fbpx Ferieloven Hopp til hovedinnhold

Ferieloven

Her finner du lov om ferie
Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 -§ 23, 14 nov 1947 nr. 3.

Kap I. Alminnelige bestemmelser.
-§ 1. Lovens formål

Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger.

-§ 2. Hvem loven omfatter
(1) (Arbeidstaker)

Enhver som utfører arbeid i annens tjeneste (arbeidstaker) har rett til ferie etter denne lov.

(2) (Arbeidstakere på skip)

For arbeidstakere på skip eller grupper av disse fastsetter Kongen ved forskrift de nærmere regler som er nødvendige på grunn av forholdene i sjøfarten.

Forskriften kan fravike reglene i loven her, likevel ikke -§ 5 nr. 1, 2, 3 og 5 første ledd om feriefritidens lengde og -§ 10 nr. 2 og 3 om prosentsatsene for feriepenger.

(3) (Svalbard)

Kongen kan ved forskrift bestemme at loven eller deler av den skal få anvendelse på Svalbard. Forskriften kan fravike reglene i loven her.

(4) (Likeverdige ordninger)

Departementet kan bestemme at loven eller enkelte av dens bestemmelser ikke skal gjelde for grupper av arbeidstakere som ved regulativ, tariffavtale eller på annen måte er sikret en ferieordning som etter en helhetsvurdering er minst like fordelaktig som ordningen etter denne lov.

(5) (Fiskere)

Ferie for fiskere reguleres av lov 16 juni 1972 nr. 43.

-§ 3. Lovens ufravikelighet

Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade for arbeidstaker, må inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver som er bundet av tariffavtalebestemmelse som fraviker loven, kan anvende den overfor alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, såfremt et flertall av dem er bundet av avtalen.

-§ 4. Opptjeningsår og ferieår

Ferieåret følger kalenderåret. Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderår.



Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 -§ 23, 14 nov 1947 nr. 3.

Kap I. Alminnelige bestemmelser.
-§ 5. Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år innen 1 september i ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel -§ 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Beregning av feriefritid)

Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.

Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter nr. 1, 2 og 3.

(5) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor.

Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(6) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(7) (Fravikelighet)

Bestemmelsene i nr. 5 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.


-§ 6. Feriefastsetting, endring og erstatning

(1) (Hvem som bestemmer tiden for ferie)

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte.

Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av -§-§ 7-9.

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

(2) (Underretning)

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.

Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.

(3) (Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv)

Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker.

Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet.

Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke i tilfeller hvor tiden for ferien endres etter -§-§ 8 og 9.

(4) (Fravikelighet)

Reglene i denne paragraf kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.

-§ 7. Tiden for ferie

(1) (Hovedferien)

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni - 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni - 30 september, og som utsettes i medhold av -§ 9, kan ikke kreves avviklet på et

Kap III. Feriepenger.
-§ 10. Beregning av feriepenger

(1) (Feriepengegrunnlaget)

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o l.

Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget:
    a) feriepenger etter loven her som er utbetalt i opptjeningsåret,
    b) andel av nettoutbytte,
    c) fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller
    d) verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.
    Feriepengegrunnlaget skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven for opptjeningsåret.

    (2) (Den alminnelige prosentsats)

    Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (jf nr. 1).

    (3) (Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år)

    For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter -§ 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

    Feriepenger etter første ledd ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt på fratredelsestidspunktet.

    (4) (Opptjening av feriepenger under sykdom, fødsels- og omsorgspermisjon mv)

    Som arbeidsvederlag etter nr. 1 regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder. Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven kapittel 9.

    Trygden betaler feriepenger av:
      a) sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven -§ 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven -§ 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven -§ 9-8, jf. -§ 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven -§ 9-17
      b) fødselspenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven -§ 14-5,
      c) omsorgspenger ved adopsjon til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven -§ 14-15.
      Trygden betaler dessuten ferietillegg til dagpenger under arbeidsløshet med de begrensninger som følger av folketrygdloven -§ 4-14.

      (5) (Opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste)

      Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos denne under ulønnet fravær på grunn av:
        a) pliktig militærtjeneste i henhold til lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt,
        b) sivil plikttjeneste etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, eller
        c) pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet
        i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår.

        Feriepengene utregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlag arbeidstakeren har etter folketrygdloven -§-§ 8-28 til 8-30 den dag permisjonen tar til.

        Arbeidstaker som ikke har vært i arbeid i virksomheten etter fraværet kan ikke kreve feriepenger etter første ledd, med mindre uteblivelsen skyldes arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.

        (6) (Fravikelighet)

        Reglene i denne paragraf om beregning av feriepenger fra arbeidsgiver, kan fravikes ved tariffavtale.

        Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 34, 9 des 1994 nr. 65 (i kraft straks for endringene i nr. 4 annet ledd b og c, 1 jan 1995 for endringene i nr. 4 første ledd og annet ledd bokstav a), 28 feb 1997 nr. 19 (i kraft 1 mai 1997), 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998 og 1 april 1998), 18 juni 1998 nr. 38 (i kraft 1 okt 1998 iflg. res. 18 juni 1998 nr. 578), 18 des 1998 nr. 86.

        -§ 11. Utbetaling av feriepenger

        (1) (Alminnelige regler)

        Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.

        Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan l

        Kap IV. Forskjellige bestemmelser.
        -§ 12. Virksomheten skifter eier

        Skifter virksomheten innehaver (eier eller leier), trer den nye innehaver inn i den tidligere innehavers plikt til å gi feriefritid og betale feriepenger etter loven her. Krav på feriepenger som er opptjent hos den tidligere innehaver, kan fortsatt gjøres gjeldende overfor denne.

        -§ 13. Veiledning

        Arbeidstilsynet gir veiledning om loven her.

        -§ 14. Erstatning

        Dersom arbeidsgiver eller noen som handler på dennes vegne forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven her, plikter arbeidsgiver å betale erstatning.

        Erstatningen skal omfatte det økonomiske tap og en rimelig erstatning for velferdstap. Ansvaret kan lempes dersom det på grunn av skadens omfang eller andre omstendigheter er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer skaden selv. -§ 15. Adgang for Kongen til å fastsette lengre ferie

        Kongen kan bestemme at det skal innføres rett til feriefritid i inntil 5 virkedager ut over feriefritiden etter -§ 5. Den enkelte utvidelse må være forsvarlig ut fra en vurdering av landets totale økonomiske stilling. Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 10,6 når beslutning om 26 virkedager feriefritid er tatt, og etter beslutninger om feriefritid i 27, 28, 29 og 30 virkedager, henholdsvis 11,0, 11,4, 11,8 og 12,3.

        -§ 16. Ikrafttreden

        Loven her trer i kraft 1 januar 1990.

        Overgangsreglene i -§ 17 trer likevel i kraft 1 mai 1988.

        -§ 17. Overgangsregler

        - - - (4) (Gyldigheten av tidligere vedtak)

        Vedtak fattet i medhold av den gamle lov -§ 1 tredje ledd skal gjelde i forhold til den nye lov inntil departementet bestemmer noe annet.

        -§ 18. Oppheving og endring i andre lover

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse