil ta i bruk Alzheimer-blodprøve på Ahus fra november

Blodprøven vil avsløre om det er høy eller lav sannsynlighet for at en pasient med kognitiv svikt har Alzheimers sykdom, forteller Ingrid Marie Hardang til Bioingeniøren.

Hardang er overlege ved Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi på Ahus. Der har de analysert Alzheimer-prøver i spinalvæske i over 20 år.

Den nye blodbaserte analysen vil, ifølge fagbladet, i første omgang bli et tilbud på Ahus. Men i løpet av et par år tror Inger Marie Hardang den vil bli tilbudt ved flere norske sykehus.

Det er kun pasienter med kognitiv svikt og merkbar dårligere hukommelse som får ta blodprøven.


Linn Marit Granstøl har åpnet fotpleieklinikk

– Noen rolige perioder har det vært, men det er nok veldig normalt når man starter opp for seg selv. Jeg synes at alt har gått veldig fort, forteller sykepleier Linn Marit Granstøl til Kragerø Blad Vestmar.

For en måned siden startet hun fotpleieklinikk i Sannidal.

Hun kombinerer jobb i klinikken med å jobbe som vikar i hjemmesykepleien. Men målet er å jobbe full tid i fotpleieklinikken og å ta videreutdanning så hun kan tilby medisinske behandlinger.


En av fire kvinner gikk glipp av seksukerskontrollen

En ny studie viser at mer enn hver fjerde barselkvinne gikk glipp av postpartum-kontrollen. Det skriver Dagens Medisin.

Postpartum-kontrollen er en gratis kontroll fire til seks uker etter fødsel hos jordmor eller fastlege.

– Barselkontrollen er en kjempeviktig del av barselomsorgen for mor. Der får man både snakket om hvordan det gikk med fødselen, fysisk og mental helse, amming og hvilken oppfølging mor trenger når det gjelder egen helse, sier førsteforfatter Christine Agdestein til Dagens Medisin.

Studien er publisert i BMC Primary Care.


Ads
Ads