Sviktet av foreldre, ble den voksne i familien

Filmen Føniks handler om hvordan det kan være å være pårørende som barn. I fem dager følges 14-årige Jill og hennes lillebror Bo. De bor hos moren Astrid som har plutselige humørsvingninger.

Camilla Strøm Henriksen (50) debuterer med denne filmen som filmregissør.

– Hva kan sykepleierne lære av filmen din?

– Det handler om å få innsikt i den dynamikken som oppstår i familien når foreldre ikke makter å være foreldre. Barna prøver å ta foreldrerollen. Samtidig har de jo behov for å være barn, men disse behovene blir ikke møtt. Filmen gir innsikt i hvordan det er for ungene, sier hun til Sykepleien.

Hadde selv mye ansvar som ung

Henriksen forteller at hun selv har hatt mye ansvar som barn og som ungdom. Hun tok hånd om en yngre bror da de bodde sammen med sin psykisk ustabile mor.

 – Jeg har følt jeg har en historie å fortelle. At jeg har en innsikt jeg vil dele med andre, forteller hun.

Rolleforvirring hos barna

Når man har psykisk ustabile foreldre, går barna gjerne inn i oppdragerrollen:

– Jill i filmen prøver å få moren til å skjerpe seg. Samtidig er hun utsatt for mors utbrudd. Det oppstår en rolleforvirring. Barna forstår ofte ikke hvor slike utbrudd kommer fra. De er for uerfarne. Dessuten kan de også bli omsorgspersoner for søsken. Barn påtar seg ofte slike multiroller.

Prøver å skaffe seg kontroll

– Hva gjør rolleforvirringen med dem?

– Først og fremst blir de ganske opptatt av å prøve å få kontroll – over noe som er ukontrollerbart. De prøver å kontrollere omgivelsene. For eksempel lukker Jill i filmen døren til der moren er. Hun finner løsninger før omverdenen finner ut av det, sier filmregissøren.

– Slike barn er flinke til å finne metoder for å avverge katastrofer.

– De har erfart å få og gi kjærlighet

– Kan det gå bra med barn som må bli voksne for tidlig?

– Jeg tror at de som ser filmen, kan kjenne at barna har det vanskelig, de opplever jo svik på svik. Men seerne vil også kjenne at de har ressurser. Selv om de er sviktet, har de også fått noe med seg av verdi. Barna her vært der for hverandre. De har fått kjærlighetserfaring.

Ved å ha tatt imot og gitt kjærlighet har de et grunnlag for å kunne utvikle seg, mener hun.

– Det er et håp om at de kan klare seg bra, selv om de vil måtte jobbe mye med seg sjøl.

– De er mestringsbarn

– De er vanskelig å se, disse barna, som er pårørende for voksne?

– De er jo mestringsbarn. Det er vanskelig å hjelpe dem. De vil kanskje ikke alltid ha hjelp – tilsynelatende. De har tatt på seg rollen for å ordne opp. Når noen prøver å ta fra dem den rollen, vil de stritte imot.

– Så hva skal man gjøre?

– Sykepleiere og andre hjelpere kan prøve å observere tegn. Gå forsiktig frem, kanskje finne et lavterskeltilbud som letter arbeidet for dem, i stedet for å ta fra dem pårørenderollen.

Les Helsedirektoratets veileder om barns som pårørende

Dømmer ikke foreldrene

– Hva tenker du om foreldre som strever og ikke klarer å gi barna så god oppvekst som de ønsker å gi dem?

– Jeg dømmer ikke foreldrene i filmen. Jeg har en forståelse for at de selv har noe ubearbeidet fra da de selv var barn. Men er man syk, har man et ansvar. De syke kan ikke la sykdommen gå utover ungene.

– Men særlig når det gjelder rus og psykiatri klarer de ikke alltid å se den virkeligheten de er i. Det er ungene som ofte må betale den prisen, sier Camilla Strøm Henriksen.

Les hva faggruppen for rus og psykiatri sier:– Taushet kan skade barn som lever med syke foreldre

(Saken fortsetter under bildet.)

Kommer på kino

Føniks har premiere på norske kinoer 12. oktober. I september ble den vist på den internasjonale filmfestivalen i Toronto, der den fikk hederlig omtale.

Henriksen har holdt på i 12 år for å forberede filmen. Det er fem år siden hun spurte Maria Bonnevie om å spille moren. De to som spiller barna, fant hun først noen måneder før filmopptakene startet.

Spilte i En håndfull tid

I yngre år har Henriksen selv vært skuespiller. Blant annet fikk hun i 1990 Amanda-prisen som beste kvinnelige skuespiller for rollen i filmen En håndfull tid.

– Blir det flere filmer fra deg?

– Jeg har flere historier å fortelle, sier Henriksen, som er utdannet filmregissør fra London Film School.