Nederst i hierarkiet

I helsenattens mulm og mørke får fleksible ufaglærte i alle tenkelige brøker hjulene til å gå rundt. Bør de egentlig bort, alle sammen?

Klokka nærmer seg åtte på kvelden i femte etasje på Vinderen bo- og servicesenter i Oslo.

Helge Kristiansen sukker lett i sykehjemskorridoren mens han tenker seg om. Kikker på den lille lappen med numre, og går tilbake til tøyrommet.

Forbi ham fyker sykepleierne med piller og plaster. Med trent mine finner han fram det han trenger: Håndklær til en pasient. Nattøy til en annen.

Les også: Helsefagelevene slutter

Når ikke målet

Helge Kristiansen på sykehjemmet på Vinderen er en av de 60 000 ufaglærte i norsk helsevesen. Han er en av dem som steller, vasker og mater. Skifter på senger og løper med bekken. Stepper inn når mer faglærte kollegaer er syke og har ferie, og stort sett jobber på ubekvemme tider av døgnet.

Andelen ufaglærte er ifølge Helsedirektoratet nærmest uendret de siste årene. I 2009 ble det ansatt 22 000 uten godkjent helse- og sosialfaglig utdanning i pleie- og omsorgssektoren ute i kommunene, ifølge en rapport forskningsinstituttet NIFU nylig presenterte.

I regjeringens omsorgsplan er målet å øke andelen med høyskoleutdanning fra 24 prosent i 2004 til 34 prosent i 2015. Dette målet vil bli vanskelig å nå, mener NIFU.

Når det gjelder helsefagarbeidere er målet å utdanne 4 500 per år.

– Nå ligger tilgangen på rundt 2 400, men tallet vil sannsynligvis bli enda lavere. Ifølge Helsedirektoratets vurdering vil man ikke klare å nå dette målet med dagens veksttakt, skriver Helsedirektoratet i sin kommentar i årsrapport 2009, Omsorgsplan 2015.

I tillegg til at målet om 4 500 ferdig utdannete helsefagarbeidere per år ikke nås, er en stor andel hjelpepleiere i ferd med å gå av med pensjon. Dette gjør at behovet for helsearbeidere vil øke enda mer.

Etter sommeren kommer en stortingsmelding om utdanning som skal forsøke å svare på hvordan kompetanseproblemet kan løses.

Jobber kveld og natt
I seks og et halvt år har Helge Kristiansen gått på halvårskontrakter som pleieassistent.
– Jeg får ikke fast jobb uten utdanning, sier han.
Men jobbe får han. Med en 84 prosent stilling er det ikke vanskelig å fylle opp med ekstravakter, slik at han i praksis jobber fullt. Det er bare å si ja der andre sier nei, eller si ja der han egentlig hadde fri.
– Stort sett jobber jeg kvelder, og en og annen natt om jeg blir spurt, sier han.

Les også: - Ledere må ta ansvar

Lege på vakt
Fra 2008 til 2009 gikk knapt 2500 av de ufaglærte over til å bli faglærte – og litt over 1000 endret status fra ufaglærte til å bli høyskoleutdannete. Det vil si at de fullførte en helsefaglig utdanning mens de var i arbeid.
Denne varme maikvelden er også Alan Walston Dsouza på jobb på sykehjemmet på Vinderen. Han har akkurat rykket opp fra pleieassistent til helsefagarbeider, men har ikke tenkt å stoppe der.
25-åringen, som opprinnelig kommer fra India, er utdannet lege fra St. Petersburg i Russland. Målet er å få autorisasjon som lege i Norge. Inntil videre skifter han sengetøy og lager mat til de pleietrengende pasientene.
– Dette er en god erfaring å ha som lege. Jeg vil forstå mer av hvordan det er å jobbe som pleieassistent eller hjelpepleier. Da jeg hadde praksis i Russland, visste jeg knapt hva hjelpepleierne gjorde, sier han.
Alan og Helge jobber side ved side, fordeler romnumrene med pasienter som skal stelles for kvelden. De ufaglærte er ingen ensartet gruppe.

