fbpx Vi bare spør Hopp til hovedinnhold

Vi bare spør

Jon Ragnar Skotte (bildet) er nyvalgt medlem i Olsen-utvalget for å undersøke systemsvikt knyttet til drap begått av mennesker med psykiske lidelser.

Trippeldrapssaken i Tromsø i mars er bakgrunnen for at regjeringen 24. april oppnevnte utvalget. Skotte (44) arbeider i oppsøkende team ved Vinderen distriktspsykiatriske senter i Oslo.

- Hvorfor ble du valgt?

- Min avdelingssjef foreslo meg for noen i departementet.

- Hvorfor det?

- Jeg har lang erfaring innen rus og psykiatri. Mange år med avrusning og oppsøkende arbeid på gateplan i hovedstaden. Jeg kan mye om hjelpeapparatet som pasienter og pårørende må forholde seg til.

- Hva tenkte du da du ble spurt?

- At det er en ære. Og så tenkte jeg: "Ja - jeg kan faktisk bidra med systemperspektivet mitt."

- Hva er oppdraget?

- Å belyse saker de siste fem år der mennesker med kjent psykisk lidelse har begått drap. Mandatet er omfattende. Vi skal både avdekke og gi råd.

- Hva synes du om mediedebatten etter Tromsø-drapene?

- Jeg forstår godt at mediene slår opp en slik sak. Samtidig blir merkelappen psykiatrisk pasient enormt stigmatiserende og belastende for dem med psykiske lidelser og deres pårørende. Det blir fort en oss-dem-tenkning: De med psykiske lidelser, og oss som skal vernes. Det er problematisk.

- Er sykepleierne for usynlige i debatten?

- Jeg vet ikke i hvilken grad de er blitt spurt. Det jo flott at to med sykepleierbakgrunn er med i dette utvalget.

- Ja, Bjørn Lydersen i Rådet for psykisk helse er også sykepleier. Kjenner du ham?

- Nei, jeg kjenner ingen av de ni andre i utvalget.

- Representerer du sykepleiere i utvalget?

- Jeg har absolutt den hatten på.

- Hva er oppi den hatten?

- Mine erfaringer som psykiatrisk sykepleier på grasrotplan.

- Har du erfaring med pasienter som har drept?

- Ja, det har jeg.

- Er drap prisen vi må betale for ikke å stigmatisere folk med psykiske lidelser?

- Jeg føler ofte psykiatrien bærer et tungt lodd. Det forventes at vi har en krystallkule. Men vi i psykiatrien kan ikke forutsi hendelser. Vi kan kanskje se om det er et mønster i drapssakene, en fellesnevner. Kanskje rus. Men ikke alle med psykiske lidelser ønsker behandling. Ikke alle oppfyller kravene om å bli lagt inn under tvungent helsevern. Det er en gråsone mellom frivillighet og tvang.

- Er mer tvang løsningen?

 - Tror heller på lavere terskel for frivillig behandling.

- Hvor tror du skoen trykker mest?

- Det er jo det vi skal prøve å finne ut. Jeg tror ikke det er en enkeltfaktor, men mange. Samhandlingsperspektivet er viktig. Kanskje må vi gjøre noe med lovverket.

- Politiet har fått kritikk for å la farlige folk gå løs?

- Tror politiet gjør så godt de kan. De følger folk til helsevesenet og ser dem på gata igjen bare timer senere. Men politi og akuttpsykiatrisk tjeneste bør nok samarbeide tettere.

- Dere skal levere rapport om et år. Har vi tid til å vente så lenge?

- Hm. Det er et omfattende arbeid. Det må ta tid. Ser for meg massive mengder med dokumenter vi skal gjennom. Vi må ikke konkludere forhastet på grunn av tidspress.

- Hva hvis det skjer flere drap?

- Det blir ikke mindre press på utvalget om å finne ut hva som kan forebygge drap. Håper det ikke blir for mye støy mens vi utreder. Også mediene har et ansvar for å håndtere slike saker med klokskap. 











0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse