fbpx Fagmiljøene er enige om definisjon på intensivseng Hopp til hovedinnhold

Fagmiljøene er enige om definisjon på intensivseng

Paula Lykke, faggruppeleder for intensivsykepleiere
MYE BRA: – Jeg vil berømme mye av innholdet i rapporten, sier leder for Faggruppen av intensivsykepleiere, Paula Lykke. Foto: Marit Fonn

Helseforetakene er enige om definisjonen på en intensivseng, og hvordan de skal telles. Det synes Paula Lykke er bra. Hun mener det bare er å sette i gang med rekrutteringen av intensivsykepleiere.

I Koronakommisjonens siste rapport, kom det frem at kartleggingen av intensivkapasiteten i Norge under pandemien ble forhindret av faglig uenighet om hva en intensivplass er. Ifølge kommisjonen gjorde dette at var vanskelig å få oversikt over den faktiske intensivkapasiteten.

En interregional arbeidsgruppe fikk i oppdrag av Helsedepartementet å lage en definisjon. Nå har de kommet med en rapport som er et forarbeid til et videre regionalt utredningsarbeid.

Fire kategorier

Rapporten lister opp fire definisjoner på fire ulike typer sengekategorier.

  • Kategori 0: Seng på post.
  • Kategori 1 (forsterket observasjonsseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av ett organ.
  • Kategori 2 (overvåkningsseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av to organ. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp, hele døgnet hele året, uavhengig av helg og høytid (24 timer i døgnet, sju dager i uken, 365 dager i året).
  • Kategori 3 (intensivseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling. Sengeplassen skal ha ressurser til fullverdig intensivmedisinsk behandling, inkludert sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet hele året, uavhengig av helg og høytid (24 timer i døgnet, sju dager i uken, 365 dager i året).

Hvordan skal det telles?

For at man skal kunne telle behandlingskapasiteten, må det finnes klare kriterier for hvordan sengeplasser i de ulike kategoriene skal telles. I rapporten foreslås følgende:

  • Antall sengeplasser i kategori 3 sykehuset har tilgjengelig på døgnbasis (24 timer i døgnet, sju dager i uken, 365 dager i året) i normal drift. Hvor mange kategori 3 intensivplasser kan sykehuset ha samtidig døgnet rundt uavhengig av helg eller høytid ved normal drift?

På regionsykehus skilles det mellom generelle og spesialiserte intensivsenger. Generelle intensivsenger kan behandle alle pasienter uavhengig av organsvikt og har tilsvarende intensivressurser og kompetanse. Spesialiserte intensivsenger har ressurser tilpasset en gruppe av intensivpasienter, som for eksempel barn, nevrokirurgiske, torakskirurgiske eller kardiologiske pasienter.

  • Antall sengeplasser i kategori 2 sykehuset har tilgjengelig på døgnbasis (24 timer i døgnet, sju dager i uken, 365 dager i året) i normal drift. Hvor mange sengeplasser i kategori 2 har sykehuset tilgjengelig i normal drift når kategori 3 er telt opp?
  • Antall sengeplasser i kategori 1 sykehuset har tilgjengelig i normal drift. Hvor mange sengeplasser i kategori 1 har sykehuset tilgjengelig i normal drift når alle senger i kategori 3 og 2 er i bruk?

For alle kategorier gjelder følgende:

  • Det telles bemannede senger inklusive utstyr. En seng uten bemanning kan ikke telles som del av sykehusets kapasitet.
  • Sykehuset må dokumentere i hvilken grad fravær mangel på personell medfører redusert kapasitet.
  • Postoperative sengeplasser og sengeplasser for rehabilitering telles ikke i normal driftssituasjon.
  • Spesialiserte sengeplasser på regionsykehus som fyller kravene til kategori 3 telles i egen kategori
  • En sengeplass inklusive personell kan bare oppgis i en rubrikk i rapporteringsskjemaet for hvert av de tre beredskapsnivåene.
  • For økt kapasitet og beredskapskapasitet oppgis totalt antall plasser i kategori 2 og 3

– Det er mye bra her

– Jeg vil berømme mye av innholdet i rapporten. Det er et viktig poeng at vi har en felles forståelse om at nivå på 3, skal det minimum være 1:1- 1:1,3 intensivsykepleiere per pasient, sier leder i NSFs faggruppe av intensivsykepleiere, Paula Lykke.

På de lavere nivåene, som ofte er akuttsykehus med mindre enheter, tror Paula Lykke utfordringene knyttet til pasient per intensivsykepleier kan ha andre utfordringer.

– Både vær og geografi kan være utfordrende i vårt lange, kuperte og værharde land. Akutt og kritisk syke oppholder seg ikke bare sentrumsnært i fint vær. Derfor er det like viktig at kompetanse, kapasitet og beredskap er tydelig og avklart på disse sykehusene, sier hun.

– Dette er bare begynnelsen

Paula Lykke mener rapporten som kom 2. mai, bare er begynnelsen på å gjennomføre helseforetakenes oppdragsdokument for 2021. Hun refererer til side ni i dokumentet. Der står det kort oppsummert at de regionale helseforetakene skal lage en behovsanalyse med en plan for hvordan sykehusene skal sikre seg nok intensivsykepleiere – både på kort, mellomlan og lang sikt.

«Metodene som brukes i planleggingen skal kunne overføres til planlegging for andre spesialsykepleiegrupper, inkludert jordmødre», står det i oppdragsdokumentet.

– Jeg må også bare få sagt at foretakene er samstemt med Kunnskapsdepartementet, Helsedepartementet og utdanningsinstitusjonene om at utdanningsnivået for intensivsykepleier skal være master, og at det i tråd med forskriften, sier Lykke.

– Det haster

Mangelen på spesialsykepleiere og ikke minst intensivsykepleiere, er etter hvert godt kjent for de fleste. 

– Derfor er jeg utålmodig. Jeg ser frem til at rekrutteringsarbeidet med å skaffe nok intensivsykepleiere skal komme i gang. Det haster på grunn av den mangelen, og det faktum at vi står ovenfor et generasjonsskifte for spesialsykepleiere, sier hun og legger til:

– Legg merke til at oppdragsdokumentet ikke bare nevner intensivsykepleiere, men alle spesialsykepleiere og jordmødre.

Lykke mener det bør være mulig å komme i gang med neste steg før sommeren.

– Da regner jeg med at vi som faggruppe blir involvert ettersom det står tydelig beskrevet at relevante aktører skal involveres.

Vil ha intensivsykepleierne inn i nasjonalt register

Lykke forteller at det i den siste tiden blitt snakket mye om å se til Sverige.

– I Sverige er intensivsykepleie en kvalitetsindikator. Jeg mener at skal være like naturlig å registrere kompetanse på sykepleie-nivå som på lege-nivå også i Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR). NSFs faggruppe av intensivsykepleiere har tatt kontakt med NIPaR under pandemien for å få intensivsykepleie innført som en kvalitetsindikator. Vi håper på positiv tilbakemelding, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.