Blir det uravstemning om KS-oppgjøret?

Møtet er åpent for alle medlemmer og blir streamet direkte til ditt nærmeste fylkeskontor.

Sykepleien har fått flere leserinnlegg fra NSF-medlemmer som ønsker at forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund (NSF) skal si nei til resultatet av årets lønnsoppgjør mellom Unio og KS, eller eventuelt sender det ut til uravstemning så alle medlemmene kan få si sitt.

NSF har tre muligheter: Lønnsoppgjørets resultat kan enten vedtas, forkastes eller sendes til medlemmene for uravstemning.

Krever 50 prosents deltakelse

Hvis resultatet forkastes, blir første megling etter 15. mai og en eventuell konflikt kommer tidligst 1. juni.

Dersom et oppgjør går til uravstemning, er avstemningsresultatet bindende for forbundsstyret dersom 50 prosent av medlemmene i tariffområdet har stemt for resultatet eller minst 67 prosent har tatt del i avstemmingen.

Ulike forbund har ulike tradisjoner

NSF har ikke hatt tradisjon for å sende sine lønnsoppgjør til uravstemning. Det har skjedd bare én gang før, som generalsekretær Olaug Flø Brekke kjenner til.

– Resultatet for Oslo kommune ble sendt ut på uravstemning tidlig på nittitallet. Det ble ja, sier Brekke.

Vedtak om eventuell utsending av resultatet til uravstemning skjer ved simpelt flertall i forbundsstyret. Forbundsstyret vil også vedta/beslutte fremgangsmåte for hvordan dette da skal gjennomføres.

Andre fagorganisasjoner, for eksempel Fagforbundet og Utdanningsforbundet, har tradisjon for å la medlemmene avgjøre om et lønnsoppgjør skal godtas eller ikke, ved å sende resultatet til uravstemning.

– En del av den demokratiske prosessen

Fagforbundet gjør det i alle sektorer.

– Det er en del av den demokratiske prosessen i Fagforbundet at medlemmene får si ja eller nei til et lønnsoppgjør. Med høy deltakelse i uravstemningen får resultatet høy legitimitet, sier Kari-Sofie Jenssen, nestleder ved informasjonsavdelingen hos Fagforbundet.

Når det framforhandlede resultatet kommer tilbake til forbundsstyret i Fagforbundet, vil forbundsstyret enten si nei og det blir megling og streik, eller de anbefaler forslaget og det sendes ut til uravstemning.

– I 2016 var første gangen medlemmene kunne stemme elektronisk via sms eller eventuelt via lenke til en nettadresse. I 2017 var alle de 90 oppgjørene våre elektroniske. Normalt tar det cirka to uker fra sms sendes ut til fristen er for uravstemninga, sier Jenssen.

Valgdeltakelsen varierer avhengig av sektor.

– Men den steg etter at vi innførte elektronisk avstemning, sier Jenssen.

– Hva hvis det kun er de misfornøyde som mobiliserer, mens de fornøyde lar være å stemme?

– Det er selvsagt en risiko, men det er den retten medlemmene våre har. Vi er ute med mye faktabasert informasjon i forkant. Det er en viktig jobb for de tillitsvalgte å motivere medlemmene til å stemme. Vi ønsker stor aktivitet blant medlemmene.

– En del av medlemsdemokratiet

Utdanningsforbundet bruker uravstemning på de største områdene, som KS, Oslo kommune og Private barnehagers landsforbund.

– Det er en lang tradisjon og en kultur for at det er viktig at medlemmene får gi sin tilslutning eller ikke, særlig dersom det er snakk om å gå til streik. Det er en del av medlemsdemokratiet i forbundet, sier Lasse Kolstad, seksjonssjef på forhandlingsavdelingen hos Utdanningsforbundet.

Medlemmene bruker å få en frist på åtte til ti dager på å svare. Avstemningen har vært elektronisk siden 2008, og skjer via sms og e-post til medlemmene med medlemsnummer og kode.

– Hvor mange prosent av medlemmene bruker å stemme ved uravstemninger?

– Det er stor variasjon fra oppgjør til oppgjør avhengig av resultatet som er til avstemning, sier Kolstad.

– Er det ikke en risiko for at det bare er de misfornøyde som mobiliserer, mens de fornøyde lar være å stemme?

– Det kan det være, men uansett er det sentralstyret som til slutt må ta en samlet vurdering av resultatet og om tariffoppgjøret skal godkjennes.

Må være flertall innen tariffområdet

Det er sentralstyret i Utdanningsforbundet som avgjør om oppgjøret godkjennes. Det samlede antall stemmer i uravstemningen legges til grunn på følgende måte:

1 Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt ja til forslaget, er det vedtatt. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt nei til forslaget, er det forkastet.

2 Er ikke vilkåret i nr. 1 oppfylt, er ikke avstemningen bindende med mindre 2/3 eller flere av medlemmene innen tariffområdet har deltatt i avstemningen.

3 Har færre enn 2/3 av medlemmene deltatt i avstemningen og vilkåret etter nr. 1 ikke er oppfylt, er avstemningen rådgivende for sentralstyret.

Forbundsstyret avgjør hos NSF

Hos NSF ble uravstemning diskutert på forrige landsmøte, og det endte med et vedtak om at Forbundsstyret har myndighet til å bestemme om uravstemning skal benyttes. I år skal lønnsoppgjøret med Spekter og KS diskuteres på førstkommende forbundsstyremøte på onsdag 9. mai.

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsstyremedlem i NSF og skrev i helgen et blogginnlegg om kommunesykepleierne.

Der mener hun at Norsk Sykepleierforbund skal lytte godt til de mest erfarne sykepleierne i kommunesektoren.

– Kanskje bedre enn vi har gjort tidligere, og det bør arbeidsgivere som KS også gjøre. I møtet skal vi gjøre de ansvarlige vurderingene som vi er valgt for å gjøre. Følg oss gjerne, oppfordrer hun.

Det kan du gjøre på to måter:

1: Møt opp på forbundsstyremøtet hos NSF i Tollbugata 22 den 9. mai. Møtet er åpent. Saken skal behandles mellom klokken 08.00 og 12.00.

2: Møt opp hos ditt lokale fylkeskontor den 9. mai og se forbundsstyremøtet streamet samme tid som over.