Nyhetsstudio

En lekket granskingsrapport avslører at den tidligere UBC-professoren Aziz Ghahary fabrikerte forskningsdata om sitt eget hudprodukt, Meshfill. Behandlingen ble omtalt som en «mirakelkur» mot kroniske trykksår, men de faktiske dataene viste ingen bedring, melder Khrono.

Ifølge rapporten brøt Ghahary forskningsprotokollen, presset en sykepleier til ulovlige tilleggsbehandlinger og laget et ekstra datasett som skulle få resultatene til å se positive ut. Pasienter og finansiører ble dermed gitt falskt håp.

UBC holdt rapporten hemmelig i over fire år, og får kritikk for manglende åpenhet. Ghahary sluttet i 2021 og har ikke kommentert anklagene, men viser via advokat til taushetsplikt.

Geir Selbæk, professor og forskningssjef i Nasjonalt senter for aldring og helse har fått Forskningsrådets formidlingspris for 2025.

Ved Universitetet i Oslo leder han forskergruppen Aldring og demens, som undersøker forskjellige aspekter ved aldring.

Forskningen fokuserer særlig på diagnostikk av demenssykdommer og risikofaktorer for kognitiv svikt gjennom livsløpet.

– Målet mitt er ikke å løse demensgåten, men å jobbe for bedre forebygging, behandling og oppfølging, sier han ifølge UiOs omtale av prisutdelingen. 

(NTB) De siste årene er store mengder ketamin forsøkt smuglet inn i Norge. Direktoratet for medisinske produkter har ute forslag om at ketamin listes som narkotika.

– Av hensyn til folkehelsen er det viktig å få denne substansen regulert som narkotika, skriver Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i høringsbrevet.

Ketamin er et hurtigvirkende smertestillende legemiddel og anestesimiddel. Nå er det også utprøvd og godkjent i Norge som behandling for alvorlig depresjon. Ketamin regnes ikke som narkotika i Norge, men er et reseptpliktig legemiddel i reseptgruppe A. Det er også på lista til Verdens helseorganisasjon over essensielle legemidler.

Helsestasjonen i Kirkegata 14 i Moss stenges midlertidig på grunn av mulig funn av asbest.

Det opplyser kommunen på sine nettsider.

Dette innebærer at følgende tjenester er ute av drift inntil videre: 

• Sentrum Helsestasjon
• Ungdomshelsestasjon
• Jordmortjenesten
• Vaksinasjons- og migrasjonshelse

I forbindelse med befaringer på eiendommen før oppussing, ble det gjort undersøkelser knyttet til asbest, og kommunen ble varslet om mulige funn.

Helsestasjonen stenges av føre-var-hensyn inntil man har fått klarhet situasjonen og det eventuelle omfanget.

Tove Ragnhild Johnsen er ansatt som direktør for Kvinne- og barneklinikken i Sykehuset Innlandet.

Johnsen er utdannet jordmor, og kommer fra stillingen som avdelingssjef, gynekologi/føde, divisjon Gjøvik-Lillehammer, Sykehuset Innlandet.

Tidligere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, har begynt som seniorrådgiver hos konsulentselskapet Rud Pedersen, skriver selskapet i en pressemelding.

Erlandsen kommer fra stillingen som rådgiver og prosjektleder i Norsk Sykepleierforbund.

Hun var i perioden 2013–2021 statssekretær under Bent Høie i Helse- og omsorgsdepartementet. 

Erlandsen er utdannet sykepleier, og har tidligere jobbet som kommunesjef helse og sosial i Sarpsborg kommune, og som direktør for kommunikasjon og samhandling ved Sykehuset Østfold. Hun har også sittet i formannskapet i Sarpsborg kommune for Høyre og vært vararepresentant på Stortinget. I tillegg har hun bred organisasjonserfaring fra NSF, blant annet som fylkesleder.

Nordre Follo kommune foreslår omfattende kutt i helse- og omsorgstjenestene de neste tre årene.

Blant tiltakene er å holde seks plasser ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter stengt, kutte 18 dagsenterplasser ved Svingen, redusere én av to seniorkontakter og øke egenandeler ved seniorsentrene. Kommunen vil også vurdere å legge ned FACT-teamet for alvorlig psykisk syke, og avvikle samarbeidet om akutt døgntilbud (KAD) – for i stedet å drive seks KAD-senger lokalt.

Frisklivssentralen skal omorganiseres, og kommunen vurderer å konkurranseutsette både sykehjem og omsorgsboliger.

