Med øye for mulighetene

Min jobb er kort og godt å passe på at grunnleggende behov blir dekket slik at pasientene kan bo hjemme lengst mulig. Arbeidsoppgavene rommer alt fra å hjelpe pasientene opp av senga til det mer avanserte som å sette sprøyter, gi intravenøs behandling og ta blodprøver. Jeg er behjelpelig med å skaffe mat og tilrettelegge måltider og ser til pasienten så vedkommende kan føle seg trygg.

Jeg starter arbeidsdagen med nøye planlegging, slik at jeg får med meg nødvendig utstyr, før jeg drar ut på hjemmebesøk. Tynset er en stor kommune og det er uheldig å oppdage at man har glemt noe etter å ha kjørt flere mil for å besøke en pasient.

Ettersom jeg er kreftsykepleier, blir jeg prioritert til kreftpasienter i kommunen eller til andre kronisk syke pasienter med store hjelpebehov. Jeg tok videreutdanning i kreftsykepleie i 2000. Det ga meg en ny piff som sykepleier. Jeg lærte mer om refleksjon og bruk av forskning, og forsto mitt eget fag og systemet jeg jobber innenfor bedre. Det er viktig at vi sykepleiere setter av tid til å dokumentere det vi gjør. Det trygger pasientene våre og gjør at viktig informasjon når frem til alle.

Det kommer godt med å være kreativ. Å ha et øye for hva som kan gjøre tilværelsen bedre for pasientene. Små ting og hjelpemidler som kan gjøre det tryggere og lettere for dem å bo hjemme. Vi må heller ikke glemme at vi alltid er gjest i pasientens hus. Vi må tilpasse oss hver pasient og hvert enkelt hjem. Det er ikke bare å buse inn og tilby pasientene et bad første gang man er på besøk. Først må de bli trygge på oss. Det er ikke alltid de pårørende forstår det, derfor er det viktig at vi kommuniserer godt med dem. Jeg er opptatt av å se hele pasienten slik at samarbeidet med blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, psykiatrisk sykepleier og fastlegen er helt nødvendig.

Vi bruker tiden der vi trenger den. Noen steder kan man knipe litt inn hvis vi vet at vi må bruke litt ekstra tid et annet sted. Slik omdisponering av dagen krever litt erfaring, men gjør også jobben mer interessant. Det handler om å se mulighetene. Avstanden mellom pasientene varierer. Det er ikke uvanlig å kjøre åtte mil i løpet av en arbeidsdag. Avstanden gjør at jeg får tid til å tenke litt og forberede meg på neste pasient. Jeg trives godt med utfordrende pasienter og liker å gå litt i dybden på vanskelige temaer.

Historien sto på trykk i Sykepleier nr. 7/2013.