Begeistring for nytt forsknings­nettverk

Da tildelingene av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst for 2016 nylig ble offentliggjort, var det – nær sagt som vanlig – langt mellom prosjektene som har sykepleiefaget tydelig i sentrum.

Likevel: Mens det i fjor var vanskelig å finne ett eneste prosjekt av dette slaget, var det denne gangen et par hederlige unntak, begge med den erfarne sykepleieforskeren Tone Rustøen som søker.

På listen over 121 prosjekter som mottar til sammen 128,1 millioner kroner, står hun som mottaker av både et postdoktorstipend og – ikke minst – støtte til et nytt regionalt forskningsnettverk for symptomhåndtering og livskvalitet.

Selv om nettverket er tverrfaglig, og dets virke dermed ikke begrenset til sykepleieforskning, er tematikken noe som i stor grad berører faget.

Bevilgningen til nettverket er på to millioner kroner årlig over en treårsperiode, altså totalt seks millioner kroner. Pengene vil blant annet gå til drift, arrangering av seminarer og møter, utenlandsopphold for doktorgradsstipendiater og til å invitere internasjonale forskere hit.

Banebrytende bevilgning

– Dette er en banebrytende, sier annen nestleder i Norsk Sykepleierforbund Karen Bjøro.

– Meg bekjent er det første gang Helse Sør-Øst har gitt slik støtte til et sykepleierledet forskningsmiljø.

Det regnes som svært krevende å nå opp i konkurransen om slike forskningsmidler, og kvalitetskriteriene stiller krav til utstrakt samarbeid – enten mellom ulike helseforetak, internasjonalt, tverrfaglig eller på annet vis.

– Nettopp fordi det er så krevende, er det strategisk viktig nettopp å bygge opp slike nettverk, mener Bjøro.

– Skal sykepleieforskningen nå opp, kreves det en langsiktig og strategisk satsing, og vi ser at vi stiller stadig sterkere i konkurransen.

NSF har foretatt en kartlegging av tildelingene fra alle de fire regionale helseforetakene her i landet. Ingen oppgir profesjon for dem som mottar støtte, så det tas forbehold om at oversikten ikke er komplett. Sykepleiere har i 2016 uansett, ifølge Bjøro, gjort en historisk innøsting av forskningsmidler fra de regionale helseforetakene.

– Sykepleiere er i alt tildelt tre postdoktorstipender, tre doktorgradsstipender og altså én miljøstøtte på totalt seks millioner. Dette gjør meg svært stolt og må gi oss sykepleiere inspirasjon til videre innsats i søkerprosessen.

Bør jobbe tematisk

Tone Rustøen leder forskningsgruppen for sykepleie ved Akuttklinikken på Oslo universitetssykehus og er professor II ved Avdeling for sykepleievitenskap på Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo.

Hun forteller at hun har søkt om midler til opprettelse av et slikt forskningsnettverk tre år på rad. Denne gangen klaffet det omsider.

– Det krever mye arbeid å skrive gode søknader. Denne har vi forbedret for hvert år og blant annet blitt enda tydeligere på hvilke aktører som vil være med i nettverket, forteller Rustøen.

Hun og nestleder i nettverket, Anners Lerdal, har hatt mange runder med å forbedre søknaden.

– Jeg tror det har vært utslagsgivende for bevilgningen at dette nettverket vil være bredt og tverrfaglig sammensatt og at det inkluderer internasjonalt samarbeid, sier Rustøen.

Hennes fremste råd til andre søkere, er å diskutere med andre og la erfarne kollegaer lese søknaden.

– Søk hjelp og knytt deg til sentrale miljøer, lyder oppfordringen.

Rustøen har observert hvordan det blir stadig viktigere med samarbeid innen sykepleieforskningen, og mener veien fremover må preges av at man jobber tematisk, blir gode på utvalgte områder og at man tar opp kliniske problemstillinger.

– Sykepleievitenskapen har lenge båret preg av fragmentert forskning, og dette var da også noe som ble påpekt av Forskningsrådet da de foretok en evaluering av forskning innen helsefagene.

