Hopp til hovedinnhold

Helsestasjon for ungdom har dårligere tilbud i distriktene

bildet viser ungdommer der en er utenfor

Ungdom i distriktskommuner har dårligere tilgang til helsestasjon for ungdom enn ungdom i byene, viser en ny, nasjonal kartlegging fra Sex og samfunn.

Sex og samfunn har kartlagt det nasjonale tilbudet rundt helsestasjon for ungdom (HFU) og publisert funnene i en rapport

Der kommer det frem at ungdom i distriktskommuner har dårligere tilgang til helsestasjon for ungdom enn ungdom i byene.

Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Forskjellene

  • Kartleggingen viser at det er store forskjeller i tilgang på lege, prevensjonstilbud og åpningstider.
  • Til tross for krav om at HFU skal ha en lege tilgjengelig, er det kun 77 prosent av distriktskommunene som oppgir at de har det. I byene er det nærmere 94 prosent dekning.
  • Byene rapporterer også oftere tilgang på jordmor og psykolog enn distriktene.
  • Rapporten viser at bare rundt 15 prosent av brukerne er gutter, og at omtrent halvparten av kommunene oppgir at de ikke har gjennomført særskilte tiltak for å nå flere gutter, til tross for at dette er en anbefaling i Nasjonal faglige retningslinjer.
bildet viser Louise Gabrielsen
AVGJØRENDE: – Helsestasjon for ungdom er et avgjørende lavterskeltilbud for unges seksuelle helse. Det kan ikke være avhengig av ildsjeler eller kommuneøkonomi, sier prosjektleder Louise Gabrielsen i Sex og samfunn. Foto: Sex og samfunn / Kristoffer Eliassen

Tilbudet begrenses av manglende ressurser

– For at helsestasjon for ungdom skal kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver, må en lege være tilgjengelig. Kartleggingen viser at det er særlig distriktskommunene som har vanskeligheter med å oppnå dette kravet, sier Louise Gabrielsen, prosjektleder i Sex og samfunn.

Ulikhetene gjør at ungdom i distriktene ikke får et like godt og helhetlig helsetilbud som ungdom i byene.

– Ungdom er helt avhengige av trygge, stabile rammer, og vi trenger forutsigbarhet i tilbudet. Men hvilken adresse du har, skal ikke ha betydning for hvilket helsetilbud du får, sa Agnes C. W. Giertsen under rapportlanseringen.

Hun er helsesykepleier i Bergen kommune og med i arbeidsgruppa til Nasjonalt HFU-nettverk.

– Kan ikke være avhengig av ildsjeler og kommuneøkonomi

Flere kommuner beskriver et tilbud som er sårbart og avhengig av enkeltpersoners innsats, særlig der bemanning og kompetanse er begrenset. 

– Vi trenger en tydelig nasjonal politisk prioritering og lokal forankring i planverk og prioriteringer. Helsestasjon for ungdom er et avgjørende lavterskeltilbud for unges seksuelle helse. Det kan ikke være avhengig av ildsjeler eller kommuneøkonomi, sier Gabrielsen.

 

bildet viser Ann Karin Swang
BEKYMRET: Ann-Karin Swang, leder for Helsesykepleierne NSF, er bekymret fordi såpass mange kommuner oppgir at de kun har en skolehelsetjeneste og ikke et tilbud om helsestasjon for ungdom.

Bekymret helsesykepleierleder

Ann-Karin Swang, leder for Helsesykepleierne NSF, var også til stede under rapportlanseringen.

Hun er bekymret fordi såpass mange kommuner oppgir at de kun har en skolehelsetjeneste og ikke et tilbud om helsestasjon for ungdom:

– HFU-tilbudet er en veldig viktig helsetjeneste for ungdom, og vi kommer til å fortsette å kjempe for mer ressurser sånn at vi kan få styrket tjenesten, sa hun.

Anbefalinger

På bakgrunn av kartleggingen etterlyser Sex og samfunn en nasjonal satsing og anbefaler:

  • Tjenesten må tydelig forankres i kommunenes planverk og prioriteringer
  • Det trengs mer kunnskap om hvordan gutter kan nås
  • Det må være en tydelig politisk vilje nasjonalt til å satse på tjenesten

Kilde: pressemelding fra Sex og samfunn 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse