fbpx Fullvaksinert helsepersonell i kritiske funksjoner får unntak fra innreisekarantene Hopp til hovedinnhold

Fullvaksinert helse­personell i kritiske funksjoner får unntak fra innreise­karantene

bildet viser Bent Høie
GLAD: – Jeg er glad for at fullvaksinerte nå kan begynne å jobbe umiddelbart etter at de har testet negativt for korona ved ankomst, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Foto: Eivor Hofstad

Fullvaksinert helsepersonell som har kritiske funksjoner på sykehus eller i kommunehelsetjenesten, får særskilt unntak fra karantene i arbeidstiden.

Regjeringen opplyste onsdag kveld at endringen gjøres på bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

– Helsepersonell fra utlandet pendler i dag til arbeid i kritiske funksjoner i norsk helse- og omsorgstjeneste. Dette er personell som er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Jeg er glad for at fullvaksinerte nå kan begynne å jobbe umiddelbart etter at de har testet negativt for korona ved ankomst. Dette bidrar til at tjenestene bemannes slik at liv og helse ivaretas på best mulig måte, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Endringen trer i kraft ved midnatt torsdag kveld

I Norge har regjeringen stadig innført strengere krav til karantene for å hindre importsmitte, noe som også gjelder for personell i kritiske samfunnsfunksjoner. Fra 25. januar har personell i kritiske samfunnsfunksjoner måttet være i karantene inntil det foreligger negativ koronatest tatt tidligst tre døgn etter ankomst til Norge.

Nå vurderer både Helsedirektoratet og FHI at det vil være smittevernfaglig forsvarlig at samfunnskritiskhelsepersonell som er fullvaksinerte, unntas fra dette kravet i arbeidstiden.

Kreves negativ koronatest ved ankomst

I tillegg til krav om gjennomført vaksinasjon, kreves det også at negativ koronatest ved ankomst til Norge. Arbeidsgiver skal også sørge for at ansatte bruker munnbind og er ekstra nøye med å holde avstand i karantenetiden, og helsepersonellet må være i karantene i fritiden.

Det er den ansattes arbeidsgiver som er ansvarlig for å innhente og kontrollere dokumentasjonen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.