Mest bruk av merarbeid i finans og forsikring

Det er mest vanlig å jobbe merarbeid i finansierings- og forsikringsvirksomhet. Her er 5,2 prosent av den totale utførte arbeidstiden gjort som merarbeid, mens gjennomsnittet for landet under ett er 3,8 prosent. 

Det er også høye nivåer av merarbeid i offentlig administrasjon og i industri, mens merarbeid er under landsgjennomsnittet i blant annet bygg- og anleggsvirksomhet og varehandel. 

– Dette kan komme av at ulike næringsaktiviteter kan ha ulike kontraktstyper med ulike timeantall for avtalte timer, slik at selv om man jobber mye så er det ikke nødvendigvis definert som merarbeid, skriver SSB i en pressemelding. 

NSF mener overtid ikke sier alt

I tabellen over kommer det frem at helsetjenesten er på en åttende plass. Det er kanskje overraskende ettersom det stadig er oppslag i media om helsepersonell som forteller om tøffe forhold.

Ifølge Sykepleierforbundets leder er det er viktig å forstå at overtidstall alene ikke gir et dekkende bilde av arbeidsbelastningen i helsetjenestene. 

– Når en sykepleier jobber kveld, natt og helg med fullt ansvar for andres liv og helse, er det ikke nødvendigvis registrert som betalt overtid – men det er like fullt en stor belastning, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Store mørketall

NSF-leder Larsen mener at det i tillegg finnes mørketall. 

– I arbeidet med «Ventetidsløftet» har vi sett at det ikke er uvanlig at arbeid som i realiteten er overtid, ikke blir registrert som det, sier hun og utdyper:

– Det gjelder for eksempel når ansatte tar ekstravakter, dobbeltskift eller jobber lengre vakter enn planlagt – uten at det formelt føres som overtid. Dermed underrapporteres arbeidsbelastningen i statistikken.

Hun mener også at betalt overtid i mange andre sektorer skjer under bedre forhold hvor de ansatte har pauser, lavere tempo og mindre emosjonell belastning.

– Det er langt fra virkeligheten i en overfylt akuttavdeling eller hjemmesykepleien midt på natta, sier Larsen.

Deltid

Larsen mener forskjellene også kan forklares med hvordan arbeidet er organisert, og hvem som jobber i de ulike sektorene.

– I helse- og omsorgssektoren er det flest kvinner, og det er mindre bruk av betalt overtid og mer utbredt bruk av deltidsstillinger og uformell ekstrabemanning. Mange sykepleiere har turnus og jobber ubekvemme vakter som gir høy belastning, men lav uttelling i overtidstallene.

– Er deltid fortsatt den viktigste forklaringen?

– Deltid er fortsatt en stor del av bildet. Mange sykepleiere jobber deltid fordi det er det som tilbys – eller fordi full stilling i tung turnus ikke er forenlig med helse eller familieliv over tid, sier hun.

Konsekvensen er at ansatte stadig må dekke opp for hverandre, mener forbundslederen.

– Det fører til uforutsigbarhet, flere ekstravakter og lavere kontinuitet for pasientene. Samtidig ser vi at sykepleierkompetanse mange steder erstattes av ufaglært arbeidskraft, noe som øker ansvaret og belastningen på de som er igjen, legger Larsen til.

Turnuser

Turnusarbeid påvirker tallene, understreker NSF-lederen.

– Turnusarbeid innebærer at man jobber når andre har fri – kvelder, netter, helger og helligdager. Det påvirker både søvn, helse, privatliv og restitusjon. Det er en helt annen belastning enn å jobbe overtid i et dagtidsyrke, sier hun.

Larsen sier også at årsturnuser og langvakter kan gi noe mer forutsigbarhet og fritid i bolker, men gir også lengre arbeidsøkter med høy intensitet. 

– Når langvakter legges opp uten tilstrekkelig bemanning og pauser, øker risikoen for feil og utmattelse. Det må derfor vurderes nøye hva som gir reell balanse – ikke bare effektiv drift.

Betalt, ubetalt og kjønn

Av de 2 745 000 ansatte i Norge, hadde 431 000 merarbeid i en gitt uke i 2024, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). 

Betalt overtid utgjør mesteparten av det utførte merarbeidet, både målt i antall personer og i antall timer, og det er denne formen for merarbeid der det er klart størst forskjell mellom menn og kvinner.