Nyhetsstudio

(NTB): Nesten alle som har en master, er i relevant jobb etter seks år. Økonomiutdannede har best jobbutsikter, men helse- og sosialfag har størst bruk for masteren.

Det viser en undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). 97 prosent av de som tok en masterutdanning i 2018 og 2019, er i jobb seks til sju år etter, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Dette er gode nyheter, som tydelig bekrefter det vi vet fra andre undersøkelser: Å ta høyere utdanning i Norge gir deg veldig gode muligheter i arbeidslivet. Vi utdanner kandidater som samfunnet har behov for, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Undersøkelsen viser også at ni av ti er fornøyde med utdanningen de tok. To av tre opplever at jobbmulighetene har vært som forventet eller bedre.

Det er økonomi og administrativ utdannede som er mest fornøyde i jobben etter masteren.

Samtidig er det de som har tatt master innen en profesjonsutdanning, som er mest relevante i jobb. Dette er jobber som pedagogikk, helse- og sosialfag.

Tidligere har nyutdannede innenfor realfag og humaniora strevd mest med overgangen mellom studier og arbeid. Nå viser tallene at de fleste er i relevant jobb etter et par år.

(NTB): Blant palestinerne som ble løslatt fra israelsk fangenskap mandag, var det minst 55 helsearbeidere.

Sju leger, 24 sykepleiere og to ambulansearbeidere ble løslatt i mandagens fangeutveksling, ifølge organisasjonen Healthcare Workers Watch.

44 av de 55 helsearbeiderne som ble løslatt, ble tatt til fange av israelske soldater mens de jobbet på sykehus i Gaza, viser oversikten.

115 andre palestinske helsearbeidere fra Gazastripen sitter fortsatt i israelsk fangenskap, ifølge Healthcare Workers Watch.

Ifølge palestinske helsemyndigheter er rundt 1700 helsearbeidere drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, viser en oversikt gjengitt av FN.

(NTB): Bekymringer, stress og sinne har økt i verden de siste ti årene, ifølge en internasjonal rapport som ble lagt frem mandag.

Nesten fire av ti voksne svarte i en undersøkelse at de følt stor bekymring eller alvorlig stress dagen før. Over 145 000 personer fra 15 år og oppover i 144 land og regioner har deltatt i Gallup Institutes undersøkelse om verdens emosjonelle helse.

I 2024 svarte 39 prosent av voksne verden over at de hadde hatt mange bekymringer dagen før, og 37 prosent opplyste om stress. Dette tallet var spesielt høyt i konfliktrammede land.

Selv om bekymringsnivået gikk noe ned i 2024 til nivået før pandemien, lå det 5 prosentpoeng høyere enn i 2014.

Andelen som rapporterte om fysisk smerte, gikk opp 2 prosentpoeng fra året før til 32 prosent. Tristhet og sinne lå uendret på henholdsvis 25 og 22 prosent.

På verdensbasis er det flere kvinner enn menn som rapporterer om tristhet, bekymringer og fysisk smerte.

Positive følelser er imidlertid utbredt, tross stress og bekymringer. Nesten ni av ti – 88 prosent – sier de hadde blitt behandlet med respekt dagen før de svarte på undersøkelsen: Det er en økning på 3 prosentpoeng fra 2023.

Andre positive følelser holdt seg stabilt, og 73 prosent sier de hadde ledd eller smilt mye. Like mange sa at de følte lykke.

52 prosent – altså litt over halvparten – sier at de hadde lært noe nytt eller gjort noe interessant den foregående dagen. Det er litt færre enn i 2023, men fortsatt høyere enn i 2014.

Studien skal presenteres på et globalt helsetoppmøte i Berlin, som samler tusenvis av politikere, økonomer og representanter for næringsliv og sivilsamfunn. Målet er å skape mer velvære for alle.

(NTB): Over 150 skoleelever i amerikanske South Carolina er bedt om å gå i karantene i 21 dager etter å ha vært utsatt for risiko for meslingsmitte, melder BBC.

De aktuelle barna er ikke vaksinert og er derfor bedt om å ikke komme på skolen i den perioden der det er fare for at de kan smitte medelever og ansatte ved skolen.

South Carolina er en av flere delstater der det har vært en økning i registrerte meslingsmittede den siste tiden. I New Mexico og Texas er flere hundre bekreftet smittet, og tre personer har dødd med sykdommen.

Hittil i år er det registrert 1563 tilfeller av meslingsmitte i USA. Det er fem ganger som mange som i hele fjor og det høyeste tallet på mer enn 30 år, ifølge tall fra smittevernmyndigheten CDC (Centers for Disease Control and Prevention).

(NTB): Hver sjette bakterieinfeksjon som er undersøkt ved laboratorium, skyldes patogener som er antibiotikaresistente, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika raskt, og WHO har for første gang tallfestet problemet. De har samlet omfattende data fra mer enn 100 land om 22 ulike typer antibiotika som er vanlig å bruke til behandling av urinveisinfeksjoner, infeksjoner i blodet og fordøyelsessystemet – og gonoré.

Den seneste tilgjengelige statistikken er fra 2023.

Av 7,7 millioner mennesker som døde av bakterieinfeksjoner i 2021, kunne rundt 1,1 millioner direkte knyttes til antibiotikaresistens, ifølge WHOs data.

Motstandsdyktigheten økte i mer enn 40 prosent av tilfellene mellom 2018 og 2023.

– Antimikrobiell motstandsdyktighet er omfattende og er en trussel mot den moderne medisinens fremtid, sier Yvan Hutin, som er avdelingsdirektør i WHO.

Ved å vaske hender med såpe, bruke håndsprit og vaksinere seg kan folk redusere risikoen for infeksjoner. Folk må heller ikke alltid forvente å bli behandlet med antibiotika dersom det ikke er nødvendig, råder WHO.

(NTB) Hittil i år har Rikshospitalet utført 200 nyretransplantasjoner. Det er det høyeste antallet siden 2017. Men ventelisten er fortsatt lang.

Til sammenlikning ble det utført 175 nyretransplantasjoner ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet frem til tredje kvartal i fjor. Nyretransplantasjoner utgjør den klart største andelen organtransplantasjoner, fulgt av lever-, lunge- og hjertetransplantasjoner.

Styreleder Nikolai Raabye Haugen i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), er tilfreds med oppgangen.

– Det er veldig fint at hele 200 mennesker har fått livet i gave i form av en nyretransplantasjon. Vi må åtte år tilbake for å se like gode tall, sier Haugen i en pressemelding fra LNT. Han er likevel urolig for at ventelisten for de som trenger ny nyre nå teller 530 personer.

(NTB): Nordmenn blir stadig eldre, men ikke alle de ekstra leveårene er friske år, ifølge FHI. Kreft, hjertesykdommer og psykiske lidelser er blant gjengangerne.

Levealderen øker raskere enn friske leveår, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Nye tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet viser at det er store forskjeller i hvilke sykdommer som gir tap av friske leveår.

Blant de over 70 år skyldes over halvparten av sykdomsbyrden hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer.
Sykdomsbyrden i Norge, målt i antall tapte friske leveår, har siden 2010 økt med 11 prosent. Økningen skyldes at vi har blitt en større og eldre befolkning, der aldring har bidratt mest, ifølge FHI.

(NTB) Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) vil endre loven for å gjøre det lettere å låse dørene ved enkelte barnevernsinstitusjoner. Sammen med tidligere minister Kjersti Toppe (Sp) foreslår hun nye lovhjemler som åpner for såkalte forsterkede institusjoner.

– Vi må gjøre mer for å beskytte disse barna – og samfunnet mot en utvikling vi ikke kan akseptere, sier Vågslid i en e-post til NTB.

Forslaget kommer samtidig som Oslo-byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) kaller inn til ekstraordinært møte i politirådet, etter flere alvorlige hendelser med mindreårige den siste tiden.

