Nyhetsstudio

Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Godthaab Helse og Rehabilitering på Bærums Verk ikke får ny avtale etter anbudsrunden for spesialisert rehabilitering. Dermed utløper kontrakten 30. juni 2026, det melder Budstikka.

– For Godthaab ble dette mottatt med sorg, vantro og sjokk, sier administrerende direktør Lillanna Lindeman Engzelius til Budstikka.

Helse Sør-Øst opplyser at 17 institusjoner har fått ny avtale, og at tildelingen er gjort etter en «grundig vurdering» av pris og kvalitet. – Vi har gjort en grundig vurdering av alle innsendte tilbud, skriver konserndirektør Mona Stensby.

Godthaab, som har hjulpet over 120 000 pasienter siden 1925, har rundt 60 ansatte. Engzelius sier institusjonen nå vil fokusere på å ivareta ansatte og pasienter – og vurdere om tildelingen er i tråd med regelverket.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) Nordland retter kraftig kritikk mot UNNs statusrapport om PCI-beredskap i Helse Nord, skriver Avisa Nordland.

– Rapportens konklusjoner sløres av et tallgrunnlag som bevisst eller ubevisst skjuler forskjellene mellom de ulike delene av landsdelen, skriver organisasjonen i et innlegg.

LHL mener rapporten gir et skjønnmalt bilde og mangler svar på sentrale spørsmål, som hvor mange pasienter som får varig funksjonstap eller dør på grunn av lang transporttid.

– Når slike spørsmål ikke er besvart, eller ikke engang reist, mister rapporten sin verdi som beslutningsgrunnlag, heter det i uttalelsen.

Foreningen ber Helse Nord og departementet sørge for en uavhengig vurdering før beslutninger tas, og understreker at «pasientene fortjener en reell mulighet til å overleve med hjertet intakt».

Unicare Steffensrud får ikke ny avtale med Helse Sør-Øst og må stanse driften fra 1. juli neste år, skriver Oppland Arbeiderblad.

Helse Sør-Øst sa opp avtalene med flere private rehabiliteringsinstitusjoner allerede i desember 2023. Tirsdag ble det klart at Steffensrud på Ihle ikke får forlengelse.

– Vi har ikke mulighet til å sikre oss videre drift uten avtalen med Helse Sør-Øst, sier daglig leder Lise Lotte Sundbakken og konsernsjef Knut Øversjøen i Unicare.

Nesten 100 ansatte mister dermed jobben når avtalen utløper. Steffensrud har gitt rehabilitering til pasienter med blant annet hjerneslag, kreft, nevrologiske sykdommer og bruddskader.

Helse Sør-Øst viser til at fagfeltet har utviklet seg mot mer dagbehandling og digital oppfølging, og at døgnplasser i større grad samles ved sykehusene.

– Pasienter med behov for døgnbehandling vil fremdeles få et tilbud, sier konserndirektør Mona Stensby i Helse Sør-Øst.

Helse Sørøst-direktør Terje Rootwelt nærmer seg tre millioner kroner i årslønn, men styret vil ikke si hvem de sammenligner seg med, skriver Drammens Tidende.

Etter en lønnsøkning på 4,4 prosent tjener administrerende direktør i Helse Sørøst, Terje Rootwelt, nå 2,97 millioner kroner i året. Med neste års justering vil han passere tre millioner.

Styret, ledet av Svein Gjedrem, sier lønnsnivået bygger på sammenligning med overlegelønninger i sykehusene, men nekter å svare på hvilke virksomheter de måler seg mot.

Statens lønnstak på 2,1 millioner gjelder ikke helseforetakene, som er egne rettssubjekter utenfor statsforvaltningen.

Debatten om lederlønninger i helsevesenet har blusset opp etter flere saker der direktører tjener langt mer enn statsråder. Helseminister Jan Christian Vestre sier han forstår at mange reagerer og varsler at regjeringen vil se nærmere på lederlønningene.

Ett av tre akuttsykehus i Norge mangler leger med spesialisering i eldreomsorg, viser en ny kartlegging fra NTB.

Totalt har landets sykehus 173 geriatere. Ved 18 av 53 akuttsykehus jobber det ingen slike spesialister, og flere mindre sykehus har bare én. De fleste geriaterne arbeider ved store universitetssykehus.

– Når det ikke er tilstrekkelig med geriatrisk kompetanse, går det utover kvaliteten på behandlingen, sier Håkon Ihle-Hansen, leder i Norsk forening for geriatri.

Han frykter at helsevesenet står dårlig rustet til å møte den voksende eldrebefolkningen. Innen 2050 vil én av fem nordmenn være over 70 år, ifølge SSB.

Statssekretær Ellen Rønning Arnesen (Ap) erkjenner behovet for flere fagfolk og viser til regjeringens helsepersonellplan, som skal sikre nok kompetanse fram mot 2040.

En overlege i Helse Førde fikk utbetalt 4,1 millioner kroner i 2024 – mest av alle overlegene i Helse-Norge sør for Dovre, viser Dagens Medisins kartlegging.

Legen, som jobber som anestesilege i luftambulansen, får tillegg for vakt, flyoppdrag og vakansvakter.
– I sum blir det ei god lønn, sier administrerende direktør Arve Varden.

Ni overleger i Helse Førde tjente over tre millioner kroner i fjor – en tredel av alle i landet med så høy inntekt. Varden peker på at helseforetaket dekker et stort og grisgrendt område:
– Vi er Sør-Norges svar på nord. Det koster å betjene området vi dekker, men jeg synes det er høyt, sier han.

Helse Førde står samtidig overfor kraftige kutt og vurderer å legge ned en barselavdeling for å spare penger.

Etter lang prosess ble Helgelandssykehuset Mo i Rana godkjent av Helsedirektoratet til å være et sykehus hvor organdonasjon kan skje. Det skjedde i slutten av september. Donoransvarlig sykepleier Anna Haustreis og donoransvarlig lege Zoltan Kacska er personene som står bak prosessen, ifølge kommunikasjonsrådgiver Snorre Nicolaisen ved Helgelandssykehuset.

Altapostens avsløringer om ulovlige innkjøp i Finnmarkssykehuset får nå følger på Stortinget. Venstre-leder Guri Melby har sendt et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Hun vil vite om statsråden deler vurderingen av alvoret i lovbruddene – og om han mener styret har den nødvendige tilliten til å lede foretaket videre.

– Dette er alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket som går på tilliten løs. Sykehusledelsen viser dårlig dømmekraft når de forsøker å bortforklare lovbrudd i stedet for å rydde opp, sier Melby til Altaposten.

Bakgrunnen er at styret i Finnmarkssykehuset har stilt seg bak beslutninger som advokatfirmaet Hjort har slått fast var i strid med lov om offentlige anskaffelser og forvaltningsloven. Foretaket har blant annet gitt millionoppdrag til konsulentselskapet KPMG uten konkurranse.

Melby ber nå Vestre slå fast hvor alvorlig han mener lovbruddene er – og om det får konsekvenser for styret.

Administrerende direktør i Helse Fonna, Anders Hovland, har en årslønn på 2.072.000 kroner – høyere enn helseminister Jan Christian Vestre, som tjener 1.734.020 kroner, skriver Haugesunds Avis. 

Klinikkdirektør for psykisk helsevern og rus, Kenneth Eikeset, har en fast lønn på 1.789.000 kroner.

Hovland, som tiltrådte 1. april 2023, har hatt en lønnsøkning på 646.000 kroner siden ansettelsen. Han understreker at økningen er i tråd med det ordinære lønnsoppgjøret.
– Det er mye ansvar, men jeg tror ikke mange gjør dette for lønnen. Det er et privilegium å få bidra, sier han til Haugesunds Avis.

Styreleder Petter Steen jr. mener lønnsnivået er rimelig.
– Det har ikke vært noen lønnsfest. Lønnen står i forhold til ansvaret, og etterlønn i 12 måneder er helt standard, sier han.

Bare 56 prosent av kreftpasientene i Helse Midt-Norge får behandling innen anbefalt tid. Det viser nye tall som legges frem for styret i helseregionen, skriver Tidens Krav i Kristiansund.

