Minoritetenes kanal

Stillingen ble opprettet for to og ett halvt år siden i oslopolitiet. Kommunikasjon og kontakt med minoriteter er viktig for å unngå misforståelser og fronter. Ingjerd Hansen er blitt minoritetenes kanal i oslopolitiet. Og kommunikasjonen går begge veier.

Hansen har tidligere vært kritisk til politiets håndtering av minoriteteter. Hun har faktisk skrevet hovedoppgave om det. Politiet inviterte henne til å jobbe for dem for å få gjort noe med saken. 

Spiller på lag

- Min jobb er todelt; intern og ekstern jobbing. Jeg jobber ikke alene, men fungerer som en koordinator. Det er viktig i en slik jobb at ledelsen ønsker å innføre endringer. For at det skal bli vellykket må mange spille på lag, sier Hansen.

Unngå slitasje

Internt jobber Hansen med å se ansattes behov og hjelpe dem i å gjøre en bedre jobb.
- Å forebygge slitasje hos ansatte er en viktig del. For eksempel hvis en politibetjent er i kontakt med noen som snakker dårlig norsk, kan det ta lengre tid. Det skaper stress og slitasje i en hektisk hverdag. Å hjelpe med verktøy for ansatte å takle slike situsjoner er viktig.
 

Prioriter riktig  

- Hvordan gjør du det?

- Jeg finner ikke opp hjulet på nytt. Jeg prøver å samle inn de gode erfaringene som allerede finnes i organisasjonen, og sprer dem. I en situasjon som nevnt over, kan det være viktig å sette seg ned å bruke ett minutt ekstra i innledningen for å forklare ting ordentlig. Da slipper man gjerne de 15 minuttene med oppklaring av misforståelser i etterkant, sier hun.

Enkle fraser gjør mye

Det hender at personer som ikke snakker norsk eller engelsk innbringes til arresten.

- Vi har derfor utarbeidet et lite hefte med fraser på forskjellige språk. Det består av vanlige spørsmål og svar. Hvor lenge de må vente, at de får advokat og mat fire ganger i døgnet. I tillegg inneholder heftet høflighetsfraser slik at alle innsatte skal bli møtt med et "hei" på sitt eget språk. Da unngår vi at piggnene kommer med en gang. Det roer ned en situasjon, sier hun.

Av andre ting hun jobber med internt er fokus på publikumsmøter, formidling av enkle verktøy som kan bidra til å gjøre slike møter mer positive for alle parter.

- Profesjonalitet handler ofte om et økt fokus på det man
allerede kan - høflighet og respekt, sier hun.

 

Nettverk av kompetanse  

Eksternt har hun blant annet fått i stand en sentral referansegruppe som består av 14 medlemmer fra forskjellige innvandrermiljøer.

- Vi innkaller dem når vi trenger dem. Vi skal faktisk ha et møte i dag i forbindelse med Tøyensaken. Da har vi i tillegg invitert flere innvandrerorganisasjoner. Ikke minst fra det tyrkiske miljøet. Vi gir informasjon om hva vi gjør, og ber om råd og prøver å svare på spørsmål. Det er en veldig viktig del av jobben, sier hun.

Hansen sier også at når Oslopolitiet for eksempel skal sende ut rapporter som handler om minioritessgrupper, ber referansegruppen lese igjennom for å sjekke fakta.

- De har en kompetanse vi ikke har, sier hun.

Minoritetsombud

Hansen er mye ute for å møte folk der de er, men inviterer dem også inn til politiet for å vise hvordan de jobber. Oslopolitiet har også ansatt et minoritetsombud som har et særkilt fokus på utfordringer ansatte med minoritetsbakgrunn kan møte, både i organisasjonen og opp mot publikum.

- I disse dager er det naturlig at kanskje politibetjenter med tyrkisk bakgrunn får ekstra informasjon om utviklingen i tøyensaken, dersom de ønsker det det, sier Hansen. Vi må og være åpne for at de har en kompetanse vi trenger - dersom de selv ønsker å bistå, sier hun.

 

Helsevesenet kan lære

Helsevesenet kan ha nytte av å gjøre noe lignenede tror hun. Hansen har fått henvendelser fra barnevernsansatte og UDI som har vært nysgjerrig på hva hun driver med. Men fra helsevesenet generelt har det vært stille.

- Jeg tror dette er en funksjon som lett kan la seg overføre, men som krever at ledelsen ønsker det, sier hun.

Ikke krydder

Hun understreker at å være minioritetsrådgiver ikke er "etnisk krydder" i en travel politihverdag.

- Det er en jobb som skal integreres i alle ledd. Vi tenker hvordan vi skal møte alle deler av befolkningen, ikke hvilke kulturer vi møter, sier hun.

Må kunne snakke om det

At helsepersonell og politiet opparbeider seg negative referanser om enkelte minoritetsgruppper, mener Hansen vi må tørre å utfordre. Vi må ikke late som om det ikke skjer.

- De fleste av oss har gått på skole, jobb og har venner som stort sett består av hvite. Har vi ti negative referanser til for eksempel somaliere, har vi ikke noe annet referansegrunnlag for å balanserer inntrykket. Om en hvit gammel tante oppførerer seg truende, har vi mange andre positive refarenser for å blansere inntrykket. Vi vet at ikke alle tanter oppførere seg slik, forklarer hun.

Hansen mener vi har et problem hvis vi ikke kan si dette høyt og snakke om det.

- Da gjør vi oss selv og andre urett. Så lenge vi snakker om det, er det lettere å være bevisst på egne reaksjoner. Da kan vi gjøre noe med dem. Vi skal ha et fokus på individet som står foran oss - uansett bakgrunnen til vedkommende, sier hun.

Les også: - AMK-sykepleierne er utsatt Ny Ali-sak?