Sammensatt
Ett av tre årsverk i den kommunale pleie- og omsorgssektoren fylles av ufaglærte, ifølge tall fra NIFU og Statistisk sentralbyrå.
Håkon Høst ved NIFU er statsviter og har blant annet forsket på de ufaglærte.
– Hvem er egentlig «de ufaglærte?
– Det er en sammensatt gruppe. Studenter og skoleelever på videregående skole, som enten tar utdanning innen helse- og sosialfag eller andre fag. Så er det personer som søker jobb innen pleie- og omsorg, som ikke har godkjent helsefagutdanning. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke har utdanning, sier Høst.
38 prosent av de ufaglærte har en annen utdanning på videregående nivå.
10 prosent har en annen høyere utdanning.
9 prosent av dem som har en annen fagutdanning er i gang med helse- og sosialfaglig utdanning på høyskolenivå.
– Med sin formal- og realkompetanse både fra sektoren og fra andre bransjer, representerer disse en verdifull kompetanse i omsorgssektoren, selv om de etter definisjonen regnes som ufaglærte, konkluderer Helsedirektoratet i sin årsrapport om Omsorgsplan 2015.
Mønsteret er ifølge Høst slik at man rekrutterer personer inn i helse- og sosialutdanningene fra de ufaglærte. Det foregår en innslusing fra arbeidsplassene, de rekrutteres via arbeidet.
Av et kull ufaglærte som ble helsefagarbeidere, hadde halvparten en annen yrkesutdanning eller studieforberedende fra videregående, enkelte også høyskole. Halvparten hadde påbegynt, men ikke fullført videregående skole.

Mange innvandrere
– Vi vet også at det er en økende andel med innvandrerbakgrunn. Nesten hele nettoøkningen i pleie- og omsorgssektoren de siste årene er representert av personer med innvandrerbakgrunn, sier han.
Tallene viser at de fleste av de med innvandrerbakgrunn er ufaglærte, men et betydelig antall er også hjelpepleiere og sykepleiere.
Av sykepleierne kommer de fleste fra Sverige og noen andre europeiske land. Men det er også en stor andel fra Filippinene og India.
– De ufaglærte kommer fra veldig mange forskjellige land, men hovedtyngden er personer fra det vi kan kalle ikke-vesteuropeiske land. Sykepleiere kommer til Norge fordi de er ønsket med den kompetansen de har – blant ufaglærte er det bosatte innvandrere som trenger jobb, og som derfor søker seg til pleie- og omsorg, sier Høst.

Avhengig av ufaglærte
– Er det et problem at det er så mange ufaglærte?
– Ikke entydig. Det er klart at man er opptatt av at man skal ha utdannete folk i helsesektoren. Man må unngå å få for mange ufaglærte. Men slik situasjonen faktisk er i dag, så er det i hovedsak sykepleiere og vernepleiere som rekrutteres via utdanningssystemet, sier Høst.
– Til helsefagarbeiderutdanningen er man avhengig av å rekruttere via arbeidet – altså ufaglærte som allerede er i jobb. Pleieog omsorgssektoren er slik sett helt avhengig av ufaglærte. Hele mønsteret for rekruttering er basert på dette, sier han.
Han understreker at det av de 30 000 nyansatte årsverkene i sektoren i 2009, var 22 000 av disse ufaglærte.

Vil utdanne ufaglærte til sykepleiere
Ufaglærte er så populære fordi de er fleksible: De fleste rekruttere inn i små stillinger. Jo høyere opp i hierarkiet, jo mer kan du velge i forhold til arbeidstider og stillingsbrøker, sier Høst.
– Sykepleiere kan i størst grad velge. Hjelpepleiere må ta mer ubekvemme skift, mens ufaglærte må ta det de får, sier han.
– Som ufaglært må du fylle opp det de over deg i hierarkiet ikke vil ha. Det skjer en påfylling i timelistene nedenfra. Man kan ikke bare si at man er imot ufaglærte, slik systemet faktisk fungerer i dag.
Man må heller sette inn rekrutteringstiltak ut fra den virkeligheten som er, sier Høst.
Han mener det behøves en systematisk opplæring av dem som allerede er i jobb – i første rekke til helsefagarbeiderutdanning, men om det er ufaglærte som er motiverte, bør de også få tilbud om sykepleierutdanning.
– Det bør jobbes systematisk med samarbeid med høyskolene, for å tilby desentralisert sykepleierutdanning til ufaglærte og helsefagarbeidere, sier han.

Les også: Ufaglært? Ligg unna Panseret!

