Gir barna stoppskilt i behandling

For omtrent ett år siden startet ideen om et stoppskilt til barn som er ekstra redde i behandlingssituasjon ved Rikshospitalet i Oslo. Ved prosedyrer, som for eksempel en blodprøve, kan barna holde opp skiltet når de føler seg redde. Da stopper sykepleierne med det de gjør. Helt til barnet legger ned skiltet. Da kan de fortsette.

De ansatte opplever at barn som før skrek, ble holdt og til og med kastet opp av frykt, nå kan gjennomføre behandling på en roligere og tryggere måte. 

– Kontroll og trygghet

– Det handler om å gi barnet kontroll og trygghet og vise at det blir hørt, sier Maren Østvold Lindheim, psykologspesialist ved Seksjon for psykosomatikk og CL- barnepsykiatri, Barne- og ungdomsklinikken.

Sammen med sykepleier Synne Johannesen på Barnepoliklinikken, har hun gått i bresjen for å utvikle stoppskiltet og hvordan det skal brukes.

– Man kan lett glemme hvor stor jobb det er for noen barn «bare» å ta en blodprøve, sier Lindheim.

De mener det er viktig å bruke tid med barna, øve, forklare hva som skal skje og avklare arbeidsoppgaver for å forebygge uheldige sykdomsforløp. Sammen med sykepleiergruppen, bioingeniørene og legene på poliklinikken jobber de for å finne gode mestringsstrategier for barn på sykehus.

Startet med en konvolutt

Ideen til stoppskiltet kom etter at de hadde er par pasienter i fire- og femårsalderen som var veldig redde for å ta blodprøver og for å sette nål i VAP (veneport).

– Den ene gutten var redd bare vi øvde med noe som ikke så ut som en sprøyte engang. Han stolte ikke på at vi øvde, sier Lindheim.

Sykepleierne og Lindheim skjønte at de måtte gå mer konkret til verks.

– I stedet for å si stopp, trengte han å vise det. Med hele kroppen, sier Lindheim.

De brettet en konvolutt og skrev «STOPP» på den. De øvde på at når barnet følte seg redd, kunne det holde opp skiltet, og se at sykepleierne frøs bevegelsen sin. 

– Jeg så forskjellen med én gang han fikk skiltet i hånden og kunne stoppe oss i det vi gjorde. Kroppen falt til ro og smilet kom fram. Han ble hørt og fikk kontroll, sier sykepleier Johannesen.

I dag har konvolutten utviklet seg til å bli spesialproduserte stoppskilt med teksten «til barn på sykehus» som de barna som trenger mer kontroll får anledning til å bruke for både å øve seg og nærme seg en behandling.

Tiden det tar

– Har stoppskiltet gjort det vanskeligere for sykepleierne å få gjort jobben sin?

– Nei, det har vært helt fantastisk å se hvor trygge noen av barna kan bli. Noen omveier er snarveier, sier sykepleier Johannesen.

– På sykehus jobber vi under tidspress og det er en oppfatning at behandlingen skal gjennomføres effektivt, fortsetter hun.

– Men det er ikke bra for barna å presse dem unødig fort gjennom noe, det er ikke effektivt, fordi det kan gi traumer og vanskeliggjøre behandling senere. Vi må tenke på hva som er best for barnet.

Johannesen og Lindheim vektlegger at man ofte har bedre tid enn man tror. Før man tar fram stoppskiltet, må man avklare med behandlingsansvarlig lege om hvor god tid man har og legge en plan samme med de som er involvert: Sykepleier, psykolog, bioingeniør, foreldre og barnet selv.

Gir helsepersonell en tenkepause

– Hva om barnet ikke legger ned skiltet?

– Da forteller barnet oss at vi må bruke mer tid eller finne en annen måte. Kanskje vi prøver igjen en annen dag. Eller vi kan ta barnet ut av situasjonen og gjennomføre prosedyren med beroligende midler. Vi overkjører aldri skiltet. Da har det mistet kraften sin, sier psykologspesialist Lindheim.

De poengterer at det er individuelt hvor lang tid barnet trenger på å legge ned skiltet.

– Noen barn legger det ikke ned i det hele tatt. Dette er ingen mirakelkur, men det er et godt verktøy som gir barna muligheten til å bli hørt og oppleve kontroll under behandlingen. Det kan forebygge mange vanskeligheter senere, sier Johannesen.

– Stoppskiltet er også et symbol på at vi i helsevesenet må stoppe opp og tenkte: Kan vi gjøre noe annerledes i denne situasjonen? Mange barn opplever ikke å bli hørt når de sier stopp, og enkelte opplever å bli holdt fast samt at prosedyrer blir gjennomført med tvang. Det er sjelden så akutt at vi må gjøre prosedyren med én gang, sier Lindheim som mener denne typen tankegang bør bli mer utbredt i helsevesenet generelt.

LES OGSÅ: Den blåmerkebevisste helsesøsteren

Vil gi mestringsfølelse

Heidi Sandersen, seksjonsleder Barnepoliklinikken, støtter prosjektet fullt ut.

– Stoppskiltet er en konkretisering av hvordan vi jobber med barn her: Vi ønsker å gi dem en mestringsfølelse. Barn skal få muligheten til å vokse på å være her, sier hun.

– Men ja, man kan gjerne si at dette er tidkrevende, men dette er å jobbe effektivt, sier Sandersen.

Flere sykepleiere på Rikshospitalet har vist interesse for stoppskiltet. Johannesen og Lindheim har nå laget en instruksjonsfilm for å lære opp helsepersonell til å bruke skiltet riktig. De håper at skiltet på sikt kan brukes rundt i hele landet. 

LES OGSÅ: Tynt behandlingstilbud til overvektige barn