- Det er noe her som skurrer

Lisbeth Normann er glad for at 80 prosent av sykepleierne sier de er fornøyde med yrket og kvaliteten på sykepleien de gir. Men hun er overrasket.

– Det stemmer ikke helt med de rapportene vi får inn, sier hun.

Vanskelig å forklare

Når hun får opplyst at halvparten av sykepleierne sier de ikke er trygge på at pasientene klarer seg når de kommer hjem, og at 27 prosent mener kvaliteten har gått ned det siste året, nikker hun gjenkjennende.

– De svarene samstemmer mer med det vi får høre. Nemlig at kvaliteten trues og at sykepleierne er usikre på om pasientene får den behandlingen de har krav på. I tillegg vet vi fra andre kilder at sykefraværet er høyt, og at sykepleierne går hjem uten å få unna oppgaver som burde vært gjort, sier hun.

Normann lener seg tilbake i stolen og tenker litt.

– Det er noe her som skurrer. Svarene spriker så totalt. Det er jo veldig bra at sykepleierne er fornøyd, men på grunn av det store spriket i svarene er det er litt vanskelig å forklare hvorfor, sier hun.

– Sykepleiere kan ikke melde inn til fagforeningen at kvaliteten er truet og arbeidsforholdene i strid med lovverket, og samtidig svare at alt er bra i undersøkelser, sier Lisbeth Normann.

Ta ansvar

Normann mener sykepleierne må bli mer bevisste. De må forstå at de som gruppe har et helsepolitisk ansvar.

– Når svarene strider så mot hverandre, er det et signal til sykepleierne om at de må bli mer bevisste på sammenhenger og på det de ikke er fornøyd med i sitt eget arbeidsmiljø. De kan ikke melde inn til fagforeningen at kvaliteten er truet og arbeidsforholdene er i strid med lovverket, og samtidig svare at alt er bra i undersøkelser.

Rapporten bør brukes til å skape debatt om dette og til å utfordre sykepleierne til å løfte blikket, også ut over sin egen post, sier hun.

Ikke nytt

At tilliten til foretaksledelsen er lav, blant annet når det gjelder å rette opp bekymringsmeldinger, er heller ikke nytt for Normann.

– Sykepleiere opplever mange steder at avvikshåndteringssytemet ikke fungerer godt nok. De fleste av avviksmeldingene stopper imidlertid på mellomledernivå. Derfor kan det være urettferdig å legge skylden på foretaksledelsen, sier Normann.

Hun mener helsevesenet mangler en god kultur for å melde.

– Vi er helt på linje med hva Helsetilsynet sier. Nemlig at avviksmeldinger må tas opp på ledermøter og brukes til læring og til å bli bedre. Det må også meldes tilbake til de som har skrevet avvik om hva som skjer i saken. Det må bli en integrert del av styringen. I dag er det ofte slik at det skrives avvik først når det blir alvorlige hendelser. Vi må være med på å ta ansvar for å skape en ny kultur. Svarene fra sykepleierne er likevel et kraftig signal til ledere at ting kan gjøres bedre, sier hun.

Lønn og fag

Opplysningen om at lønn og faglig utvikling er to av områdene sykepleierne er mest misfornøyd med, overrasker ikke. NSF er kjent med at de to tingene sykepleiere setter høyest på trivselslista, er lønn og faglig utvikling.

– NSF har krevd utdanningsstillinger og finansiert videreutdanning mot bindingstid, men arbeidsgiver rikker seg ikke, sier hun.

Konsekvenser

– Bør denne undersøkelsen få konsekvenser?

– Ja, det mener jeg absolutt. Politikere og arbeidsgivere bør gå igjennom tallene og planlegge veien videre, eller hvilke områder man bør se nærmere på. I tallmaterialet ligger det også en gullgruve for forskere og mer kunnskap som bør løftes opp, sier hun.