– Situasjonen er bekymringsfull, sier administrerende direktør Jan Frich, som vil ha styret med på å uttrykke uro over utviklingen.

Tallene viser at Helse Møre og Romsdal gjør det best med 65 prosent gjennomført innen frist, mens St. Olavs hospital ligger på 55 prosent og Helse Nord-Trøndelag på 48. Det er lavest måloppnåelse i landet.

Frich avviser at det svake resultatet skyldes journalsystemet Helseplattformen, og opplyser at et regionalt arbeid nå er i gang for å bedre både registrering og måloppnåelse i pakkeforløpene for kreft.

Sykehusdirektør og tidligere sykepleier, Øyvind Bakke, ved Sykehuset i Vestfold får en lønnsøkning på 4,4 prosent. Det innebærer en ny årslønn på 2.245.000 kroner i 2025, bekrefter styreleder Per Christian Voss til lokalavisen Tønsbergs Blad.

Da lederlønnen ble behandlet i styremøtet torsdag kveld, fikk ikke media være til stede.
– Saken er unntatt offentlighet etter helseforetaksloven § 26 a, fordi den gjelder administrerende direktørs lønns- og arbeidsvilkår, sier Voss til Tønsbergs Blad.

Han forklarer at lønnsfastsettelsen henger sammen med evalueringen av direktørens arbeid, som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. 
Unntaket gjelder selve saksbehandlingen, men resultatet av lønnsvurderingen er offentlig.

Riksantikvaren har fredet det tidligere krigslasarettet i Sinsenveien 76 i Oslo. Bygningen, som i dag er en del av Aker sykehus, ble oppført av den tyske okkupasjonsmakten i 1941 som spesialsykehus for tyske offiserer.

– Denne fredningen sikrer at et anlegg som både representerer Norges krigshistorie og helse- og omsorgshistorie blir tatt vare på, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Etter krigen ble bygget brukt til attføring av krigsskadede, og senere til sykepleierutdanning og asylmottak. Ifølge riksantikvar Hanna Geiran har bygningen stor kulturhistorisk verdi, og hun gleder seg over at den skal brukes videre i helsesammenheng.

Bygningen skal framover inngå i det nye Aker sykehus som behandlingsbygg for barn og unge innen psykisk helsevern.

Den digitale pårørendeguiden Diggpå ble nylig lansert i fullversjon etter 3 år med utvikling og pilotering. 

Guiden er utviklet med tanke på kommunale tjenester, sykehjem og hjemmetjenester. På sikt er målet at den skal kunne treffe alle som møter pårørende i sitt arbeid, skriver Nasjonalt senter for aldring og helse på sine nettsider.

Guiden inneholder:

• Samtaleverktøy: Hvordan starte og strukturere samtaler med pårørende, inkludert barn og unge.
• Malverk og ressurser: Alt fra informasjonsbrosjyrer til sjekklister.
• E-læring og VR-simuleringer: Digitale kurs som kan brukes til opplæring av ansatte.
• Praktiske eksempler: Historier og caser som viser hvordan pårørendearbeid kan gjøres i praksis.

Prosjektet har vært gjennomført i regi av Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Nord-Trøndelag i samarbeid med Pårørendesenteret, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU), Nasjonalt senter for aldring og helse, og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).

(NTB) Norske kommuner oppfyller i gjennomsnitt bare 59 prosent av de lovpålagte tjenestene for barn, viser Unicef Norges kommuneanalyse 2025. Den avdekker også store forskjeller mellom kommunene.

– Dette er dramatiske tall. Et så lavt gjennomsnitt og så store forskjeller mellom kommunene viser at barn i Norge har altfor ulike oppvekstsvilkår, sier Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær i UNICEF Norge.

Kommuneanalysen ser på tjenestetilbudet og ressursbruken rettet mot barn, og omfatter 319 av landets 357 kommuner. 19 forskjellige indikatorer måler grad av lovoppfyllelse innen sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester, kulturtilbud, mobbing og fravær. Rødøy kommune i Nordland kommer aller best ut, mens Værøy kommune havner sist. Begge er små øykommuner med lavt folketall, men rapporterer svært ulike tall på hvordan lovkravene oppfylles.

