Reagerte da sykehuset serverte halal-potet

Lily Bandehy
POTET-SURR PÅ SYKEHUSET: Psykiatrisk sykepleier Lily Bandehy synes det er komisk å merke potetene som halal-mat. Kjøkkensjefen forklarer merkingen med behovet for system når man skal servere 1 500 pasienter.

Da pasientens poteter var merket «halal-mat», reagerte sykepleier Lily Bandehy. Er nordmenn så uvitende? lurte hun. Kjøkkensjefen opplyser at halal-poteten var en helt vanlig potet.

Lily Bandehy er psykiatrisk sykepleier og har de siste årene jobbet på seksjon for tidlig psykosebehandling på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Hun kom til Norge som flyktning fra Iran i 1989 med tre av sine fire sønner. Hun har skrevet flere bøker, og i vår begynte hun å blogge på oppfordring av Nettavisen, som driver blogg.no.

Fire bokser med halal-mat

I hennes siste innlegg skriver hun om halal-potetene. Det har seg slik at på mattrallen med middag til pasientene kommer fire småbeholdere som alle er merket halal-mat. I den første er det kjøttkaker. Det er helt greit, syns hun. Men i den neste er det to kokte poteter. I matbeholder nummer tre er det grønnsaker, og i den fjerde er det brun saus.

Ingen etniske norske medarbeidere reagerer, skriver Bandehy i bloggen, men det gjør altså hun.

Hun tenkte først at noen fra hovedkjøkkenet tullet med dem. Men nei, det skjedde de neste dagene også: Samme type halal-potetene og halal-grønnsaker kom fra kjøkkenet.

Dette beviser to ting, sier hun i bloggen: at muslimer er kravstore og nordmenn er dumsnille.

Blir hyllet av pressemann

«Hvem er det som fortjener å bli hyllet nå ved årets slutt? Jeg velger meg en gruppe sekulære muslimer og mennesker med muslimsk bakgrunn». Dette skrev Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, i Aftenposten 11. desember.

Han trekker fram åtte innvandrere han mener utfordrer religiøse dogmer. En av dem er norsk-iraneren Lily Bandehy.

Kokkvold kaller Bandehys selvbiografi vakker og siterer fra boken: «Jeg er muslim fordi min far var muslim. Jeg er kristen på grunn av Maria Magdalenas uskyld. Jeg er jøde på grunn av all smerten som de blir påført. Jeg er humanetiker fordi jeg verdsetter individets frihet over alt.»

– Nordmenn kan for lite om islam

Bandehy er på ferie på Azorene og forklarer på telefon at hun er kritisk til islams negative sider, for eksempel kvinnesyn.

Selv spiser hun ikke kjøtt, og ser ikke poenget med å holde på den gamle halal-tradisjonen, men den plager henne heller ikke.

Hun er blitt pensjonist, men har hatt ekstravakter på sin gamle arbeidsplass i psykiatrien. Siste gang hun så de fire boksene merket «halal-mat» var 12. november.

Hun tror at nordmenn har for lite kunnskap om islam generelt – og om hva halal-mat er.

– Det er jo bare dyret som skal slaktes på en spesiell måte, og det skal bes en bønn. Poteter og grønnsaker kan vel ikke bes for?

Hun mener også at nordmenn har for stor respekt for imamene, som ikke har lang utdanning slik de norske prestene har.

– Imamene kommer gjerne fra Pakistan eller Afghanistan som religiøse ledere. Når de kommer hit, så blir de rådgivere for departementer, fengsler og sykehus. De får en politisk makt de ikke fortjener, mener hun.

– Ikke farlig, men idiotisk

Når det gjelder halal-poteten tror hun det er kjøkkenpersonalet som er på bærtur.

– Men er det så farlig at poteten kalles halal-mat?

– Det er ikke farlig, men det er idiotisk og betyr ekstra jobb for pleierne. De fire boksene må vaskes og returneres. Det er tid og penger. Det er virkelig komisk og viser hvor uvitende man er. Et symbol for dumsnillhet, sier Lily Bandehy.

Vet at det er en vanlig potet

Men Egil Brevik, kjøkkensjef og seksjonsleder ved storkjøkkenet på Ullevål sykehus, forteller at han vet godt hva halal-mat er.

– Så hva med halal-poteten?

– Det er en helt vanlig potet. Den kommer fra normalkosten.

Malene Slott, Egil Brevik og Vidar Arnesen
LEVERER POTETER: Kjøkkensjef Egil Brevik (i midten) vet at halal handler om kjøtt, ikke potet. Her er han på storkjøkkenet med kollegene Malene Slott og Vidar Arnesen.

Brevik forklarer at grunnen til at de merker de fire boksene med halal-mat, skyldes at kjøkkenet har to serveringssystem: I somatikken blir middagen lagt ferdig på tallerkenen. I psykiatrien blir maten fraktet i store stålkasser med mat i flere beholdere. Så porsjonerer personalet ut maten på avdelingen.

Viser til kjøkkenlogistikken  

– Det er altså en praktisk grunn for kjøkkenet. Vi gjør det sånn med annen spesialkost også. Vi sender det samlet som en pakke. Det er kjøkkenmessig logistikk, sier kjøkkensjef Brevik.

– Hva er spesialkost?

– Det kan være mat som er allergivennlig, fettredusert, energiredusert, saltfattig. Det er en egen bestilling, og de følger samme systemet.

– Så ingen pasienter har bedt om å få halal-grønnsaker?

– Nei, vi vet hva halal er. Det gjelder kjøtt. Vi må stole på leverandøren at når det merkes halal så er det riktig. Noen skal være godkjent av Islamsk Råd.

Hva er halal?

Bandehy skriver i bloggen sin at den gamle tradisjonen er blitt en inntektskilde for imamene og for organisasjoner som Islamsk Råd i Norge som selger halal-stempel for 76.000 kroner. Hun har lenket til artikkelen Millioninntekter på halal i Klassekampen:

Se hvordan Islamsk Råd definerer halal og les om deres sertifiseringsordning.

Halal innebærer regler for hvilket kjøtt som kan spises. Kjøtt av svin og rovdyr er for eksempel ikke lov å spise. Slaktingen av dyr som er tillatt å spise må skje ved at hovedpulsårene i strupen kuttes, og blodet skal så renne ut. I Norge bedøves dyret på forhånd.

– Vi må sikre at det blir riktig mengde potet

– Kan kjøkkenet slutte å kalle poteten for halal-mat?

– Vi må forsikre oss om at det blir riktig mengde til måltidet, også av poteter. Vi må ha system når vi skal dele ut 1 400–1 500 middager hver dag, sier kjøkkensjef Egil Brevik.

– Hvor mange vil ha halal?

– Vi har ti-tolv forskjellige menyer hver dag. Mange muslimer velger å spise fisk og vegetar også.

Pasientene vil ha trendy dietter

– Mange hensyn å ta?

– Massevis. Vi bruker like mye ressurser på spesialkost som standardmat. Det går i bølger hva som er trendy og hvilke dietter som er populære. Det siste er lavkarbo, for en stund siden var det 5:2-dietten. Candida-dietten, som har lite sukker og gjær, var populær.

Glutenfri kost er også populært. Noen pasienter er hyperallergiske, for eksempel for nøtter. Da må kokkene tilberede maten i eget utstyr.

– I det siste har vi sett en økning i vegan-kost, mange mener det er miljøvennlig, forteller kjøkkensjef Egil Brevik.

– Nok å merke kjøttkakene

Vi ringer til Lily Bandehy igjen og forteller at kjøkkenet ikke har misforstått halal-begrepet.

Hun er fortsatt skeptisk:

– De som spiser halal-kjøtt kunne tatt potetene fra den store felles beholderen. Jeg forstår ikke hvorfor det må være fire små beholdere. De med vanlig kost får jo ikke så mange beholdere. Det er jo morsomt at tilbehøret kalles halal-mat, men det er jo feil. Det holder at bare kjøttkakene blir merket halal, mener hun.

Kritisk til systemet

– Men er det ikke å feilinformere når du i bloggen konstaterer at merkingen er et bevis på at muslimer er kravstore og nordmenn er dumsnille?

– Kjøkkensjefen sier at det skyldes systemet, men hva er vitsen når systemet er feil? På denne måten opprettholdes uvitenhet om halal, islam og imamer. Det er slike systemer som kan skape mer kravstore muslimer.

– Det er som med begrepet barnehijab: Det er ikke påbudt i islam, men mange tror det, fordi begrepet brukes. Det samme med omskjæring. Når imamer forstår at norske politikere ikke har peiling, fortsetter de jo bare med tradisjoner for å få mer støtte.

– Jeg er skapt med hår og pupper

Hun har fått mye sjikane og trusler fra islamske miljøer etter at hun begynte å skrive blogg. På Azorene i Atlanterhavet hviler hun seg nå for den slags kommentarer.

Men hun vil eldgamle tradisjoner til livs og har blant annet blogget om barnebruder og om kvinner som må dekke seg til.

– Må vi fortsette å gjøre det fordi vi har gjort det i hundrevis av år, spør hun retorisk.

– Jeg er skapt med hår, pupper, lår, bryster og lidenskap. Hvis Gud mente at jeg ikke skulle vise håret mitt og at blikk er synd, ville jeg blitt skapt som en trebit med vagina.

Hater ikke muslimer

Lily Bandehy understreker at hun ikke hater muslimer, men hun vil vise at muslimer ikke er en homogen gruppe.

– Hva vil du si til sykepleierne?

– Det samme som til nordmenn generelt: Skaff dere kunnskap om islam. Finn ut hva sharia-lovene innebærer, og ikke gi fra dere tradisjonene deres.