fbpx Alta er først i Europa med robotultralyd Hopp til hovedinnhold

Alta er først i Europa med robotultralyd

Bildet er fra en ultralydundersøkelse der det brukes en robotarm.
FREMSKRITT: Charlotte Mannsverk er 1 av 4 ultralydjordmødre i hele Finnmark, og synes den nye teknologien er bra både for henne og pasienten. Hun får raskt svar fra gynekolog dersom hun lurer på noe, og pasienten slipper å reise mange mil ekstra. Foto: Alf Ove Hansen

Alta helsesenter er først ute i Europa med robotassistert ultralyd. Det gir en ny arbeidshverdag for ultralydjordmor Charlotte Mannsverk.

– Kristin, ta av deg jakken og legg deg ned. Ser du skjermen der oppe? Der er gynekolog Ingrid Petrikke Olsen med fra Hammerfest. Så nå får vi gjort tilvekstkontrollen både med jordmor og lege.

Koordinering

Ultralydjordmor Charlotte Mannsverk ved helsesentret i Alta tar blå gelé på magen, der et 24 uker gammelt foster skal få flere øyne på seg. Det skjer via en robotprobe, som er festet på et vanlig ultralydapparat. På Hammerfest sykehus 14 mil unna har gynekologen en lik probe, som gjør at en kan fjernstyre ultralydapparatet og gjøre diagnostikken derfra.

Det er som å spise middag, der den ene holder kniven og den andre gaffelen.

Ingrid Petrikke Olsen, gynekolog

– Ingrid, vil du sjekke at du har kontakt? Proben rører ikke på seg. Nå synkroniserer vi, slik at den ikke står på langs her i Alta og på tvers i Hammerfest. Så må vi finne opp og ned, slik at vi ser det samme.

Bildet er fra en ultralydundersøkelse der det brukes en robotarm.
KONTAKT: Gynekolog Ingrid Petrikke Olsen er med på ultralydundersøkelsen via en skjerm fra Hammerfest sykehus. Foto: Alf Ove Hansen

Charlotte Mannsverk og Ingrid Petrikke Olsen bruker noen minutter på å samkjøre seg. God kommunikasjon mellom ultralydjordmor og gynekolog er helt essensielt. Ultralyd på et bevegende foster og en gallestein som ligger i ro, er to helt ulike ting.

– Det er som å spise middag, der den ene holder kniven og den andre gaffelen. Vi må samkjøre både på retning og vinkel, samtidig som vi skal ivareta pasienten, sier Olsen.

Øve, øve og øve

Prosjektet startet noen uker før jul og kom i stand da den franske produsenten tok kontakt med Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø – som er kjent for å ligge langt fremme på telemedisin. Robotarmen hadde med hell vært brukt i Canada, og e-helsesjef Sture Pettersen så umiddelbart potensialet. Charlotte Mannsverk kom ned til Tromsø og testet robotarmen. Det ble søkt om innovasjonsmidler, og bestemt at dette skulle bli et 3-måneders prosjekt.

Det er første gang den brukes i Europa, og Mannsverk er glad for å ha robotarmen som en del av arbeidshverdagen sin i Alta. Hun har vært sykepleier i 15 år, jordmor i sju og ultralydjordmor i tre år. Det er bare fire ultralydjordmødre i hele Finnmark, to i vest.

– Robotarmen er ikke vanskelig i seg selv, men en må øve og øve og bli kjent med verktøyet. Jeg synes den er fantastisk, da jeg kan jobbe i Alta og ha med gynekolog fra Hammerfest eller Tromsø. Jeg kan også ved behov ha med fostermedisiner fra Tromsø. Her hvor avstandene er så store, er det til god nytte for meg.

Bildet er fra en ultralydundersøkelse der det brukes en robotarm.
OPPLEVELSE: Ultralydjordmor Charlotte Mannsverk styrer robotarmen i Alta, mens hun sørger for at Kristin Finnjord har en god opplevelse på tilvekstkontrollen. Sammen kan de snakke med gynekolog Ingrid Petrikke Olsen i Hammerfest. Datteren Leah Amalie har fått være med mamma på kontrollen. Foto: Alf Ove Hansen

Normalt eller ikke?

Denne dagen er det spesielt godt å ha ekstra øyne på plass.

– Ser du det området der rett til høyre for hodet? Er det en normal variant? spør Charlotte Mannsverk gynekologen.

– Hold proben stille. Jeg tror ikke det er noe alvorlig. Kristin, har du hatt magesmerter i graviditeten? spør Ingrid Petrikke Olsen.

Gravid, ultralydjordmor og gynekolog snakker mer sammen. Området studeres ekstra nøye før det konkluderes med at dette ikke er noe unormalt, og at det ikke krever videre kontroll. Magen tørkes for gelé, og Kristin Finnjord kan nå ta en kort kjøretur hjem.

– Nå fikk jeg en ekstra faglig vurdering med én gang. Pasienten slapp å grue seg i flere dager, for så å dra til Hammerfest for kontroll. Gynekologen kunne også stille spørsmål med én gang til oss alle. Det var deilig at alle tre fikk vite samtidig at dette var en normal variant, sier Charlotte Mannsverk.

Spare mange mil

Kristin Finnjord har vært gjennom dette før. Datteren Leah Emilie på 4 år er med som bevis for det. 27-åringen var ikke veldig nervøs før kontrollen, og nå har hun også fått svar på alt hun lurte på fra to fagpersoner.

– Jeg er veldig glad for dette tilbudet. Det sparer meg for mye reise. Normalt ville jeg dratt 280 kilometer tur retur til Hammerfest for akkurat denne kontrollen. Det er jeg glad jeg slipper, sier Kristin Finnjord.

Bildet er fra en ultralydundersøkelse der det brukes en robotarm.
KORTREIST: Kristin Finnjord med datteren Leah Amalie kan fornøyd sette seg i bilen og bare kjøre noen få kilometer hjem. Alternativet ville vært 280 kilometer tur/retur Hammerfest, i et værhardt strøk. Foto: Alf Ove Hansen

Charlotte Mannsverk understreker at dette tilbudet gjør at man kan spare den gravide for mange reiser, dersom det gjelder rutinekontroller og en annen fagpersons vurdering. I andre tilfeller, der for eksempel mor må følges opp, kan det være hun uansett må til Hammerfest eller Tromsø for medisinsk oppfølging.

– I 2017 var det 260 gravide i Alta. Av disse er det mange som går flere ganger til kontroll, og bare der spares uansett samfunnet for mange pasientreiser. For kvinner i Kautokeino er reisetiden enda lengre, på ti timer totalt, over to fjelloverganger.

Mer penger på behandling

Reisekostnader, avstander og at pasientene skal få et tilbud nært seg er noen av grunnene til at Finnmarkssykehuset ville prøve robotarmen i Alta.

– Vi skal flytte penger fra transport til behandling, da det går mye penger på det. Penger som er bedre å bruke på mer god behandling, samt at folk skal få et desentralisert og likeverdig helsetilbud uansett hvor de bor. Tilbudet styrkes også i Alta, som er fylkets største by og uten eget sykehus. Derfor prøves robotarmen ut her, samtidig som det også kommer MR og CT på plass, sier e-helsesjef Sture Pettersen ved Finnmarkssykehuset.

Bildet er fra en ultralydundersøkelse der det brukes en robotarm.
STYRKER TILBUDET: Alta er Finnmarks største by med rundt 20 000 innbyggere, men har ikke eget sykehus. Det nærmeste ligger i Hammerfest, en fjellovergang og 140 kilometer unna. Foto: Alf Ove Hansen

I mars er prosjektet avsluttet, og da skal alle data analyseres. Blant annet for å finne ut nøyaktig hva en sparer på en slik robotarm.

– I Canada ble det bare utført en liten undersøkelse på effekten. Vår undersøkelse vil bli større, med flere pasienter. Nå samler vi flere typer data for å få svar både på nytteverdi og kvalitet. Målet er også å kunne publisere vitenskapelige artikler. Jeg er positiv til at robotarmen blir permanent. En slik måte å jobbe på tror jeg fremover blir en vanlig del av arbeidsplanen på et sykehus, sier Pettersen.

Ultralyd på testikkel

Både Sture Pettersen og Charlotte Mannsverk er positive til at robotarmen blir en permanent del av arbeidsdagen. Men først skal undersøkelsen ferdigstilles, og så skal det forhandles om pris.

– Vi ser også muligheten for å bruke robotarmen på andre områder enn ultralyd. Nylig var det en 14-åring i Alta som hadde en testikkel som hadde flyttet på seg, og han sto i fare for å miste den. Da brukte vi robotarmen, og fikk umiddelbart svar fra sykehuset. 

Sture Pettersen synes sykepleiere er en flott og entusiastisk yrkesgruppe å jobbe med. De er åpne for og interessert i ny teknologi, som Charlotte Mannsverk.

– Jeg jobber en god del alene og har mye ansvar. Det gir meg en ekstra trygghet å ha god backup i leger på sykehusene i Hammerfest og Tromsø. Jeg håper virkelig at robotarmen blir permanent her på helsesentret! sier Charlotte Mannsverk.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.