Samhandlingsklar?

Ikke alt er på plass selv om samhandlingsreformen har trådt i kraft. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet har det heller ikke vært meningen.

Både kommuner og sykehus har hatt år på seg for å planlegge innføringen av samhandlingsreformen. Nå er den her.

Fra 1. januar må kommunene betale 4 000 kroner i døgnet for hver pasient som ligger på sykehus etter å ha blitt erklært utskrivningsklar. Likevel er det mye av det formelle som ennå ikke er helt klart.
Blant annet er ikke alle samarbeidsavtalene mellom kommuner og sykehus på plass.

Verken Helse-og omsorgsdepartementet (HOD) eller Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har komplett oversikt over hvor mange avtaler som er inngått i skrivende stund.

Les også:Starter samhandling med å kutte

Les også: - Ikke informert

Samarbeidsavtaler

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt kommuner og helseforetak frist til 31. januar i år til å få på plass samarbeidsavtaler.

Disse avtalene skal omfatte:

Hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for.
En felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre.
Retningslinjer for innleggelse i sykehus.
Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon
Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har laget en veileder om hva avtalene skal inneholde.

Nye kommunestyrer

Begrunnelsen som gis for denne fristen, er at nye kommunestyrer skal kunne vedta dem.

- Hvorfor har man ikke da forskjøvet hele reformen fra å gjelde fra samme tidspunkt?

- Samhandlingsreformen er en langsiktig retningsreform som skal innføres gradvis over flere år. Ingen forventer at kommunene har alt på plass i løpet av 2012, men det er viktig å komme i gang, sier Finn Oluf Nyquist fra HODs informasjonsavdeling.
- Samarbeidsavtalene er et viktig virkemiddel i innfasningsperioden, men reformen bæres også i stor grad av to nye sentrale lovverk og de økonomiske virkemidlene. Avtalene vil være et dynamisk verktøy for kommuner og helseforetak i gjennomføringsfasen. Det hadde ikke vært hensiktsmessig å utsette ikrafttredelsen av reformen i påvente av avtalene, men se på arbeidet med avtaler som en gradvis innfasning av virkemiddelpakken, som ligger i reformen, sier Nyquist.

Departementet har videre bestemt at de lovpålagte avtalene i sin helhet senest skal være inngått innen 1. juli i år . Det innebærer at innen denne fristen skal avtalene omfatte alle minimumskravene i helse- og omsorgstjenesteloven.

Burde være på plass
- Man har hatt flere år på planleggingen, hvorfor er ikke alt klart fra 1. januar?
- Samhandlingsreformen er det staten kaller en retningsreform. Det at "veien blir til mens man går". KS har også stilt spørsmål ved at virkemidlene som regulerer reformen ikke er på plass før den trådte i kraft, sier direktør i KS, Gudrun Haabeth Grindaker.
- Det er riktig at vi har hatt god tid, men det er også mye som skulle på plass. Vi har blant annet måtte lage nytt lovverk, ny forskrift og veileder. Det er en stor jobb, sier Haabeth Grindaker.

Utskrivningsklar
Fra 1. januar må kommunene betale 4 000 kroner i døgnet for hver pasient som ligger på sykehus etter å ha blitt erklært utskrivningsklar. Det er helseforetakene som skal stå for faktureringen til kommunene.
Så hva er en utskrivningsklar pasient?
I den nye forskriften om kommunal medfinansiering, finnes definisjonen på når en pasient er utskrivninvsklar.
Når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten, er pasienten utskrivningsklar. I tillegg skal følgende punkter være oppfylt:
Problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart
Øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart
Dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for
Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten
Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert.

Tvisteløsningsnemnd
Dersom det oppstår uenighet mellom kommuner og helseforetak, kan de legges frem for en tvisteløsningsnemnd. HOD har bestemt at det skal opprettes en nasjonal tvisteløsningsnemnd.
- Når skal tvisteløsningsnemnda være operativ?
- Departementet tar sikte på at dette kan skje rundt månedsskifte januar/februar, opplyser Finn Oluf Nyquist fra HODs informasjonsavdeling.
Også KS bekrefter at arbeidet er med opprettelse av tvisteløsningsnemnd er godt i gang, og er fornøyd med dette arbeidet selv om opprettelsen ikke er datofestet ennå.