(NTB) Åtte forskningsprosjekter har fått støtte til å forske på sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse. Prosjektene handler om blant annet mikroplast, ultraprosessert mat og makt i matsystemene.

Mat, miljø, klima og folkehelse påvirker hverandre. Klimaendringer kan for eksempel påvirke både miljø, matproduksjon og folkehelse, og matproduksjon kan påvirke miljø og klima samtidig som den har betydning for ernæring og helse. 

– Forurensing, klimaendringer og tap av naturmangfold er alle alvorlige miljøkriser vi står overfor. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse krisene henger sammen og hvordan de påvirker helsen vår. Denne forskningen vil gi oss viktig innsikt i mikro- og nanoplast, skadelige stoffer i plast og PFAS i matsystemene – og hvordan vi kan redusere forurensningen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Vi snakker om de smarteste blant oss, sier Svein Gjedrem til Aftenposten.

Styreleder Svein Gjedrem i Helse Sør-Øst forsvarer lederlønningene på opptil tre millioner kroner.

– Vi har riktig nivå og får gode folk til stillingene, sier han til avisen.

Administrerende direktør Terje Rootwelt er landets best betalte helseleder, med 2,96 millioner kroner i årslønn.

Gjedrem viser til overlegene som utgangspunkt for lønnsnivået og mener mange av dem tjener rundt to millioner. Han mener helseforetakene drives effektivt og at Norge har et «oppsiktsvekkende godt helsevesen» sammenlignet med andre land.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre besøker sjukehusene i Førde, Nordfjordeid og Lærdal førstkommende onsdag, skriver regjeringen i en pressemelding.

Vestre starter på Førde sentralsjukehus, fortsetter til Nordfjord sjukehus og er innom Lærdal sjukehus, før vestlandsturneen avsluttes på et folkemøte i Lærdal på kvelden.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) endrer ikke praksis i saker om vedvarende hodepine etter koronavaksine, melder de på sine nettsider.

Bakgrunnen er en ny studie i British Medical Journal, der norske forskere undersøkte sammenhengen mellom hodepine og covid-smitte eller vaksinasjon.

NPE ba vaksineforsker Gunnveig Grødeland vurdere studien. Hun konkluderte med at forskningen ikke gir grunnlag for å si at koronavaksinen kan gi langvarig hodepine eller migrene, og har påpekt feil i artikkelen som forskerne nå retter opp.

– Studien gir ikke grunnlag for å endre praksis, sier NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen i en pressemelding.

– Men vi følger utviklingen tett og vil vurdere gamle saker på nytt dersom ny forskning gir andre svar.

Til nå har NPE mottatt over 2400 saker om koronavaksine, og 461 personer har fått erstatning – til sammen nesten 60 millioner kroner.

Hele 79 prosent av landets barnevernstjenester jobber nå med å styrke kvaliteten på undersøkelsene som skal avdekke barns behov for hjelp, skriver Helsetilsynet.

Arbeidet skjer gjennom en landsomfattende, frivillig tilsynsaktivitet ledet av Statens helsetilsyn og statsforvalterne.

Etter første runde av tilsynet viser resultatene både framgang og utfordringer. Mange undersøkelser starter for sent, og planleggingen er ofte mangelfull. Barns medvirkning er fortsatt et svakt punkt: I mer enn hver tredje sak blir barnets syn ikke godt nok tatt med i vurderingene.

Tjenestene som har deltatt, har nå startet forbedringsarbeid. Målet er varige endringer som sikrer at barn får riktig hjelp til rett tid. Neste egenkontroll skjer vinteren 2025/26.

Sykehuset Telemark (STHF) og Sykehuset i Vestfold (SiV) har inngått en intensjonsavtale om økt samarbeid. 

Sykehusene vil har utfordringer som mangel på helsepersonell, behov for mer effektiv bruk av medisinteknisk utstyr og krav om å sikre likeverdige helsetjenester til befolkningen.

