fbpx Fylkesskilsmissene skaper nye problemer for NSFs fylkeskontorer Hopp til hovedinnhold

Fylkesskilsmissene skaper nye problemer for NSFs fylkeskontorer

Linda Lavik, fylkesleder i NSF Viken

– Det er synd at forbundsstyret ikke hørte på oss, sier fylkesleder Linda Lavik. Et vedtak i NSFs forbundsstyre har skapt ekstra usikkerhet i fylkene.

Tre fylker som ble tvangssammenslått i 2020, skal løses opp i 2024. Da skal 11 fylker bli til 15.

Skal det samme gjelde for NSFs fylkeskontorer? Det vet ingen før NSFs neste landsmøte har sagt sitt i november 2023.

Dermed har det dukket opp et problem: For allerede i mars 2023 skal det etter reglene velges nye styrer i dagens 11 fylker.

– Synd at vi ikke ble hørt

Upraktisk, mener fylkeslederne, som ville forlenge dagens valgperiode med ett år. Men forbundsstyret sa nei.

Dette skjedde 4. august.

– Det er synd forbundsstyret ikke hørte på oss. Å stille til valg når fremtiden er så usikker, er ikke enkelt, sier Linda Lavik, fylkesleder i NSF Viken.

Problemet angår kun tre fylker. Det er disse storfylkene som skal få oppløst tvangsekteskapet de ble påført i 2020:

  • Viken
  • Troms og Finnmark
  • Telemark og Vestfold

Stort Viken? Eller de gamle fylkene?

– For oss i Viken ville det være lettere å ha et valg når vi faktisk vet om NSF Viken oppløses, og om vi skal tilbake til tre fylkeskontorer eller ikke, sier fylkeslederen.

Det var Buskerud, Østfold og Akershus som ble slått sammen til Viken.

– Det er jo forskjell på å stille til valg for et stort Viken eller et mindre område, sier Lavik.

Fakta
Fakta om fylker:
  • I 2020 ble 19 fylker til 11.
  • NSFs landsmøte i 2019 hadde da vedtatt at NSF skulle ha like mange fylkeskontorer som fylker.
  • I juni 2022 vedtok Stortinget at tre av fylkene som ble tvangssammenslått, skal løses opp.
  • NSFs landsmøte 2023 skal vedta om NSF skal gjøre det samme med sine sammenslåtte fylkeskontorer.

– Kan bli vanskelig å få kandidater

Linda Lavik er bekymret for at det kan bli vanskelig å få kandidater til fylkesstyret, som til våren skal velges for fire år.

– Viken opphører som fylke fra 2024, men det er uavklart om NSF da skal følge Norges fylker.

Hun er redd dette går ut over motivasjonen for å stille til valg og at de kan gå glipp av gode kandidater.

– Når du stiller til valg, er det greit å vite hva og hvor lenge du blir valgt for. For eksempel når du skal søke om permisjon fra jobben.

– Er du selv i tenkeboksen?

– Jeg tenker på disse tingene, ja.

Var kritisk til stort fylkeskontor

Blant de sittende fylkeslederne er Linda Lavik den med lengst fartstid. I 2011 ble hun fylkesleder i Buskerud. Siden 2020 har hun vært leder i Viken.

– Det hadde vært gøy å levere stafettpinnen videre til tre nye fylkesledere.

Lavik var blant kritikerne av et stort Viken-kontor.

– Men jeg har lært så mye av sammenslåingen. Selv om vi deles opp igjen, blir det ikke som før. Vi har et veldig godt fagmiljø, og vi har lært mye av hverandre. Også koronatiden har lært oss å samarbeide på nye måter. Vi blir ikke så små og sårbare som vi var tidligere.

Spådde skilsmisse

Lavik spådde at Viken ikke ville bestå lenge.

– Men når landsmøtet bestemte at det var riktig å følge fylkesinndelingen, så har jeg jobbet hardt for å være en god fylkesleder for hele området. Vi har et veldig godt fylkesstyre og to fantastiske nestledere, sier hun.

Nå ser hun ingen grunn til at NSF Viken skal bestå når fylket Viken oppløses.

– Det gir ingen mening, sier Lavik.

Linda Lavik legger til:

– Våre tillitsvalgte og lokale faggrupper ønsker at NSF Viken deles opp, for å kunne være tettere på lokalt.

Troms og Finnmark: – Vi hadde håpet på mer ro

Lena Røsæg Olsen, fylkesleder i Troms og Finnmark, sier hun er skuffet over at forbundsstyret satte foten ned.

– Vi hadde håpet på mer ro og tid til å bruke erfaringene våre med alt som har skjedd etter sammenslåingen. Det ville vært verdifullt når det nå går mot oppsplitting igjen.

Bildet viser Lena Røsæg Olsen, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Troms og Finnmark.

Selv er hun klar for gjenvalg:

– Blir jeg spurt, så stiller jeg. De andre i styret er mer usikre, sier hun.

– Det har vært en kaotisk periode, og mye av tiden har gått til intern organisering. Nå hadde jeg ønsket å drive med politikk ute i helsetjenestene, men det blir nok internjobbing igjen.

– Hva landsmøtet bestemmer, vet ingen

Fylkesleder Olsen synes det er et paradoks at forbundsstyret sa nei til å utsette valgene:

– Når vi nå likevel skal ha valg i mars, betyr det at vi sannsynligvis vil bryte vedtektene 1. januar 2024.

– Vi vet at fylket i nord blir splittet og at prosessen vil gå veldig fort. Hva landsmøtet bestemmer, vet ingen. Usikkerheten bare øker. Vi vil jo at folk skal stille til valg. Om de vil, er mer usikkert. Vi vet ikke hva vi skal forespeile dem.

