Modernisering?

Endringer i Arbeidsmiljøloven har ansatte i norske bedrifter, både offentlige og private, vært redde for. Disse blir nå med all sannsynlighet gjennomført uten at sedvanen med på forhånd å ta med partene på råd. Dette markerer, som Unios leder Anders Folkestad helt riktig påpeker, et markant linjeskifte for hvordan arbeidslivsutfordringer og –spørsmål blir løst i Norge. Den «norske modellen» som alle på arbeidsgiversiden også skryter av i sine festtaler kan med dette være skrotet. Dette er svært beklagelig da alt tyder på at nettopp dette samarbeidet har vært Norges fordel i en ellers krisepreget verden. Dette er et kapittel for seg og kun framtiden vil vise om mine antakelser er riktige.

Arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Spekter, med flere, jubler for «moderniseringen». En modernisering som skrur klokka mange år tilbake i tid og som medfører at arbeidstakere igjen skal måtte stå med lua i hånda og hoppe akkurat så høyt som arbeidsgiverne krever, og når de krever dette. Spekter hadde sågar helst sett at FrP hadde tatt av maska helt og lagt hele tillitsvalgtordningen bakerst på hylla slik at det er ledere, og KUN dem, som skal diktere når og hvordan man skal jobbe i blant annet helsevesenet. Arbeidsgiverne mener at de nå vil kunne fylle på med funksjonshemmede og alenemødre i arbeidslivet. Jeg kan ikke med mine beste evner se at arbeidsgivere til nå har vært forhindret fra å ansette hverken funksjonshemmede eller alenemødre. Dagens godt fungerende og svært fleksible arbeidsmiljølov har i alle fall ikke vært til hinder. Jeg ser også at de funksjonshemmedes egne interesseorganisasjoner vil ha seg frabedt å bli tatt til inntekt for ytre-høyre politikk. Det bør regjeringen og Venstre legge merke til. Det som også bør veie tungt er unges, funksjonshemmedes og alenemødres reduserte muligheter til å etablere seg i boligmarkeder. Der er det galopperende priser og stadig høyere krav til egenkapital og nettopp faste stillinger. Når det KUN er arbeidsgiversiden som jubler, da har Venstre, Høyre og FrP vist hvem det er de egentlig lager politikk for. Dette forsterkes når alle som endringen «skal fungere godt for» rister på hodet og ikke helt forstår hvordan dette på noe måte skal få en positiv effekt. Jeg hadde ønsket meg politikere som faktisk var ærlige og som åpent sa hvem de legger til rette for. Vær vennlig, ikke selg inn dette arbeidsgivertiltaket som et tiltak hvor de nederst ved bordet skal få det så mye lettere. Vi forstår bedre og vi gjennomskuer dette fåfengte forsøket på å sukre pillen.

Les: Arbeidsministeren provoserer