Toppe mener barnevernet må kunne håndtere barn som begår alvorlig kriminalitet bedre enn i dag. – Barnevernsinstitusjoner må være så åpne som mulig, så lukket som nødvendig, sier hun.

Storberget-utvalget har tidligere anbefalt å opprette noen få institusjoner med særskilt tilrettelegging og tett oppfølging av ungdommene.

(NTB): Høyre vil at RS-vaksinen skal inn i vaksinasjonsprogrammet. Partiet påpeker blant annet at Norge er ett av få land i Europa som ikke har forebyggende strategier mot RS-virusinfeksjon.

Nå krever partiet at helseministeren kommer til Stortinget for å redegjøre for hva regjeringen vil gjøre.

– Jeg er lei av regjeringens «vente og se»-holdning i flere helsesaker. Vi må snu opp ned på helsetjenesten og satse mer på forebyggende tiltak, skriver Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe i en e-post til NTB.

RS-viruset (respiratorisk-syncytialt virus) er et smittsomt luftveisvirus som er en viktig årsak til luftveisinfeksjoner hos spedbarn og småbarn.

Høyre er ikke alene om å ønske vaksine mot lungeviruset. Nylig kom flere barnelegeforeninger med det samme kravet i et åpent brev til helseministeren.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) Telemark inviterer medlemmer til å se filmen Kveldsvakt på Filmsenteret Charlie i Porsgrunn. Det er 291 plasser, og visningen vil skje fra klokken 17 til 19. Her er det førstemann til mølla som gjelder. Les mer om visningen her.

(NTB) Forsvaret skal ikke bruke pepperspray til treningsformål inntil videre. Det skal også vurdere å stanse bruken permanent.

Dette skjer på grunn av rapporter om skader som kan knyttes til eksponering for pepperspray, skriver Forsvarets Forum.

– For å unngå fremtidige, potensielle skader på Forsvarets personell, bestemte vi oss for å stanse eksponering i forbindelse med opplæring, sier militærpolitiets sjef Stian Dale.

Han legger til at skadeomfanget er relativt lite sammenliknet med hvor mange tusen soldater som har blitt eksponert for pepperspray i utdanningssammenheng. Sjef Terje Raknerud for Forsvarets militærpolitiskole sier det ikke er utelukket å stanse bruken permanent.

– Først blir man litt lammet og forvirret, så begynner tankekjøret. Død og liv, og alt som kan skje, sier Kristi Furubotn til RA Stavanger.

Hun er anestesi- og operasjonssykepleier og har skrevet flere bøker. Nå er hun aktuell med romanen Glassmaneter, der hun skriver om Alva, som får livmorhalskreft. Karakteren er bygget på det Furubotn selv har opplevd.

– Som pasient fikk jeg en helt annen innsikt. Det var en heftig beskjed å få. Plutselig lå jeg der og tenkte over liv og død. Jeg var veldig redd, forteller hun til avisen.

– Det er ikke sykehuset som skal definere omsorgstilbudet etter et sykehusopphold – det er kommunen, og da må vi være mye mer til stede. Det sier Baard Brekke Haugen, helse- og omsorgssjef i Harstad kommune, til avisen iHarstad.

Kommunen skal være derfor gå inn i det de kaller sykehusteam med UNN Harstad. 

Dette er for å bidra til at pasientene får riktige tilbud når de skrives ut fra sykehuset. 

– Harstad kommune har ikke vært gode nok til å løse utfordringene med utskrivningsklare pasienter ved UNN, sier Haugen.

Glenn-Helge Hattmann, samhandlingssjef ved UNN, mener sykehusteam er et positivt initiativ.

– Vi vet at tidlig involvering fra kommunen bidrar til at pasientene raskere får et godt og riktig tilbud. Denne teammodellen brukes allerede flere steder, med gode erfaringer, sier han til iHarstad.