(NTB) Kvinner som ble unnfanget ved hjelp av prøverørsbehandling, har høyere risiko for å få diagnosene endometriose og adenomyose, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Våre analyser viser at kvinnene som var unnfanget ved bruk av prøverørsbehandling, hadde 49 prosent høyere risiko for å utvikle endometriose eller adenomyose, sier forsker Maria C. Magnus ved Folkehelseinstituttet.

Forskere har analysert data fra de nasjonale helseregistrene for 449 611 kvinner bosatt i Norge.

FHI understreker at funnene må tolkes med forsiktighet fordi dette er den første studien som ser på dette.

Endometriose og adenomyose er sykdommer som rammer kvinner. Begge tilstandene gir smerter ved menstruasjon og samleie, i tillegg til store menstruasjonsblødninger.

– Kvinner som ble unnfanget ved prøverørsbehandling, hadde også en 30 prosent økt risiko for kraftige menstruasjonsblødninger og smerter under samleie, sier Magnus.

Hun startet i jobben 1. oktober.

– For meg er dette en stor og viktig oppgave. Språk og språkbevaring ligger mitt hjerte nært, sier Hermansen, som har lang erfaring med samisk som arbeidsspråk og tar master i samisk språk og litteratur, sier hun i en pressemelding.

Klinikksjef Renate Jakobsson sier stillingen styrker tilbudet til samisktalende pasienter:
– Vi ønsker å møte pasientene på deres hjertespråk. En tilstedeværende tolk vil gi bedre opplevelser og tryggere kommunikasjon.

Finnmarkssykehuset har et særskilt ansvar for samiske helsetjenester, og tolketjenesten brukes i hele Helse Nord.

Fra 1. november 2025 blir Martina Hansens Hospital en del av Vestre Viken helseforetak. 

Hospitalet er et av landets største innen ortopedi og revmatologi.

Sykehuset eies av Stiftelsen Martina Hansens Hospital (SMHH) og har siden 1970-tallet vært en del av det offentlige helsevesenet.

Hospitalet, som er nærmeste nabo til Bærum sykehus, utfører flest kne- og hofteproteseoperasjoner i landet.

Hospitalet tok selv initiativ til offentlig eierskap for å sikre langsiktig stabilitet, forutsigbar drift og trygge arbeidsplasser.

Ved virksomhetsoverdragelsen følger hele sykehusdriften med – inkludert ansatte, hospitalbygg, eiendeler, rettigheter og forpliktelser, ifølge hospitalets nettside.

Torsdag 23. oktober markeres den offisielle åpningen av nye Drammen sykehus.

Kronprins Haakon, stortingspresident Masud Gharahkhani og helseminister Jan Christian Vestre kommer for å delta, melder Vestre Viken.

– Dette blir en stor dag for oss! Vi gleder oss til å vise frem vårt flotte sykehus til kronprinsen, stortingspresidenten og andre gjester, sier klinikkdirektør Bente Myrvold.

Den offisielle åpningen markeres ved hovedinngangen med snorklipping av kronprinsen, tillitsvalgt og brukerrepresentant.

Universitetssykehuset Nord-Norge sliter med mangel på intensivsykepleiere.
Både høy vaktbelastning og innstramminger i sykehusøkonomien trekkes fram som hovedårsaker, ifølge iTromsø.

– Vaktbelastninga gjør at mange ikke står i yrket over tid, sier intensivsykepleier Malin Myrvoll, som jobber ved Intensivavdelingen på UNN Tromsø til iTromsø.

Også intensivlege Håkon Kvåle Bakke peker på utfordringen:
– Forventningene til tjenesten består, selv om ressursene blir færre. Konsekvensene av dette snakkes for lite om, sier han.

Avdelingsleder Birgith Jørgensen Nerskogen opplyser at rekrutteringsproblemet har vart lenge.
– Vi utdanner flere intensivsykepleiere, men behovet vil være stort i mange år framover, sier hun.

Moderniseringen av Nesoddtunet sykehjem blir forsinket med nesten ett år. Prosjektet, som skulle vært ferdig ved årsskiftet 2025/2026, er nå utsatt til oktober 2026, melder Akershus Amtstidende Pluss.

Årsaken er at entreprenøren Betonmast Østfold har støtt på uforutsette konstruksjonsavvik under riving og oppgradering av bygg A. Kommunen opplyser at tegningene ikke stemte med den faktiske bygningsstrukturen.

