fbpx – Det går ikke an å si sterkt nok hvor god jobb sykepleierne gjorde Hopp til hovedinnhold

Fikk alvorlig øyeskade som barn – var pasient på Rikshospitalet i årevis

Synnøve Vangberg på Rikshospitalet
OMSORG: Synnøve (6) med de gode hjelperne rundt seg på Rikshospitalet i 1984. – De var som mammaer for meg, sier hun nå, 34 år senere. Hvis noen på bildet kjenner seg igjen, ta gjerne kontakt med Sykepleien: marit.fonn@sykepleien.no Foto: Privat

Synnøve Vangberg Hansen, selv sykepleier, ble alvorlig skadet i øyet som barn. Hun husker alle som pleiet henne.

Midt i romjulen, 27. desember, dukket Synnøve Vangberg Hansen opp i NRK-serien «Lisenskontrolløren og livet». Der blir det fortalt at hun var nyttårsbarn i 1977, og moren intervjues på klinikken i Tromsø. Neste historie er at seks år gammel faller Synnøve på sykkelen. Hun får håndbremsen inn i øyet, gjennom øyehulen og inn i hjernen. I mange år var hun pasient på Rikshospitalet.

Opplevelsen bidro til at hun ble sykepleier.

På nrk.no er historien om nyttårsbarnet Synnøve, som blant annet ble fulgt opp av tv-kjendisen Odd Grythe.

Skade i øyet og i hjernen

– Det var en alvorlig skade?

– Ja, en stygg øye-hode-hjerne-skade. Først måtte jeg ligge to uker i ro på Tromsø-sykehuset. Så tok vi minifly som kunne fly lavt til Rikshospitalet. Det gjaldt å unngå høyt trykk, forteller Synnøve Vangberg Hansen, som nå er 40 år.

Ulykken skjedde i oktober 1984.

Synnøve Vangberg
ABLEGØYER: Lille Synnøve måtte ligge lenge i ro i sykesengen på Rikshospitalet. – Pleierne var fæl til å tulle meg, og fikk meg ofte til å le, husker Synnøve. Foto: Privat

– Hva visste dere om utfallet?

– Ingenting. Det var en stor aneurisme på hovedpulsåren i hjernen. Jeg fikk ikke sitte, lese, se på tv. Ingen på rommet kunne gå i sko som laget lyd. Jeg hadde et eget team på nevrokirurgen, bare noen få pleiet meg. Hjernen måtte få ro.

Ble hasteoperert

– Men det gikk bra?

– Det gikk kjempebra. Jeg var heldig. Legene fryktet at jeg ville miste synet på høyre øye. I verste fall ville jeg ende opp med glassøye.

Før hun endte på Riksen, rett etter ulykken, ble hun hasteoperert i Tromsø:

– Doktor Hesselberg opererte meg i øyet. Han ble veiledet av doktor Trygve Lundar per telefon fra Rikshospitalet. Han gjorde det rett. Men det tok flere måneder før de visste hvordan det gikk med synet.

De måtte først løfte på øyelokket.

– Det hadde nærmest revnet av. I starten hadde jeg firedobbelt syn. Selve øyet hadde flyttet på seg, men alle nervene var intakt.

– Så du har normalt syn?

– Absolutt! Så jeg vil gjerne framsnakke alle kirurgene.

SYKEPLEIER: Synnøve Vangberg Hansen har klart å utdanne seg både til tannpleier og sykepleier., med tilrettelegging. Foto: Privat

Problemer med konsentrasjon og hukommelse

– Hvordan har skaden preget deg?

– Som barn hadde jeg jo et annerledes utseende, som voksen plager det meg ikke. Men jeg har hatt smerter og problemer med konsentrasjon og hukommelse. Skolegangen har vært tung, og studietiden ble forlenget med ett år. Men på grunn av seinvirkninger har det vært tøft å stå i jobb.

– Du var mye på Rikshospitalet?

– Jeg har bestandig tilhørt Riksen, var pasient der til jeg var 17–18 år. Nå er det 34 år siden skaden. Men jeg husker legene og sykepleierne selv om jeg var et barn.

Synnøve Vangberg
Foto: Privat

– Hva husker du?

– Den gode atmosfæren. Det var alltid artig å komme dit. Mor kunne ikke sove der, men jeg husker den trygge følelsen som er så viktig for barn. De hadde en egen evne, de menneskene. Det har lært meg hvor viktig det er at de rette skal ta vare på barna i så sårbare situasjoner.