Kvalitet og nytte

En utfordring for sykepleieforskningen har ellers vært at den som skal være hovedveileder for en doktorgradsstipendiat, bør ha formell tilknytning til et akademisk senter som tildeler doktorgrader. Mens mange leger kombinerer stillinger på sykehus og universitet, er det langt færre sykepleiere som har denne kombinasjonen.

– Vi har heller ikke den lange forskningstradisjonen som medisin har, og det tar lang tid å bygge opp et bærekraftig miljø. Denne bevilgningen fra Helse Sør-Øst viser at det er mulig og at det går fremover, sier Bjøro.

Bevilgningene av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst er som nevnt ikke knyttet til profesjoner, men tildeles utelukkende basert på kriterier knyttet til kvalitet og nytte.

– Det er likevel viktig å passe på at man favner bredden. Sykepleiere er den største profesjonsgruppen i helsevesenet, og vi trenger kunnskap om effekten av det vi gjør i vår praksis. Da må vi drive forskning.

Tema, ikke profesjon

Forskningssjef i Helse Sør-Øst, Øystein Krüger, understreker at for dem er det viktig at prosjektene som støttes, vurderes ut fra kvalitet og nytteverdi, ikke etter hvilke profesjoner som er involvert.

– Vi ser gjerne at alle de helsefaglige profesjonene, ikke minst sykepleiere, blir mer involvert i forskning. Dette kan likevel ikke spille inn i vurderingen av de innsendte prosjektene. Desto mer gledelig er det jo da, at Tone Rustøen når opp i likeverdig konkurranse med alle andre.

Krüger sier han ser en klar tendens til at sykepleierforskere også har beveget seg bort fra profesjonsorientering, og ser bredere og mer tematisk på forskningen.

I likhet med Bjøro, understreker han at det tar langt tid å bygge opp gode forskningsmiljøer og at dette forutsetter en målrettet aktivitet.

– Vi ønsker, og vi forsøker, å bygge kompetanse og nettverk så flere faggrupper kommer i posisjon. Stikkord for å lykkes er alliansebygging, for vi ser at forskningen er mer sammensatt nå enn tidligere. For å komme videre, er det derfor viktig ikke å være profesjonsopphengt, men heller se på tematikk og nytte i et bredere perspektiv.

Noe som ifølge Krüger kan bedre støttesjansene til prosjekter knyttet nært til sykepleiefaget, er at man identifiserer vesentlige kunnskapshull og jobber mot å tette disse.

– Prosjekter vurderes i stor grad ut fra sin praktiske nytteverdi, og sykepleiere kan være med på å peke på sentrale felt innen sitt fagområde som det er viktig å undersøke.

Positiv utvikling

NSFs Karen Bjøro har tidligere kritisert Helse Sør-Østs innsats – eller manglende sådan – for å styrke sykepleieforskningen.

I forbindelse med bevilgningene av forskningsmidler for 2012, sa hun for eksempel følgende til Sykepleien:

– Helse Sør-Øst er det svært vanskelige forhold for forskere innen sykepleie og helsefag. Sykepleiere er sterkt underrepresentert når det gjelder vurdering av prosjektene.

I dag er hun derimot mer optimistisk:

– Vårt inntrykk er at den nye forskningsledelsen der i stor grad jobber strategisk med problemstillingen. At de ser viktigheten av å satse på kunnskap om bredden i behandlingen.

Noe annet som kan bidra til en ny giv for sykepleieforskning, ifølge Bjøro, er at mestring nå er satt tydeligere på den politiske dagsorden av helseminister Bent Høie.

– På landsbasis er det dessuten positivt at det nå er sykepleiere representert i vurderingskomiteene som tildeler forskningsmidler for alle de fire regionale helseforetakene.

Bjøro tror utviklingen henger sammen med at Norge har stadig flere sykepleiere med forskerkompetanse og professorstillinger.

– Vi har ikke en like lang forskertradisjon som andre profesjoner, men sykepleierforskningen kommer stadig sterkere på banen.