fbpx Streik fra 27. mai? Hopp til hovedinnhold

Streik fra 27. mai?

Et halvt døgn før meklingsfristen utløp natt til 1. mai gikk Unio til brudd i forhandlingene med KS, Staten og Oslo kommune. Nå har partene frist til midnatt 26. mai for å unngå streik.

- Når tilbudet fra KS er så langt unna Unios hovedprioriteringer, ga det ikke grunnlag for å fortsette forhandlingene, sier Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand.

Unios forhandlingsleder overfor staten fant heller ingen grunn til å fortsette forhandlingene.

- Statens siste tilbud var rett og slett en god søknad om å bryte forhandlingene og velte ansvaret for å finne en løsning over på meklingsmannen, sier Unios forhandlingsleder Arne Johannessen.

Det siste bruddet kom i Unios forhandlinger med Oslo kommune.

 

Kommunesektoren

I KS-området prioriterer Unio likelønnsløft gjennom et særskilt tillegg, og tiltak for å snu den svake lønnsutviklingen for høgskolegruppene.

- Lønnsgapet mellom kvinner og menn er godt dokumentert, og de siste årene har grupper som lærere og sykepleiere hatt en lønnsutvikling som ligger 4 000 - 5 000 kroner under det andre kommunalt ansatte har hatt. Dette kommer fram i en felles rapport fra KS og arbeidstakersiden, sier Mimi Bjerkestrand.

Hun er derfor svært overrasket over motparten KS som mener likelønn best oppnås ved mer kvelds-, natt- og helgejobbing.

Unio har gjort beregninger på hvor mye ekstra kvelds- og helgevakter som er nødvendig for å oppnå henholdsvis 10 000, 20 000 og 30 000 kroner ekstra i året.

For å få utbetalt 10 000 kroner ekstra ubekvemstillegg (med dagens satser) må sykepleieren jobbe åtte helger (16 helgevakter) og 18 kveldsvakter i tillegg. Totalt må de da jobbe 24 helger (48 helgevakter) og 65 kveldsvakter.

For å oppnå 20 000 kroner ekstra må sykepleieren jobbe 32 helger (64 helgevakter) og 83 kveldsvakter, og for å få 30 000 kroner er det snakk om jobb 40 helger i året. Det bryter med arbeidsmiljølovens bestemmelser om fri helga etter en arbeidshelg.

- KS er landets største arbeidsgiver for kvinner, men dette tilbudet har ingen likelønnsprofil, sier Bjerkestrand.

Forhandlingslederen er heller ikke imponert over det økonomiske tilbudet fra KS. Arbeidsgiver tilbyr et generelt tillegg til alle arbeidstakere på 0,9 prosent, og en lokal pott på 1,4 prosent fra 1. juli.

- Dette ligger langt under vårt krav om et generelt prosentvis lønnstillegg på 2,5 prosent, en kompensasjon for dokumentert mindrelønnsutvikling på 1 prosent for høgskole utdannede og 1,5 prosent til arbeidstakere i skolen, ifølge forhandlingslederen.

Unio krever også heving av minstelønnssatsene. For stillinger med krav om høgskoleutdanning er Unios krav om minstelønnssatser for nyansatte 335 000 kroner, stigende til 400 000 kroner etter 16 års ansiennitet. For stillinger som krever ytterligere spesialutdanning er tilsvarende krav fra Unio 359 000 kroner (0 år) stigende til 421 000 kroner (16 år).

 

Staten

I Staten fremmer Unio, YS Stat og LO Stat felles krav for sine statsansatte. De tre organisasjonene mener regjeringen må bidra med en kvart prosent på årsbasis ekstra til sentrale, selektive tiltak for å sikre likelønn. Dette utgjør i underkant av 300 millioner kroner.

I de økonomiske kravene fokuserer organisasjonene på at årets oppgjør må bidra til å minske lønnsforskjeller på privat og offentlig sektor. Denne forskjellen er nå på 112 000 kroner, etter en økning på 12 000 kroner siste tariffperiode.

De tre hovedorganisasjonene legger vekt på å få mest penger til fordeling sentralt. I tillegg til et krav om generelle kronetillegg ønsker organisasjonene 1,5 prosent til sentrale justeringer fra 1. juli og 0,5 prosent til lokale forhandlinger fra 1. august.

- Kravet om at likelønnsmidlene i hovedsak må fordeles sentralt, er for at det skal gis varig effekt. Fordi staten vil droppe sentrale justeringsforhandlinger, og gi likelønnsmidler kun lokalt til utvalgte virksomheter, blir dette dessuten en inngripen i tariffsystemet. Det er utenkelig at vi kan gå med på dette, heter det i en pressemelding fra de tre organisasjonene.

De tre er også overrasket over at staten fullstendig overser kravet om lønnsopprykk på ett lønnstrinn for foreldre som tar ut seks måneders omsorgspermisjon.

Når det gjelder generelt lønnstillegg krever organisasjonene et tillegg fra 1. mai på 9 000 kroner for lønnstrinn 1 - 45, videre 2,5 prosent til lønnstrinn 46 - 80 og 18 000 kroner til lønnstrinn 81 - 95.

- Våre krav vil være et godt bidrag til likelønn, men det vil ikke tette gapet. Vi går lenger enn frontfaget og det skulle bare mangle, sier forhandlingsleder i Unio, Arne Johannessen.

 

Oslo kommune

Unio Oslo valgte også å bryte forhandlingene med Oslo kommune.

- Oslo kommune har ikke vist tilstrekkelig vilje til å komme oss i møte på likelønn, sier forhandlingsleder for Unio Oslo, Terje Vilno.

For Unio Oslo er det avgjørende at årets oppgjør får en klar likelønnsprofil. I tillegg til et generelt tillegg på 2,5 prosent har Unio krevd en markert satsing på universitets- og høgskolegruppene.

 

Forhandling i det stille

Partene er 4. mai kalt inn til Riksmeklingsmannen. Nå får meklingsmannen oppgaven med å finne en løsning som kan hindre en konflikt.

Under meklingen foregår samtalene mellom partene via meklingsmannen - og bak lukkede dører. Ingen av partene vil gå ut med konkret informasjon inntil det foreligger et anbefalt eller avvist meklingsresultat.

Meklingsfristen er 26. mai klokka 24.00, og eventuell streik kan tidligst starte fra arbeidstidas start den 27. mai.

- Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært så stor avstand mellom partene på vei inn i en mekling, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Det ble brudd i tre av lønnsforhandlingene før fristen utløp 1. mai.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse