fbpx Nakstad: – Det skal ikke så mange tiltak til for å snu smittetrenden Hopp til hovedinnhold

Nakstad: – Det skal ikke så mange tiltak til for å snu smittetrenden

Bildet viser Espen Rostrup Nakstad.
– Hvis denne stigningen fortsetter, så tar det ikke lang tid før vi når rekordnivået fra mars 2020, da landet stengte ned, sier Espen Nakstad. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

– Vi trenger bedre etterlevelse av smittevernrådene for å snu trenden, sier Espen Nakstad.

Det siste døgnet er det registrert 4575 koronasmittede i Norge. Aldri før har så mange blitt registrert smittet på ett døgn, men forklaringen på rekorden ligger trolig i et etterslep på registreringer.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til NTB at man må ta dag-til-dag-tallene med en liten klype salt, og at det egentlig er uketallene, litt i ettertid som er de mest pålitelige.

De siste sju dagene er det i snitt registrert 2297 koronasmittede per dag.

Bekymringsfullt

I tillegg til høye smittetall har antall innlagte koronapasienter på norske sykehus steget jevnt de siste ukene.

– Hvis denne stigningen fortsetter, så tar det ikke lang tid før vi når rekordnivået fra mars 2020, da landet stengte ned, sier Nakstad.

Onsdag var 232 koronapasienter innlagt på sykehus. 59 av pasientene ligger på intensivavdeling, og blant dem er 35 på respirator.

– Det er bekymringsfullt, fordi helsetjenesten er preget av å ha stått i en pandemi veldig lenge, sier Nakstad.

En annen situasjon nå

Enkelte begynner å bli urolig for hva de høye tallene har å si for nye tiltak og eventuelt julefeiringen, men ifølge Nakstad er vi i en annen situasjon nå enn julen 2020.

– Rett og slett fordi så mange er vaksinert og beskyttet av vaksinen. Det betyr at det ikke er så mange tiltak som skal til for å snu smittetrenden nå, sier han.

– Det viktigste nå er å vaksinere seg med den tredje dosen, holde seg hjemme når man føler seg syk og teste seg ved symptomer. Klarer vi det, i tillegg til å følge de lokale smittevernrådene, så bør det være nok til å få smitten til å gå nedover.

Men skal trenden snu, må folk bli flinkere til å følge smittevernrådene.

– Ikke i mål

– Vi ser tegn til at folks atferd begynner å påvirke tallene. Men vi er ikke i mål på noen måte og trenger bedre etterlevelse av smittevernrådene for å kunne snu trenden, sier Nakstad.

Han begrunner dette med at i oktober og november svarte flere at de ikke vil holde seg hjemme ved sykdom sammenliknet med tidligere i pandemien.

– Vi ser at etterlevelsen av lokale råd om munnbind i de store bykommunene ikke har vært veldig god. Dette gir et inntrykk av at folk lever mer normalt og ikke tenker like mye på smittevern som de har gjort tidligere.

Til nå har 4.229.770 personer fått første dose av koronavaksinen, 3.796.698 personer har fått andre og 401.398 har fått tredje dose.

Les også:

FHI: – At svært gamle dør på sykehjem av covid-19 er nok en del av den nye normale hverdagen

COVID-19 SENTER I OSLO: Monika Vartdal (t.v.) er institusjonsleder for Solvang helsehus, Ivan Milosevic, avdelingsleder på koronaposten, fra et besøk tidligere i år. Foto: Kari Anne Dolonen

Det har ikke tidligere under koronapandemien blitt registrert så høyt antall smitteutbrudd på sykehjem og sykehus som nå. Tallet på døde sist uke nærmer seg samme nivå som i starten av pandemien.

Antall innlagte med covid-19 i Norge er på 232 personer, tre færre enn dagen før. 59 ligger på intensiven og 35 får invasiv respiratorbehandling.

146 nye pasienter ble innlagt i uke 46. Tallene kan bli justert på et senere tidspunkt.

Covid-19-syke på sykehjemmene er ikke med i sykehustallene, naturlig nok. Tallene for covid-19-utbrudd blant pasienter og ansatte på sykehjem øker kraftig denne uken.

Uvaksinerte og vaksinerte

Vaksinasjonsstatus var tilgjengelig for 133 nye pasienter innlagt med covid-19 som hovedårsak i uke 46. Av disse var 47 personer (35 prosent) uvaksinert og 90 (60 prosent) fullvaksinert.

De siste ukene har det vært økning blant dem over 75 år og for uvaksinerte 45–75 år, ifølge ukesrapporten til Folkehelseinstituttet (FHI).

Dødstallene høyere enn tidligere

Antallet døde er oppe i 1040, 45 fler i uke 46 og tre flere enn i uke 45. Det er det høyest registrerte antall døde i 2021 og på nær tilsvarende nivå som i starten av pandemien.

