fbpx Ikke flere selvmord i 2020, men flere overdosedødsfall Hopp til hovedinnhold

Ikke flere selvmord i 2020, men flere overdosedødsfall

Bildet er svart-hvitt og viser mange telys som holder på å brenne ut
KREFT: FHIs dødsårsaksregister viser at kreft fortsatt er den vanligste dødsårsaken her i landet. 10 809 personer døde av kreft i fjor. Foto: Petter Lilled / Mostphotos

Dødsårsaksstatistikken for 2020 viser ingen tegn til at det var flere selvmord under pandemiåret enn tidligere år. Les mer om hva vi dør av.

Det ble registrert 639 selvmord i 2020, mot 652 i 2019 og 674 i 2018. Den aldersstandardiserte selvmordsraten i 2020 ligger innenfor det som er forventet ut fra utviklingen mellom 2010 og 2019, opplyser Folkehelseinstituttet.

– Det vil nok overraske mange at det ikke ble observert en økning i selvmord under pandemien, men det samme mønsteret med enten stabile tall eller en tendens til færre selvmord det første året av pandemien har man også sett i mange andre land det er naturlig å sammenlikne oss med, sier forsker Kim Stene-Larsen i FHIs avdeling for psykisk helse og selvmord.

Høyeste antall overdosedødsfall på 20 år

Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge. I fjor ble det registrert 324 overdosedødsfall i Norge, viser tall fra FHIs dødsårsaksregister.

Det er også første gang siden 2004 at tallet har vært over 300, ifølge Folkehelseinstituttet.

I perioden fra 2010 til 2020 har antallet narkotikautløste dødsfall variert rundt et gjennomsnitt på 271 per år.

Seniorforsker Linn Gjersing i Folkehelseinstituttets avdeling for rusmidler og tobakk, trekker frem spesielt to ting som skiller 2020 fra tidligere år: sterkere heroin og restriksjoner i forbindelse med pandemien.

Hun utelukker heller ikke at tiltak i forbindelse med pandemien kan være en annen mulig forklaring.

– Mange kommuner måtte i 2020 innføre omfattende restriksjoner og nedstengninger som følge av koronasituasjonen. Disse restriksjonene har sannsynligvis også rammet personer som er i risiko for narkotikautløste dødsfall, sier Gjersing.

459 koronarelaterte dødsfall

Under pandemiåret 2020 ble det registrert 459 koronarelaterte dødsfall i Norge. 415 av disse er registrert med covid-19 som underliggende dødsårsak.

Det betyr at man for disse dødsfallene anser covid-19 som den viktigste faktoren som ledet til døden, uten at man kan si noe om hvor mye andre dødsårsaker har bidratt til dødsfallet.

Andelen samsvarer med tallene for mars–mai 2020, som ble publisert i september.

Kreft er vanligste dødsårsak

FHIs dødsårsaksregister viser at kreft fortsatt er den vanligste dødsårsaken her i landet. 10 809 personer døde av kreft i fjor.

Dødsraten for kreft har falt med rundt 16 prosent de siste ti årene.

Hjerte- og karsykdom, som var den vanligste dødsårsaken frem til 2017, er nummer to på listen med 9513 dødsfall, noe som er 205 færre enn i 2019.

At stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, tyder på en gunstig effekt av endringer i livsstil, forebygging og behandling. Endrede røykevaner har sannsynligvis bidratt til redusert dødelighet av både hjerte- og karsykdommer og noen kreftformer.

Færre døde av lungesykdom i 2020

I 2020 døde 3754 personer av lungesykdom i Norge. Det var 624 færre enn året før, viser tall fra FHIs dødsårsaksregister.

Det tilsvarer 18 prosent lavere dødsrate enn ventet i 2020, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Færre døde av både lungebetennelse, influensa og kols, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i Dødsårsaksregisteret i FHI.

Hun sier at tallene samsvarer med tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), som i fjor registrerte langt færre smittsomme sykdommer som influensa og andre luftveisvirus enn tidligere år.

«Vi ser også lavere dødsfall for demens, som kan ha sammenheng med færre luftveisinfeksjoner. Blant eldre og skrøpelige personer med andre kroniske sykdommer kan luftveisinfeksjoner i mange tilfeller bidra til å fremskynde døden», skriver FHI på sine sider.

Ifølge Frode Forland, fagdirektør for smittevern, miljø og helse i FHI, kan færre luftveisinfeksjoner tyde på at befolkningen har fulgt anbefalingene om blant annet sosial distansering, håndvask og bruk av munnbind.

– Dette er den mest sannsynlige årsaken til redusert dødelighet av lungesykdommer, sier Forland.

Kvinner lever lengst

I alt var det i fjor 40 534 dødsfall i Norge.

Tallene viser også at kvinner lever lenger enn menn. I 2020 var gjennomsnittlig alder ved død 82,2 år for kvinner og 76,8 år for menn.

Forventet levealder for kvinner er nå 84,9 år, mens den for menn er 81,5 år.

De 10 siste årene (fra 2011 til 2020) har forventet levealder ved fødsel økt med 2 år, eller nesten 2,5 måned for hvert år i gjennomsnitt.

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene

Bilde av Hans Flaatten på Haukeland sykehus
– Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Hans Flaatten. Foto: VG/Hallgeir Vågenes

Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret <<gjemmer>> bort sepsisdødsfall i statististikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig.

– Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland.

Han har lenge jobbet for å øke oppmerksomheten rundt sepsis og sitter nå i Helsedirektoratets ekspertgruppe som har utviklet nye tiltak for å oppdage sepsis tidlig.

Uenig i hva som skal være dødsårsak

– Hvorfor er dette så alvorlig?

– Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten.

– Men de har en egen måte å beskrive dødsfall på, slik at om en pasient har kreft, vil kreft nesten alltid stå som dødsårsak, selv om det siste pasienten fikk var sepsis. Dette kaller DÅR «den underliggende årsaken til dødsfallet». Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk.

Og det er her uenigheten ligger:

– Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten.

Diagnose trenger ikke være avgjørende

– Hvis en pasient får sepsis og dør, vil da den diagnosen pasienten ble lagt inn på sykehus med ha betydning for hva som blir ført i dødsmelding som «underliggende dødsårsak»?

– Nei, en tar en selvstendig vurdering av årsaken til død, det behøver ikke nødvendigvis ha sammenheng direkte med en innleggelsesdiagnose, sier Flaatten.

Sepsisdødsfall finnes i dødsårsaksregisteret

Christian Lycke Ellingsen.
FEIL: – Det er ikke korrekt at det ikke er noen dødsfall i Dødsårsaksregisteret som har sepsis som underliggende dødsårsak, sier overlege i Dødsregisteret, Christian Lycke Ellingsen. Foto: Folkehelseinstituttet

Christian Lycke Ellingsen er overlege i dødsårsaksregisteret.

– Er du enig med Flaatten?

– Det er ikke korrekt at det ikke er noen dødsfall i Dødsårsaksregisteret som har sepsis som underliggende dødsårsak. I 2015 var det 318 dødsfall som hadde ICD-10 kode A40 og A41 (sepsis) som underliggende dødsårsak (av totalt 40 686 dødsfall). I statistikkbanken på nett kommer de i gruppen «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer», der det totalt var 906 dødsfall, sier Ellingsen.

– Det som er korrekt er at vi er opptatt av å finne den underliggende dødsårsaken, og at det er den som oppgis i offisiell statistikk. Den er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden». Det er fordi det er den underliggende dødsårsaken som sier mest om årsaksfaktorer og mulighet til forebygging, sier han.

Slik fungerer det

Ellingsen gir et eksempel for å forklare hvordan dødsattester fylles ut, og hvordan det kodes inn i DÅR. (Se også skjermdump under.)

En mann får lungekreft. Etter hvert får han hjernemetastaser. Til slutt får han en blødning i en hjernemetastase og dør. Da skal årsaksrekken på dødsmeldingen settes opp slik:

Ia: Hjerneblødning

Ib: Hjernemetastaser

Ic: Lungekreft

– Da er det lungekreft som er den underliggende dødsårsaken og hjerneblødning som er den umiddelbare dødsårsaken eller sluttkomplikasjonen. Det er jo mange årsaker til hjerneblødning, både høyt blodtrykk, medfødte karmisdannelser i hjernen, blødning i svulster, overdosering av blodfortynnende legemidler, skader og mange andre. Da er det mye mer informasjon om årsaksforholdene i den underliggende dødsårsaken enn i sluttkomplikasjonen, sier han.

Skjermdump fra dødsattest

Gjelder også sepsis

Ellingsen sier det er akkurat det samme for sepsis.

– Mange som får sepsis får det som en følge av, eller komplikasjon til, en annen tilstand. Et typisk eksempel kan være leukemi hvor pasienten får cellegiftbehandling som gir immunsvikt og som utløser sepsis. Da vil det være leukemien som blir den underliggende dødsårsaken. Andre typiske underliggende årsaker kan være en lungebetennelse eller urinveisinfeksjon som får utvikle seg, en infeksjon etter skade eller som komplikasjon til operasjon eller for den saks skyld aids, sier han.

Beste måten å gjøre det på

Å registrere dødsårsakene på denne måten, er ifølge Ellingsen den måten som er mest hensiktsmessig fra et folkehelsesynspunkt og den måten resten av verden gjør det på.

– Hvis man er interessert i å se på behandling og ressursbruk i livets sluttfase, kan det derimot være mer hensiktsmessig å se på den umiddelbare dødsårsaken. Hvis vi teller opp alle tilfeller der sepsis i det hele tatt er nevnt på dødsmeldingen, så var det i 2015 1 804 dødsfall (inkludert de 318 der sepsis ble underliggende dødsårsak), altså nesten 6 ganger så mange som de 318.

Dette er tall Ellingsen har hentet ut fra DÅRs database. Tallene er ikke med i de ordinære tabellene i statistikkbanken på nett.

– Det er heller ikke slik at enhver annen tilstand på dødsmeldingen får forrang foran sepsis, det er beskrevet i kodereglene fra WHO, sier Ellingsen.

- Gjemmer bort tallene

Flaatten lar seg ikke overbevis av Ellingsens resonement.

Problemet er jo at de gjemmer bort tallene, og i mange statistikker står heller ikke tallet 906 for «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer » oppsplittet i ulike underkategorier. Så jeg mener fortsatt at sepsis som dødsårsak er betydelig underrapportert, sier han.

–  Jeg er klar over at DÅR følger internasjonale retningslinjer, men det gjør ikke argumentet mitt mindre valid: at pasienter faktisk dør AV sepsis, MED en eller annen grunnsykdom. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, sier Hans Flaatten.

Vil du vite mer?

I kodingen av dødsårsaker følger Dødsårsaksregisteret regler fra Verdens helseorganisasjon (WHO). De finnes i instruksjonsboken til kodesystemet ICD-10.

En svært kort versjon finnes på nettsidene til Dødsårsaksregisteret.

Legeforeningen har også et nettkurs om dødsattester. 

For to år siden skrev Dødsårsaksregisteret en artikkel om arbeidet i med data i Dødsårsaksregisteret. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.