Samlet fruktbarhetstall har sunket fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023 – det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er registrert i Norge. I årene siden har tallet økt noe, men er fortsatt langt under nivåene de har vært på tidligere.

Samtidig som fødselstallene er lave, viser spørreundersøkelser at norske kvinner og menn ønsker seg flere barn enn de faktisk får.

Det regjeringsoppnevnte fødselstallsutvalget har sett på årsaker til de fallende fødselstallene og har nå kommet med sin rapport. De peker på to hovedårsaker til fallet: at unge etablerer seg senere i voksenlivet og utsetter familiedannelsen, og at færre får flere enn to barn.

– Vi foreslår tre hovedgrep. For det første må vi legge til rette for at unge kan etablere seg raskere i voksenlivet. For det andre må vi bedre helsetjenestene til nye foreldre. For det tredje må vi bedre balansen mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen, sier utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart i en pressemelding fra Barne- og familiedepartementet.

Foreslår rullerende barnehageopptak

Utvalget foreslår derfor å innføre rullerende barnehageopptak kombinert med en mer fleksibel foreldrepengeordning. Dette innebærer at alle barn skal få tilbud om barnehageplass fra fylte ett år, samtidig som det åpnes for at foreldre kan ta ut 70 uker permisjon med 70 prosent kompensasjon.

Elleve av tolv medlemmer av utvalget stiller seg også bak et forslag om å forsøke redusert arbeidstid for småbarnsforeldre.

De foreslår også en gjennomgang av permisjonsregelverket og økt informasjon om foreldres rettigheter i arbeidslivet, å styrke aktivitetstilbudet i SFO og utrede muligheten for å subsidiere praktisk hjelp i hjemmet.

Vågslid: – Vil hamsterhjulet til livs

– Fleksibilitet og tid til familieliv er vel så viktig som økonomiske tilskudd og insentiver. Dette peker også utvalget på. Samtidig er det viktig at vi har universelle ordninger som reduserer økonomisk ulikhet og minimerer sosiale forskjeller, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

– Vi vil hamsterhjulet til livs. Ingen er tjent med at foreldre sliter seg ut, sier Vågslid.

Arbeiderparti-regjeringen ønsker blant annet å innføre en mer helhetlig skoledag for de minste, som kan gjøre det enklere for foreldrene å få hverdagen til å gå opp.

– Vi ønsker en familiepolitikk som gjør det mulig å være både gode foreldre og engasjerte arbeidstakere, fortsetter familieministeren.

Raskere overgang til voksenlivet

Utvalget foreslår også tiltak som økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år, redusere utenforskap ved å støtte gjennomføring i videregående skole og inkludering i arbeidsmarkedet, og tiltak for å få et bedre boligmarked for barnefamilier.

Samtidig mener de det bør legges til rette for en raskere overgang til voksenlivet for å gjøre det enklere å få barn tidligere.

– Mulige tiltak kan være en smidigere overgang mellom førstegangstjenesten og utdanning og en styrket yrkesfaglig opplæring. Hvis grunnskoleløpet blir kortet ned, kan det bidra i samme retning.

Utredningen sendes nå på høring og skal følges opp med en stortingsmelding, opplyser departementet.