– Hvilke evner hadde de?

– Det var mye skummelt og mange fremmede mennesker, men sykepleierne forklarte mye, og de fant på ting. De ble nesten som mammaer for meg, siden mor ikke alltid var der. Omsorgen var veldig sterk. Jeg har bilder av dem, og jeg husker hver og en.

Synnøve Vangberg på Rikshospitalet
Foto: Privat

Sykepleier – nå eller aldri

– Har du selv ønsket å jobbe med barn?

– Ja, og jeg jobbet en stund med kreftsyke barn. Jeg relaterte meg nok for mye, møtte meg selv. Jeg valgte ikke å trø for mye i det.

– Du ble først tannpleier?

– Ja, og så bestemte jeg at skal jeg bli sykepleier, må det bli nå eller aldri. Jeg ville prøve det yrket. Jeg ble ferdig i 2012.

STØTTE: Tv-kjendis Odd Grythe holdt kontakt med familien helt til han døde. Han kom først i kontakt med dem siden Synnøve var nyttårsbarn. Foto: Privat

– Hvor har du jobbet?

– På Universitetssykehuset i Nord-Norge. I det siste som tannpleier. Men jeg plages av skaden. Sykepleie er ofte tungt arbeid. Nå skal jeg i ny jobb utenfor helsevesenet.

Ser fram til mindre ansvar

– Fordi du har lyst på noe nytt?

– Mest fordi jeg blir sliten av plagene. Jeg trives i sykehusmiljøet, og sykepleie er et givende yrke. Men én ting er å ønske det, noe annet er å greie det. For min helse har jeg valgt noe annet.

– Hva skal du gjøre i din nye jobb?

– Jobbe med salg og markedsføring i konfeksjonsbransjen. Jeg ser fram til å være mindre syk og ha mindre ansvar enn det en sykepleier har. Men jeg vil savne yrket. Jeg er glad jeg har prøvd det, sier Synnøve Vangberg Hansen.

Heller sminke enn plastisk operasjon

– Ble du mye operert?

– Noen ganger i øyeområdet. Men de største operasjonene var da de gikk inn i hodet for å orientere seg.

Synnøve Vangberg, album
Foto: Privat

– Har du hatt plastisk operasjon?

– De har gjort litt for å korrigere rundt øyet. Senere har jeg fått tilbud om å få flyttet øyet, så begge øynene kommer på linje.

Hun har takket nei:

– For meg har ikke dette betydd noe etter at jeg ble voksen. Det har ikke plaget meg. Utseendet var nok viktigere i ungdommen, men jeg har ikke fått kommentarer. Jeg har heller tatt sminkekurs.

Synnøve Vangberg
HJEMME IGJEN: Gode å ha, både mor og Mons. Foto: Privat

– Sminker du deg?

– Svært lite. Nå er det så mye som er viktigere enn det ytre.

For eksempel at hun har en datter (2,5 år), en sønn (11) og en stedatter (15).

– Noe du vil si til sykepleierne?

– Det går ikke an å si sterkt nok hvor god jobb de gjorde. Jeg kunne dødd, eller blitt mye mer preget, både psykisk og fysisk, enn det jeg ble. Det var profesjonaliteten, medmenneskeligheten og ektheten de viste.

Synnøve og Paul Vangberg på Rikshospitalet
STOREBROR: Etter operasjon nummer to får broren Paul komme sørover på besøk på intensivavdelingen. Han er fire og et halvt år eldre enn henne, – Vi har et nært forhold, sier Synnøve. Foto: Privat

– Ville det vært annerledes om det var i dag det skjedde, tror du?

– Jeg tror det er spesielle mennesker som blir sykepleiere. De gir mye uten å vente så mye tilbake. Så jeg tror jeg ville fått like god behandling i dag. Jeg har jo vært innom helsevesenet som voksen, også, da jeg fødte mine barn. Det handlet om noe annet, men det var i hvert fall gode opplevelser, sier Synnøve Vangberg Hansen.

Synnøve Vangberg og Odd Grythe
PÅ SCENEN: På en konsert i Oslo konserthus blir Synnøve invitert opp på scenen av Odd Grythe. – Vi sang i lag, men jeg husker ikke hva vi sang, forteller Synnøve Vangberg Hansen. Foto: Privat
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.