fbpx Må vi bryte loven for å drive sykehus? Hopp til hovedinnhold

Må vi bryte loven for å drive sykehus?

Sykepleiere må ofte jobbe doble vakter. De mange bruddene på arbeidsmiljøloven er resultatet av en politikk som pålegger sykehusene stadig nye oppgaver og flere pasienter parallelt med innsparingstiltak.

Kveldsvakten på intensiven går mot slutten. Jeg sjekker respiratoren, bytter ut sprøytene med medisiner og legger pasienten i en annen stilling for å unngå trykksår. Jeg lytter på lungene med stetoskopet, og det høres fint ut. Han har litt hurtig puls og pust, og jeg tolker det som tegn på smerte og gir en ekstra dose.

Koordinatoren stikker hodet inn: «Det kommer en ny pasient. To er syke i natt. Jeg har ringt og ringt, ingen kan komme. Du må nesten være her.» Etter 17 timer på jobb låser jeg tingene mine ut av garderoben og går mot heisen. Enda en dobbeltvakt er over. Jeg lengter etter søvn.

Tillitsvalgte er bekymret

NRK har den siste tiden fokusert på brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune, men i sykehusene får lovbrudd sjelden stor oppmerksomhet. Den 10. oktober meldte likevel NRK om over 4000 brudd på loven ved Blakstad sykehus. Tillitsvalgte er bekymret for de ansattes arbeidsbelastning. Jeg deler den bekymringen.

Hver måned er det et femsifret antall brudd på arbeidsmiljøloven bare i Helse Midt-Norge. Nøyaktige tall er vanskelig å få tak i. Helseforetaket presenterer brudd på loven i prosent av antall vakter. Det kalles ikke «lovbrudd», men «avvik». Det ser finere ut. Men vi vet at tallet er høyt. Med 11 000 ansatte ved ett sykehus er 2 prosent mye.

Overfylte avdelinger

Lovbruddene er av ulik art og alvorlighetsgrad. Akutte livstruende situasjoner skjer i et sykehus, og det må være folk tilgjengelig. At noen av og til må jobbe utover lovens grenser, må vi regne med. Men vi ser at antall doble vakter er høyt. Antall tilfeller med altfor mange arbeidstimer og for lite hvile i løpet av en uke er også høyt.

Lovbruddene skjer ved full avdeling, overbelegg eller sykefravær. Det er ikke pent når vi vet at sykepleiere har jobbet 15 timer i strekk eller fått fire timers søvn mellom vaktene. Overfylte avdelinger med en beleggsprosent på over 100 er mer normalen enn unntaket flere steder, og det øker. 

Noen steder er grunnbemanningen så lav at sykefravær umiddelbart krever innleie. Av og til er det så knapt med ansatte at en ikke planlagt pasient krever en dobbeltvakt. Det er ikke et resultat av dårlig moral, dårlige ledere eller en rigid lov. Partssamarbeidet i sykehusene er godt, og verneombud, ledere og tillitsvalgte jobber hver dag for å finne løsninger. 

Effektivisering har en pris

Årlige krav om flere oppgaver for mindre penger har skåret bemanningen til beinet. Det er resultatet av en politikk som konstant pålegger sykehusene nye oppgaver og flere pasienter parallelt med årlige effektiviseringsrunder – i praksis innsparingstiltak.

Helseministeren skryter av kortere helsekøer og mindre ventetid. Det er bra. Samtidig rovdrift på ansatte som skal behandle pasientene, er ikke bra. Vi har omsorg for pasienten og plikt til å drive sykehus døgnet rundt, og den utfører vi. Men alt har en pris. Mer av den samme politikken vil bli dyrt for samfunnet.

Vi har verdens beste jobb. Da må våre ledere settes i stand til å gi oss rammene vi trenger slik at vi kan fortsette å gjøre jobben vår.

Teksten ble publisert første gang 22. oktober 2019 i spalten Gryr i Norden i Klassekampen.

Annonse
Annonse