Avtale mellom KS og HOD
- Etableringen vil være basert på avtale mellom HOD og KS. Det vil også bli utarbeidet retningslinjer for nemndas saksbehandling sammensetning, og så videre. Det pågår nå et arbeid for at nemnda kan etableres så raskt som mulig, og departementet tar sikte på at dette kan skje rundt månedsskifte januar/februar, sier Nyquist fra HODs informasjonsavdeling.
- Modellen er hentet fra barnevernet. Men målet er at de fleste konflikter som oppstår løses så lokalt som mulig. Det er først og fremst overordnede problemstillinger med prinsippiell karakter som er tenkt å tas opp i tvisteløsningsnemnda, sier Haabeth Grindaker.

Kommer til enighet
Ifølge departementet er det god progresjon i utarbeiding av avtalene. Nyquist sier at så langt har partene kommet til enighet uten at det har vært behov for mekling.
- Finnes det telefonnummer som kommuner og sykehus kan ringe dersom de trenger hjelp?
- Nei, vi har ikke opprettet et nasjonalt nummer som kommuner og helseforetak kan ringe, sier Nyquist.
- Vi har rigget til et nasjonalt nettverk med representanter fra RHF/HF, KS, FM, direktorat og departement. Vi har styrket fylkesmannsembetene knyttet til deres rolle i å understøtte kommunene i gjennomføringsfasen, sier Nyquist.
Han sier at Helsedirektoratet er styrket for å understøtte kommuner og helseforetak i gjennomføringsfasen knyttet til de økonomiske virkemidlene, samt infasningen av kommunenes plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgn tilbud.
- Mange kommuner og HF tar også direkte kontakt med departementet. KS har deltatt i utformingen av reformen og fått tildelt midler for å ha en aktiv rådgiverrolle for kommunene i gjennomføringsfasen. Vi har vurdert behovet for et nasjonalt nummer, men mener det apparatet, som er etablert bedre vil understøtte det reelle behovet til kommuner og helseforetak, sier Nyquist.

Pasienter hele døgnet
KS melder at noe av det som har vært krevende i forhandlingene, er avtalepunktet knyttet til utskrivningsklare pasienter og når på døgnet varslet skal gis.
En del kommuner har inngått avtaler der det står at pasienter skal overføres til kommunene på ukedager og på dagtid. Etter dette sendte HOD ut et brev.
HODs brev slår fast at sykehusene skal kunne overføre en pasient til kommunen når som helst på døgnet, sju dager i uken. Ifølge HOD er avtaler som er inngått om tidspunkt for overføring av pasienter, kun retningsgivende. De er ikke rettslig bindende.
Det betyr at kommunene risikerer å måtte betale 4 000 kroner for det første døgnet selv om de blir varslet en sen fredagskveld.
- Her er vi helt uenige med HOD om tolkningen av forskriften. Vi mener det må være opp til partene å avtale tidspunkt som er til det beste for pasienten. Det er når det er flest folk på jobb på dagtid i ukedager, sier Haabeth Grindaker.
KS har i diskutert saken i dag.
- Kommer dere til å gi dere på dette punktet?
- Dette er en viktig sak som for kommunesektoren. Vi kommer til å legge den frem for hovedstyret, sier Haabeth Grindaker.
KS kommer til å følge reformen nøye.
- Med en så stor og omfattende reform, er det viktig å følge med på effektene og resultatene. KS er innstilt på å følge med på utviklingen av reformen, blant annet om incitamentene og tiltakene virker, for eventuelt å kunne justere kurs underveis, sier hun.
Spekter melder at de ikke har mottatt henvendelser fra helseforetakene så langt.
Les også:Starter samhandling med å kutte
Les også: - Ikke informert