(NTB) Finnmarks 75 000 innbyggere blir stående uten sjelesorg på sykehuset framover. Prestetjenesten er sagt opp av Finnmarkssykehuset.

– Ja, Finnmarkssykehuset har sagt opp prestetjenesten ved klinikk Hammerfest og klinikk Kirkenes. Jeg sitter ikke med noen detaljer foreløpig. Vi følger lovverket, og vi legger til rette for utøvelse av tro og livssyn, sier kommunikasjonssjef Eirik Palm overfor iFinnmark.

Oppsigelsen er på seks måneder. Sykehusprest Karen Lorentzen sier hun ikke har fått noen beskjed om oppsigelsen, og sier at Finnmarkssykehuset nå blir stående som eneste sykehus uten prestetjeneste.

Prestetjenesten er ikke lovpålagt, men anbefales sterkt av Senter for medisinsk etikk.

Regjeringen har satt i gang utprøving av en kommunal nettlegetjeneste for å gi innbyggere mer fleksible og tilgjengelige allmennlegetjenester. Utprøvingen skal i første omgang skje i inntil 20 kommuner, og nå er sju nye kommuner klare for deltakelse, skriver regjeringen i en pressemelding.

Fra før er det bestemt at kommunene Kristiansand, Oslo og Arendal skal prøve ut ordningen. Kristiansand kommune startet opp tjenesten allerede i sommer.

Nå er det klart at flere av kommunene Arendal har legevaktsamarbeid med, også skal prøve ut kommunal nettlege. Dette er kommunene Tvedestrand, Risør, Froland, Gjerstad, Åmli, Vegårshei og Grimstad.

Åtte stipendiater startet denne uken på VIDs nye doktorgradsprogram i helsevitenskap.

I vår ble det klart at VID får sitt tredje doktorgradsprogram. Programmet skal gi ny kunnskap om helsefremming, sykdomsforebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg og lindring.

Oppstarten ble markert med kake og hilsener denne uken.

– Dette er en historisk dag for VID, sa fungerende senterleder og prodekan for forskning, Karen Synne Groven, ifølge VIDs hjemmeside.

Nina Therese Hovland begynte som sykepleier og diabetessykepleier, før hun gikk over til legemiddelindustrien. Nå blir hun General Manager for Novo Nordisk Norge.

Hun forlater jobben som toppsjef for Novo Nordisk i Irland.

På LinkedIn skriver hun at hun er beæret over tilliten.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, tjener 2 965 000 etter lønnsøkning. Det er likevel ikke han som tjener mest i helseforetaket, ifølge en gjennomgang Altinget har gjort.

Altinget har fått innsyn i den totale lønnen til hver enkelt overlege i Helse Sør-Øst i 2024, og skriver at 13 overleger hadde utbetalt mer enn deres direktør det året.

10 av de 13 overlegene tjente over tre millioner kroner hver. Av dem jobbet åtte på Oslo universitetssykehus, mens én var ansatt på Ahus og én på Sykehuset Telemark, skriver Altinget.

Styreleder i Helse Sør-Øst, Stein Gjedrem, sier til avisen at han mener foretaket har en riktig lønnssstruktur.

– Det er ikke et problem at du har et fåtall som tjener noe mer, som kan være knyttet til ekstraordinær overtid for eksempel, sier han.

For første gang på 30 år får Rakkestad ny kommunedirektør, skriver Rakkestad Avis.

Den nye direktøren er Tove Kreppen Jørgensen, sykepleier med bred ledererfaring. Hun kommer fra jobb som administrerende direktør for Diakonhjemmet omsorg.

Hun blir Rakkestads første kvinnelige kommunedirektør. Overfor Rakkestad Avis vil hun ikke legge stor vekt på dette, med innrømmer med et smil:

– Men jeg syns jo det er litt stas også.

Sykepleier og stortingsrepresentant Kathy Lie fra SV har fått plass i helse- og omsorgskomiteen. Det er hun svært fornøyd med, ifølge Lierposten.