– Først da vi åpnet vegger og gulv fikk vi full kjennskap til byggets oppbygging, sier kommunalsjef Erik J. Eidem til avisen.

Til tross for forsinkelsen forventer kommunedirektør Hogne Eidissen at prosjektet holder seg innenfor budsjettet.

Sykehjemmet er i drift under hele byggeperioden. Beboerne flyttes midlertidig til Fjellstrand Omsorgsboliger mens arbeidene pågår.

Kommunedirektøren i Moskenes ville legge ned matlagingen og vaskeritjenesten ved sykehjemmet på Reine for å spare 600 000 kroner i året.
Formannskapet sa nei – foreløpig, melder Lofotposten.

En rapport fra konsulentselskapet WSP beskriver kjøkken og vaskeri som sårbare og dyre løsninger, og anbefaler å kjøpe tjenester fra Lofoten Samdriftskjøkken AS og Lofoten Industri AS i Vestvågøy.

Kommunedirektør Ketil Finstad-Steira støttet anbefalingen, men formannskapet valgte å utsette saken. Politikerne viser til behov for ny utredning, lokal medvirkning og hensynet til arbeidsplasser.

– Jeg hører det dere sier, men sårbarheten ved fravær består, sa kommunedirektøren til Lofotposten.

(NTB) Når noen dør brått eller uventet, kan det ta opptil ett år før de etterlatte får vite dødsårsaken.

En kvinne fra Sandvika måtte vente i elleve måneder på obduksjonsrapporten etter at ektemannen døde i en bilulykke.

– Når det tar så lang tid, oppleves det som en ekstrem belastning for de som venter på svar, sier bistandsadvokat Audun Helgheim til NRK.

Han kaller situasjonen «horribel».

Obduksjonen viste at mannen døde av skadene i ulykken, men i månedene med venting fryktet enken at sykdom eller teknisk feil kunne være årsaken.

– Å gå med en slik usikkerhet vil alltid føles vanskelig og tungt, sier Helgheim.

Alle rettsmedisinske obduksjoner for politidistriktene på Sør- og Østlandet gjøres ved Oslo universitetssykehus.

Målet er at 90 prosent av obduksjonsrapportene skal være helt ferdige innen fire måneder. I 2024 var tallet 44 prosent.

– Det er absolutt ikke en ønskelig situasjon, sier seksjonsleder Marianne Arnestad ved OUS. Hun opplyser at ventetiden nå kan være opptil ett år.

Årsaken er mangel på erfarne overleger. Av 15 legestillinger er bare sju overleger, mens de øvrige er under opplæring og ikke kan fullføre rapporter selvstendig.

(NTB) Tirsdag oppsto det en feil hos Helsenorge som førte til at brukere fikk opp feil fødselsnummer og navn.

Det opplyser pressevakt Mette Valle Sannes hos Norsk helsenett til VG og Aftenposten.

Til Aftenposten opplyser Sannes at feilen oppsto klokken 9.20 tirsdag og varte til klokken 10.11.

– Feilen er nå rettet. Vi jobber nå med å kartlegge omfanget og hva som har skjedd, sier pressevakten.

Selskapet fikk tips fra brukere som opplevde å få opplysninger om andre personer enn seg selv.

Saken blir rapportert til Datatilsynet.

– Dette er en alvorlig feil og noe vi tar på stort alvor, sier hun.

(NTB) Når noen dør brått eller uventet, kan det ta opptil ett år før de etterlatte får vite dødsårsaken. En kvinne fra Sandvika måtte vente i elleve måneder på obduksjonsrapporten etter at ektemannen døde i en bilulykke, melder NRK.

– Når det tar så lang tid, oppleves det som en ekstrem belastning for de som venter på svar, sier bistandsadvokat Audun Helgheim til NRK.

Obduksjonen viste at mannen døde av skadene i ulykken, men i månedene med venting fryktet enken at sykdom eller teknisk feil kunne være årsaken.

Alle rettsmedisinske obduksjoner for politidistriktene på Sør- og Østlandet gjøres ved Oslo universitetssykehus. Målet er at 90 prosent av obduksjonsrapportene skal være helt ferdige innen fire måneder. I 2024 var tallet 44 prosent. Årsaken til den lange ventetiden er mangel på erfarne overleger. Av 15 legestillinger er bare sju overleger, mens de øvrige er under opplæring og ikke kan fullføre rapporter selvstendig.

Elin Sareussen Vang er ny enhetsleder i enhet for heldøgns omsorg. 