Barnemedisin og radiologi er to områder hvor sykehusene kan samarbeid, ifølge en artikkel på sykehusets hjemmesider. Det er samtaler om hvordan sykehusene sammen kan utvikle de interne støtte- og servicetjenestene.

– Det er for tidlig å si hvordan dette vil se ut rent konkret. Vi ønsker å knytte ledelsen og fagfolk innenfor disse områdene tettere sammen. Vi mener det er gevinster i å løse flere oppgaver sammen, sier administrerende direktør Øyvind Bakke ved SiV, i artikkelen.

Elin Kristiansen er ansatt som ny enhetsleder for Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Stjørdal. Hun tiltrer 1. januar, melder MN24.

– Jeg kjenner meg klar for nye utfordringer, sier Kristiansen, som kommer fra stillingen som seksjonsleder ved DPS. Hun har bakgrunn som sykepleier, mastergrad og lederutdanning.

Sektorleder for helse og omsorg, Katarina Hoff, beskriver henne som fremoverlent med tydelige tanker om utvikling av tjenesten. Kristian­sen blir leder for rundt 60 ansatte og overtar etter Ann Sissel Helgesen, som trapper ned mot pensjon.

Ap-topp Arne B. Espedal reagerer på at Sandnes kommune betalte 2,1 millioner kroner for en konsulentrapport til kuttforslag fra Agenda Kaupang, melder Sandnesposten.

– At blekka kostet 2 millioner, er i overkant. Jeg hadde håpet på mer kreative forslag til den prisen, sier Espedal til Stavanger Aftenblad.

Rapporten foreslår blant annet færre ansatte i barnehagene, færre sykepleiere på nattevakt og dyrere parkering for å kutte kommunens utgifter.

Kommunedirektør Bodil Sivertsen forsvarer innkjøpet.

– Vi trengte det eksterne blikket på driften vår, sier hun.

(NTB) Fra lørdag 25. oktober er det forbudt å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, men sponsing av idrett og kultur er fortsatt tillatt.

Forskriften som nå trer i kraft inneholder flere unntak som gjelder sponsing. Det betyr at næringslivet fortsatt kan sponse barneidrett og lignende.

– Vi er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Det bidrar denne forskriften til, og den viser at regjeringen tar folkehelse på alvor. Det er jeg stolt over, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Et flertall i Nordland fylkesting mener helseforetaksmodellen har spilt fallitt og ber om at staten tar over styringen av Helse Nord. Politikerne ønsker at Helsedirektoratet midlertidig får ansvaret, mens en ny styringsmodell utredes, skriver Ambulanseforum.

Bakgrunnen er økonomisk krise, svekket tillit og problemer med rekruttering. Helse Nord ligger an til et underskudd på om lag 500 millioner kroner i år. Misnøyen har økt etter høye lederlønninger – blant annet da kommunikasjonsdirektøren fikk 1,85 millioner kroner i årslønn.

Kritikerne mener modellen er blitt for byråkratisk og fjern fra pasientbehandlingen. Flere peker på at lederlønninger, pendleravtaler og dobbeltroller har svekket tilliten. Debatten er også løftet nasjonalt, og flere partier ønsker endringer i styringen av helseforetakene.

Nye tall viser at kun 56 prosent av kreftpakkeforløpene i Helse Midt-Norge gjennomføres innen anbefalt tid. Kravet er 70 prosent. Det gjør regionen svakest i landet, melder Tidens Krav.

Tallene for perioden til og med september viser at Helse Møre og Romsdal gjør det best i regionen med 65 prosent innen frist, mens St. Olavs hospital ligger på 55 prosent og Helse Nord-Trøndelag på 48 prosent.

Konsernsjef Jan Frich uttrykker bekymring og varsler tiltak for å bedre både registrering og måloppnåelse. Han mener utviklingen ikke kan forklares med innføringen av Helseplattformen, og peker på at St. Olavs — som har hatt systemet lengst — har lavest måloppnåelse.

Helse Midt-Norge opplyser at forbedring av kreftpakkeforløpene skal ha høy prioritet framover.