– Hva er årsaken til at det er mer enn en fordobling av dødsfall på sykehjem, eller det som kalles «andre helseinstitusjoner» i statistikken?

– Årsaken er at mer smitte i samfunnet etter hvert lekker inn på sykehjemmene via ansatte, besøkende eller nye pasienter og så smitter beboere som fra før er skrøpelige. Covid-19 er en svært alvorlig sykdom for de gamle, skrøpelige, og vaksinasjon kan ikke alltid beskytte dem, skriver Preben Aavitsland, overlege og professor ved Folkehelseinstituttet (FHI).

At svært gamle dør på sykehjem av covid-19 er nok en del av den nye normale hverdagen akkurat som de tidligere har dødd av influensa eller av lungebetennelser.

Overlege Preben Aavitsland, FHI

Professoren sier det er den medisinske og sykepleiefaglige vurderingen som sykehjemslegen gjør sammen med sykepleierne som avgjør sykehusinnleggelse. Det avgjørende er om beboeren kan ha nytte av behandlingen på sykehus. Slike vurderinger har alltid vært gjort på sykehjemmene når beboere rammes av influensa eller lungebetennelser.

Det ble tidlig i pandemien laget en egen instruks rundt dette av Helsedirektoratet.

– Avlaster dette sykehusene?

– Jeg tror ikke det er riktig å snakke om avlastning, men om behandling av pasientene på riktig nivå i helsetjenesten.

– Får sykehjemmene noen ekstra ressurser når de skal ta seg av døende med covid-19?

– Det er en del av sykehjemmenes normale oppgaver å ta seg av døende beboere, enten tilstanden skyldes influensa, lungebetennelse, covid-19 eller andre sykdommer. Kommunene må sette inn flere ressurser ved behov, ifølge Aavitsland i FHI.

Monika Vartdal er institusjonsleder for Solvang helsehus som blant annet rommer Oslos, og kanskje Norges, eneste kommunale covid-19-behandlingsenhet (KCB).

KCB avdelingen tar imot covid-smittede pasienter fra sykehus, men også fra andre helsehus eller sykehjem. I tillegg tar de imot covid-smittede fra kommunale akutte døgnenheter – eller såkalte KAD-plasser. Det er såkalt ferdigbehandlede pasienter, men trenger kanskje videre oksygenbehandling eller rehabilitering.

Sykepleien har tidligere i år laget reportasje fra denne posten:

Har seks beredskapsplasser

– Hvordan er situasjonen hos dere nå?

– Vi har beredskap for seks plasser på koronaposten. Det har vi hatt en stund nå. Vi merker at trykket øker, sier Vartdal.

Alle de seks plassene er fylt med koronapasienter.

– Dersom smittetrykket øker, er det beredskapsgruppa i sykehjemsetaten som eventuelt vil be oss om å øke beredskapen. Enn så lenge har vi ikke fått beskjed om å øke antall plasser, men det kan endre seg raskt, sier Vartdal.

Høyt smittepress 

– Hvordan vurderer Oslo smittesituasjonen akkurat nå?

– Sykehjemsetaten merker at det er høyt smittepress i samfunnet. Vi har også en del smitte på institusjonene både blant beboere og blant medarbeidere. Vi følger derfor situasjonen tett, og har fokus både på vaksinering og de smitteverntiltak som vi har innført og som vi vet virker, sier direktør helsehus ved sykehjemsetaten i Oslo, Johnny Jakobsen.

– Har det vært dødsfall siste uke på grunn av korona, og er det eventuelt bekymringsfull utvikling?

– Det har vært seks dødsfall blant våre smittede beboere i november. Flesteparten av disse er knyttet til et utbrudd som nå er under kontroll. Risikoen for at smitten skal komme inn på sykehjem og helsehus øker når det er mye smitte i samfunnet, sier han.

Jakobsen sier samtidig at Oslo er bedre rustet enn tidligere på grunn av den høye vaksinedekningen mot covid-19.

– Nesten alle beboere er fullvaksinert og fikk 3. dose i begynnelsen av oktober. 95 prosent av de ansatte er fullvaksinerte og vi arbeider nå med å gi disse 3. dose, sier han.

Får dekket utgiftene

– Har dere vurdert å øke beredskapen ved koronaposten på Solvang helsehus?

– Sykehjemsetaten har beredskapsmøter hver uke, og vurderer beredskapsnivået kontinuerlig. Vurderingene gjøres også med bakgrunn i ukentlig dialog med både Kommunal akutt døgnenhet (KAD), Helseetaten og sykehusene i Oslo, sier Jakobsen.

– Får Oslo kommune dekket alle ekstra utgifter knyttet til koronaberedskap?

– Sykehjemsetaten har til nå fått dekket utgiftene vi har dokumentert på koronaberedskap. Utgiftene samles og sendes inn av økonomiavdelingen i sykehjemsetaten hvert kvartal. Dette sendes til byrådsavdelingen for finans, sier Jakobsen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.