– Det kan jo gå bedre enn fryktet …?

– Det går ofte bedre enn fryktet, ha-ha-ha. Nå skal jeg forholde meg til det som er vedtatt.

Lena Røsæg Olsen legger til:

– Men jeg tror altså jobben blir vanskeligere enn den hadde trengt å være.

Telemark og Vestfold: – Ugunstig

I Telemark og Vestfold er det Randi Askjer som leder NSF.

– Det føles krevende, sier hun om forbundsstyrets nei.

– Særlig for oss som er fylkesledere og nestledere er det ugunstig, sier fylkeslederen.

Lederne har fulltidsverv i motsetning til resten av medlemmene i fylkesstyrene.

– Vi ble skuffet over ikke å bli hørt. Etter den store omorganiseringen har vi brukt mye energi på å etablere et godt fungerende kontor. Når valget gjennomføres i mars 2023, har vi bare eksistert i to og et halvt år, og ved å forlenge valgperioden ville vi ha utnyttet ressursene bedre, sier Randi Askjer.

– Koster litt ekstra med den usikkerheten

– Nå ble det ikke sånn. Det var en veldig nedtur med en gang, men nå må vi gjøre det beste ut av det, sier fylkeslederen i sørøst.

Også Askjer har bestemt seg for å stille til gjenvalg.

– Det er for tidlig å gi seg nå, men det koster litt ekstra med den usikkerheten. Desto viktigere er det å holde på kontinuiteten. Prosessen har blitt en unødvendig belastning, men jeg er motivert.

– Det krever fleksibilitet?

– Ja. Og uforutsigbarhet.

– Er en videreføring av et sammenslått fylkeskontor et alternativ, tror du?

– Ja, men dette har jeg ikke spurt medlemmene om. Det vil jeg ta opp på neste fylkesstyremøte, sier fylkesleder Randi Askjer.

Fikk støtte av generalsekretæren

Forslaget generalsekretær Rune Hallingstad la frem for NSFs forbundsstyre 4. august, var i tråd med fylkesstyrenes ønske. Altså å forlenge valgperioden med minst et år.

Rune Hallingstad

Han forteller at forbundsstyret tidligere ba administrasjonen om å vurdere om NSF skal ha et fylkeskontor i hvert fylke, eller opprettholde de 11 kontorene NSF har i dag.

– Dette var et oppspill til en sak til landsmøtet 2023. Sammen med dette henger valg av fylkesstyrer, inkludert fylkesledere, sier Hallingstad.

Spurte fylkesstyrene – alle ville forlenge

Generalsekretæren ba derfor fylkesstyrenes synspunkter i en høring: Skal vi velge 11 nye styrer til våren, eller skal vi forlenge valgperioden til etter landsmøtet?

– Alle fylkesstyrene svarte at de vil fortsette med dagens styrer frem til etter at landsmøtet er avholdt. Og så se om landsmøtet gjør vedtaksendringer, sier han.

– Et prinsipielt syn av forbundsstyret

Men forbundsstyret sa altså nei – med knapt flertall.

– Styret vil ikke gi unntak fra vedtektene, selv om fylkesstyrene ønsker noe annet, bekrefter Rune Hallingstad.

– Et firkantet syn i en vanskelig tid?

– Nei, ikke nødvendigvis firkantet, men et prinsipielt syn. Forbundsstyret var opptatt av å følge vedtektene.

Vedtok utvidet etterlønn

Etter vedtaket uttrykte fylkeslederne sin bekymring: Hvordan kan NSF sikre forutsigbarhet for de valgte når kommende fylkesstruktur er uklar?

Hallingstad fulgte opp med å legge frem en sak om etterlønn 5. september. Da vedtok forbundsstyret dette:

Forbundsstyret utvider etterlønnsordningen til å gjelde i minimum fire måneder for fylkesledere og fylkesnestledere som blir valgt i 2023, og som får sin valgperiode avbrutt som et resultat av landsmøtets vedtak om endret fylkesorganisering. En forutsetning for ordningen er at kravene til etterlønn i NSFs reglement for politisk valgte på heltid er oppfylt.

– Det kan bli dyrt for NSF?

– Hvis landsmøtet ønsker 15 fylkeskontorer, tar det tid å opprette nye kontorer. Det vil neppe skje før høsten 2024, så det vil gjelde noen få kontorer i noen få måneder, sier Rune Hallingstad.

– Det er ikke store kostnadene når det handler om deres trygghet og å sikre god nominering før valgene. Fylkesstyrene ba om forutsigbarhet, og det har de nå fått, sier generalsekretæren.

Skal gi råd om antall fylkeskontor

Allerede i mars satte NSFs forbundsstyre ned en arbeidsgruppe som skal se på fordeler og ulemper ved den ene og den andre organiseringen av fylkeskontorene.

Gruppen skal vurdere konsekvensene av:

1. Å følge NSFs vedtekter for lokal organisering ved å følge den til enhver tid gjeldende fylkesinndeling.

2. Å videreføre dagens organisering med 11 områder.

Fylkesleder i Viken Linda Lavik er med i gruppen.

– Stakkars gruppe …?

– Ja, det er litt av et oppdrag, sier Lavik.

– Vi skal gi råd om fordeler og ulemper med de to alternativene. Vi jobber nå på spreng for å komme med en anbefaling.

Fristen er i oktober.

Også de to andre skilsmissefylkene er representert i gruppen.

– Vi tre har hatt ulike erfaringer med å bli slått sammen. Både kultur, størrelse og geografi har mye å si for opplevelsene vi har hatt, sier Linda Lavik.

Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse