fbpx Apekopper påvist i Sverige – FHI følger situasjonen nøye Hopp til hovedinnhold

Apekopper påvist i Sverige – FHI følger situasjonen nøye

NYHETER: Nyhetssaker fra diverse medier i inn- og utland. Videografikk: Hilde Rebård Evensen. Foto: Erik M. Sundt, Stig M. Weston, Mostphotos

Torsdagens helsenyheter fra diverse medier. Saken oppdateres.

En sjelden virussykdom som gir utslett over hele kroppen, er påvist flere steder i Europa, deriblant i Sverige. Folkehelseinstituttet følger situasjonen nøye. (Publisert 14:35)

Folkehelseinstituttets (FHI) kartlegging viser at det har vært ni tilfeller av apekopper i Storbritannia, fem i Portugal og åtte i Spania. Torsdag formiddag ble det også kjent at en person i Stockholmsregionen er blitt smittet av virussykdommen, ifølge svenske Folkhälsomyndigheten.

Dette er første gang det er rapportert smittekjeder i Europa der de smittede ikke har vært på reise til områder i Afrika der denne sykdommen finnes, eller har hatt kontakt med andre smittede personer, ifølge FHI.

– Det er uvanlig at det rapporteres så mange tilfeller, og at de smittede ikke har vært på reise til Vest-Afrika. Folkehelseinstituttet følger situasjonen nøye, sier fungerende avdelingsdirektør Siri Feruglio ved FHI.

Få tilfeller i Europa

Mange av tilfellene som er oppdaget i det siste, er blant unge menn som har sex med menn, opplyser instituttet.

– Det har tidligere kun vært noen få tilfeller av apekopper i Europa, alle i Storbritannia (i 2018, 2019 og 2021). Alle disse tilfellene hadde vært på reise til Nigeria eller hatt tilknytning til en annen smittet person.

Apekopper er vanligvis mest utbredt i Kongo, men har også spredt seg til andre land i det sentrale Afrika.

Sjelden alvorlig

Ifølge FHI gir apekopper et sykdomsbilde som minner om kopper, men den er mye mindre smittsom og har lavere dødelighet. Det er snakk om feber og vannkopplignende utslett.

– Sykdommen er vanligvis mild, og de fleste smittede vil bli friske uten behandling i løpet av noen uker. Noen vil utvikle hudarr, skriver instituttet.

Sykdommen smitter fra dyr til mennesker, men kan også smitte mellom mennesker via kontakt med utslett eller dråper.

Vaksine-aksje stiger

Verdens helseorganisasjon (WHO) ber om omfattende smittesporing av de kjente tilfellene. De ber også befolkningen og legesentre om å være oppmerksomme. Uvanlige utslett bør undersøkes av spesialister, og hvis man mistenker apekopper, bør pasienten isoleres, opplyste WHO onsdag.

I Storbritannia har myndighetene rådet befolkningen, og spesielt menn som har sex med menn, til å være oppmerksomme på alle typer utslett på kroppen.

I Danmark melder legemiddelselskapet Bavarian Nordic at de har inngått en avtale med et ikke-navngitt europeisk land om å levere apekoppvaksine. Selskapets vaksine, Imvanex, er den eneste som fungerer mot apekopper som er godkjent av de amerikanske helsemyndighetene.

Bavarian Nordic-aksjen steg med over 20 prosent på Nasdaq Copenhagen torsdag.

FHI opplyser til NRK at de har et beredskapslager med apekopper-vaksine, som kan brukes på nærkontakter for å forebygge sykdom.


Apekopper påvist i flere nye land

En sjelden virussykdom som gir utslett over hele kroppen, er påvist flere steder i Nord-Amerika og Europa. Myndighetene frykter den kan spre seg ytterligere. (Publisert 09:53)

Canada er det siste landet som har fått påvist apekopper, etter at Spania og Portugal har oppdaget over 40 mulige og bekreftede tilfeller. I Storbritannia har det vært ni tilfeller siden 6. mai, og i USA ble første tilfellet påvist onsdag hos en mann som hadde vært i Canada.

Sykdommen er vanligvis mest utbredt i Kongo, men har også spredt seg til andre land i det sentrale Afrika. I Vesten har den kun dukket opp som sjeldne importtilfeller de siste årene.

Ifølge Folkehelseinstituttet gir apekopper et sykdomsbilde som minner om kopper, men den er mye mindre smittsom og har lavere dødelighet.

– Sykdommen er vanligvis mild, og de fleste smittede vil bli friske uten behandling i løpet av noen uker. Noen vil utvikle hudarr, skriver instituttet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at de samarbeider med Storbritannia og europeiske helsemyndigheter om håndteringen av utbruddene.


Rapport: Stadig flere står uten fastlege

Kapasiteten i fastlegeordningen blir stadig dårligere, og i fjor ble det flere innbyggere som sto uten fastlege, viser årsrapporten for allmennlegetjenesten. (Publisert 10:28)

– Den lave rekrutteringsveksten og tiltakende reduksjon i totalkapasitet i fastlegeordningen understreker alvoret i situasjonen. Vi deler bekymringen til fastlegene om at ordningen er under et stort press. Når en pasient følges av en lege over tid, vet vi at kontinuiteten bidrar til god kvalitet på helsetjenestene. Dette sikres i dag gjennom fastlegeordningen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding.

I mars i år sto nær 150 000 nordmenn uten fastlege. Rapporten fastslår at de mest sårbare pasientene er de som rammest mest av en svekket allmennlegetjeneste.

Guldvog sier at det arbeides med å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for de unge, i tillegg til at det er viktig å beholde de allerede etablerte fastlegene.

– Kompetansen og kontinuiteten fra erfarne fastleger er viktig både for den enkelt pasient, men også for de ferskere legene som skal ha veiledning. Det er vist at det å ha en fast lege over tid reduserer sykehusinnleggelser, bruk av legevakt og død, sier Guldvog.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.