– Nulltoleranse
– Det er viktig å fremheve at det å være ufaglært ikke er synonymt med å være nærmest ubrukelig. Det er en rådende tanke at vi må bli kvitt de ufaglærte, mens vi i realiteten bør være veldig glad vi har dem til å pleie de gamle. I motsatt fall ville vi fått store problemer med å holde pleie- og omsorgssektoren i gang, sier Høst.
Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund, er ikke enig med Høst.
– Det må være nulltoleranse i bruk av ufaglært arbeidskraft til pleie og behandling av syke mennesker i kommunehelsetjenesten, sier hun.
– Jeg er ikke imot at ufaglærte skal ta fagutdanning eller høyskoleutdanning. Det er fint dersom ufaglærte blir motivert til det. Der er vi helt enig med Fagforbundet. Men vi kan ikke basere driften av syke mennesker på ufaglært arbeidskraft. Mange av dem som jobber som ufaglærte tar en helt annen utdanning og er verken motivert eller har intensjoner om å jobbe i sektoren, sier hun.
Normann mener det har skjedd en sammenblanding av hjemmehjelpsoppgaver og sykepleieoppgaver.
– Da jeg jobbet som assistent i hjemmesykepleien for 25 år siden, vasket jeg gulv, mens sykepleierne tok seg av pasientoppfølging. I dag er det ikke uvanlig at assistenter både deler ut medisiner og fortar sårstell. Det er helt greit at de formelle kravene for å gi praktisk bistand til pasienter er lave, men nå har det gått altfor langt, sier hun.

Fag=god økonomi
De ufaglærte er attraktive fordi de er fleksible – men er de også billigere?
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har gjennom FoU-rapporten «Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren», kommet frem til at det kan være god økonomi å satse på fagutdannete. KS er sterkt involvert i Aksjon Helsefagarbeider, som skal øke rekrutteringen av fagutdannete til sektoren.
– Det er en positiv sammenheng mellom faglige kvalifikasjoner og kvalitet på tjenestene. Under visse forutsetninger er det også en gunstig sammenheng mellom faglige kvalifikasjoner og kostnader i kommunehelsetjenesten, sier Helge Eide i KS.
I rapporten kommer det frem at selv om faglært arbeidskraft er dyrere enn ufaglært blir kostnadene likevel lavere når andelen faglærte øker.
– Årsaken er at faglært arbeidskraft er mer produktiv enn ufaglært. Samlet sett gir en høyere andel ansatte med fagutdanning bedre tjenester til lavere kostnader, sier han.
Forsker Håkon Høst skriver under på dette:
– Ville det blitt mye dyrere å ha bare faglærte på jobb?
– Det er klart det koster mer, men jeg tror ikke det er grunnen til at det ser ut som det gjør. Begrensningen i antallet faglærte ligger heller i hvor mye kommunene klarer å rekruttere, sier han.
– Og når det gjelder kostnader: Det er forskjell på lønna til en ufaglært og en sykepleier. Men også ufaglærte har en anstendig lønn. Det man må huske på er at sykepleiere har høyere produktivitet, siden de normalt sett kan mer enn ufaglærte. Om man ansetter en ufaglært som må læres opp, er det ikke sikkert det blir billigere. Mitt inntrykk er at de som har utdanning blir foretrukket dersom de finnes, sier Høst.

Les også: Er kompetanseløftet en fiasko?

Ferdig med skole
Helge Kristiansen på Vinderen forteller at han begynte som vaskehjelp på sykehjemmet, og etter fire år gikk han over i sitt første vikariat som pleieassistent.
– Har du vurdert å ta mer utdanning?
– Ja. For et par år siden fikk jeg tilbud om å begynne på helsefagarbeiderutdanning gjennom jobben. Jeg begynte, men fordi jeg har dysleksi, og jeg opplevde mangel på tilrettelegging, sluttet jeg. Nå er jeg nok ferdig med skolegangen. Det var siste forsøk, sier han.
– Er du ofte oppe i jobbsituasjoner hvor du tenker at du burde hatt en fagutdanning å lene deg på?
– Jeg kan jo etter hvert arbeidsoppgavene jeg faktisk har godt. Men jeg kunne jo gjort mer om jeg hadde en utdanning. Dele ut medisiner, stelle sår og sånne ting. Det begrenser seg jo hva jeg får lov til å gjøre, sier han.

Kort og kaffe
Kristiansen åpner døra inn til et av rommene og setter seg ned hos pasient Bjørn Flatmoen. Det er tid for kortspill før kveldsstellet. Mens de spiller kort, kommer det frem at pasient Bjørn Flatmoen mener han nok ser mer til pleieassistent Helge Kristiansen enn til sykepleierne på avdelingen. Kristiansen bekrefter:
– Jeg har mer tid til å sitte ned og snakke med pasientene. Sykepleierne har så mye å gjøre at de sjelden får tid til det. Jeg ser pasientene mer, og kan si fra til sykepleierne dersom jeg ser at noen for eksempel har fått en hudavskrapning, eller om de plutselig blir dårligere, sier han.
– Så er det opp til sykepleierne å ta avgjørelsene ut fra det.
De to småprater over kortspillet, og tar kveldens siste kaffekopp.
Helge Kristiansen medgir:
– Jeg har vel kokt noen hundre liter kaffe de årene jeg har jobbet her.