– Det passer jo fint med min bakgrunn som sykepleier og tidligere tillitsvalgt i sykepleierforbundet. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på dette viktige arbeidet for alle som jobber innenfor helse og viktigst av alt for pasientene som helsevesenet faktisk er til for, sier hun til avisen.

Lie satt i forrige stortingsperiode i familie- og kulturkomiteen.

Ifølge en ny studie fra Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer én av tre leger og sykepleiere i Europa om symptomer på depresjon eller angst, melder nyhetsbyrået AFP.

• Depresjonsnivået hos helsepersonell er fem ganger høyere enn i den generelle befolkningen i Europa.
• Mer enn én av ti helsearbeidere har vurdert å ta sitt eget liv eller å skade seg selv.
• Høyere risiko er knyttet til arbeidsrelatert vold, lange og uregelmessige arbeidstider, samt skiftarbeid.
• Blant landene med de høyeste forekomstene er Latvia og Polen, hvor nesten halvparten av helsepersonellet er berørt.
• De med lavest rapportert forekomst er Danmark og Island, med ca. 15 prosent rammet.

(NTB) FACT Team Gamle Oslo får Åpenhetsprisen for å gi et innblikk i hvordan vårt psykiske helsevern har utviklet seg, sier landslederen i Mental Helse.

– I år ønsker juryen å rette søkelyset mot hvordan psykisk helsevern faktisk fungerer. Det finnes både gode og mindre gode eksempler på hva som skjer med pasienter som er i behandling, står det i begrunnelsen fra Mental Helse.

FACT Team Gamle Oslo var med i NRK-serien Brennpunkts dokumentarserie «PSYK».

– Det er en ære og glede å motta Åpenhetsprisen. Vi er stolte over prisen og at vi har blitt lagt merke til. Da vi ble spurt om å bli med på dokumentaren, svarte vi ja fordi saken er så viktig, sier et samlet FACT Team Gamle Oslo i en pressemelding. De mottar en pengepremie på 10 000 kroner. Den skal ifølge FACT Team Gamle Oslo gå til Kirkens Bymisjon.

Ida Kathrine Gravensteen, også kjent som Ida rettsmedisiner, har fått bistilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

«Jeg har jo undervist som vikar de siste tre årene, men nå er det altså helt på ekte – med mer tid til både undervisning og forskning», skriver hun på Instagram.

Hun skal fortsatt jobbe som rettsmedisiner, presiserer hun.

Et barn fikk feil vaksine på tremånederskontrollen i Hå kommune i Rogaland. 

Stine Horst Haugseng, leder for helsestasjonstjenesten i kommunen ønsker ikke å si hvilken vaksine det gjelder til Jærbladet som skriver om saken. 

– Vi følger opp både de involverte og ansatte for å se etter forbedringspotensial, sier hun til lokalavisen.

Vaksinene som gis ved tremånederskontrollen er andre dose av vaksinen mot rotavirus. Den gis i munnen og smaker søtt. Så er det et stikk i låret med en seks-i-ett-vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B. Det andre låret får et stikk med vaksine mot pneumokokk-sykdom, ifølge Helse Norge.

Unge og kvinner skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at flere kjenner på vanskelige følelser, viser en undersøkelse fra Opinion. Samtidig er det menn som topper selvmordsstatistikken, oppsøker sjeldnere helsehjelp og tyr til grubling og alkohol.

Mange nordmenn oppgir at de er slitne og at hverdagen føles overveldende. Totalt i befolkningen svarer nesten 1 av 5 at de ofte føler seg overveldet. Dobbelt så mange kvinner (25%) som menn (12%) føler ofte på dette. 2 av 5 nordmenn (39 prosent) oppgir at de ofte føler seg trøtte og tomme for energi. Blant kvinner svarer nesten halvparten (47%) at de ofte er tomme for energi mot 31 prosent blant menn.

25 prosent av nordmenn oppgir at de ofte har problemer med å sove. Også her er andelen større blant kvinner (31%) enn menn (20%).