Hun er utdannet sykepleier, har lederutdanning fra UIT, og har fungert som enhetsleder i heldøgns omsorg den siste tiden. Det skriver Harstad Tidende.

Vang har erfaring fra sykehjemsdrift, både som sykepleier, avdelingsleder og fagkoordinator. To ganger tidligere har Elin Sareussen Vang vært konstituert i stillingen hun nå går fast inn.

En pasient ved gastroavdelingen ved Sykehuset i Vestfold skal i mai ha dødd som følge av en sjelden bivirkning, melder Tønsbergs Blad. 

Avisa viser til sakspapirer fra Helsetilsynet der det fremkommer at tilstanden til pasient raskt ble forverret i timene etter innleggelse.

Helsetilsynet sendte saken over til Statsforvalteren 20. mai for vurdering. Nærmeste pårørende har også klaget saken inn til Statsforvalteren, som mener det ikke har vært svikt i helsehjelpen, men at det likevel er ting sykehuset må jobbe med videre.

– Vi kan av hensyn til taushetsplikten ikke kommentere enkeltpasienter eller konkrete saker, sier klinikksjef Signe Caroline Røstad ved gastroklinikken til Tønsbergs Blad.

– Vi har likevel gått gjennom saken internt, og dette er en alvorlig hendelse. Når slike saker oppstår, gjør vi alltid en grundig gjennomgang for å lære og forbedre oss.

Andelen heltidsstillinger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt, viser årsrapporten for 2024 fra Helsedirektoratet. Regjeringen mener satsingen gjennom Kompetanseløft 2025 virker.

Rapporten viser at flere kommuner har økt andelen heltidsansatte og redusert deltidsandeler. Samtidig har flere tatt fagbrev gjennom ordningen Med ABC til fagbrev, og Tørn-programmet har gitt lavere sykefravær i flere kommuner.

– Å støtte kommunene i dette arbeidet ser ut til å ha effekt. Vi ser en tydelig vekst i heltidsstillinger, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Han understreker at behovet for helsepersonell fortsatt er stort. Regjeringen vil derfor legge fram en helsepersonellplan i 2026 for å sikre rekruttering og faglig utvikling fram mot 2040.

(NTB) – Jeg er veldig glad for at vi kan gi risdiplam også til voksne pasienter, sier leder Terje Rootwelt i Beslutningsforum til Dagens Medisin.

Medisinen ble tidligere avslått fordi den var for dyr i 2023. Nå har norske sykehus blitt enige med sykehusene om en alternativ prisavtale, som gjør at sykehusene nå mener nytten står i sammenheng med prisen.

Medisinen risdiplam brukes allerede av barn, og det er kun et lite antall barn som får den nåværende medisinen som tilbys voksne. Den settes i ryggmargen.

Det vil nå være valgfritt for alle hvilken medisin de vil bruke. Rootwelt tror de fleste vil gå over til Risdiplam.

– Dette innebærer en betydelig lettelse for helsepersonell, sier han.

Fredag 31. oktober disputerer Mette Dokken sin studie om håndtering av abstinenssymptomer etter intensivbehandling for barn. Prosjektet har omfattet tre studier ved barneintensivavdelinger i Norge.

I deres første studie oppdaget de en høy forekomst av ubehagelige abstinenssymptomer blant barn i nedtrappingsfasen etter behandling på intensivavdeling. Den andre studien gikk ut på å utvikle en systematisk algoritme for å håndtere nedtrappingen. I den tredje studien undersøkte Dokken og kolleger erfaringene til leger og sykepleiere som har brukt algoritmen.

– Samlet sett viser denne forskningen at det er viktig å utvikle metoder som kan redusere helsemessige risikofaktorer. Barn som har fått intensivbehandling fortjener den beste omsorgen også i nedtrappingsfasen, skriver doktorand Dokken.

Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen i Bodø (H) vil fjerne det han kaller unødvendig byråkrati og vil skrote helseforetaksmodellen.

Ingebrigtsen og Høyres gruppeleder Lena Breivik i Bodø Bystyre tar med seg saken til Nordland Høyres årsmøte i slutten av oktober.

– De regionale helseforetakene har utviklet seg til et kostbart og overflødig ledd i statens styring av sykehusene. Dagens modell sørger for ansvarspulverisering, der regjeringen ikke lenger tar ansvar, sier Bodø-ordføreren i en pressemelding.

Han mener det viktigste er at mer av ressursene må komme pasientene til gode, og ikke forsvinne til unødvendig administrasjon.

Kilde: NTB