Kommunen som aldri lærer

Last ned pdf av tema:  Kongsberg kommune

Laagendalspostenog Sykepleien har sammen undersøkt pleie- og omsorgstjenesten i Kongsberg kommune. Laagendalsposten vil publisere flere artikler ut over høsten.

– Du er midlertidig suspendert og behøver ikke å stille på jobb. Det er den korte meldingen den erfarne sykepleieren får over telefon fra sin seksjonsleder på institusjonen hun jobber.

Det skal ha kommet inn avviksmeldinger på henne og to pleierkolleger. Kommuneadvokat og pleie- og omsorgssjef i Kongsberg kommune er allerede koblet inn. Uten nærmere opplysninger sitter sykepleieren hjemme i sjokktilstand. Klokka er 15.40 mandag den 13. desember 2010.

«Grove avvik»

Suspensjon! Er noen død ved institusjonen? Og er hun skyld i dette? Hun får angstanfall, skjelver og gråter. Hun kontakter fastlegen og blir medisinert for å komme seg gjennom det første døgnet. Sykepleieren har jobbet 38 år i yrket. Hun har ikke opplevd noen form for kritikk for sin utøvelse av sykepleiefaget verken fra pasienter, brukere, ledelse eller kolleger. Hun var også den eneste sykepleieren som to måneder tidligere fikk lønnsopprykk i de lokale lønnsforhandlingene ved institusjonen.

Etter turnusen skal hun på kveldsvakt neste dag. Nå får hun beskjed om å holde seg borte fra jobben. Kvelden samme dag kommer seksjonslederen hjem til sykepleieren. Hun overleverer et brev hvor det står at «Vi har mottatt meldinger der det blir påstått grove avvik i din tjenesteutøvelse. Vi har grunn til å anta at dette er forhold som kan medføre avskjed. Det står ingenting i brevet hva avvikene dreier seg om.

17 anklagepunkter

Selv om sykepleieren får beskjed fra seksjonsleder om ikke å kontakte sine kolleger, ringer hun institusjonen på ettermiddagen og snakker med en av dem. Hun vil vite om noen var død? Nei, alt var i orden på avdelingen, får hun opplyst. Den suspenderte sykepleieren tar deretter kontakt med sin plasstillitsvalgt og ber om bistand.

Plasstillitsvalgt tar kontakt med Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedtillitsvalgt i kommunen, Hege Askestad. Hovedtillitsvalgt kontakter seksjonsleder dagen etter for å få en redegjørelse for grunnlaget for suspensjonen. Seksjonsleder vil ikke si noen ting. Askestad blir henvist til kommuneadvokaten. Han forteller at meldingene går på at pasientene ikke får det de skal ha, og at det ikke er snakk om små avvik og at det har pågått over tid. Under telefonsamtalen forteller kommuneadvokaten at han ikke vet så mye om hva dette handler om konkret. Han vil prøve å få klarhet i dette i løpet av dagen. Det forelå ingen skriftlige avviksmeldinger om saken, til tross for at den påståtte omsorgssvikten skulle ha foregått over lang tid.

– Anklagene ble formidlet muntlig til ledelsen. Når ledelsen får avviksmeldinger er en del av spillereglene at man tar dette opp med den det gjelder. Det skjedde ikke i dette tilfellet, selv om det var god anledning til det, sier Hege Askestad.

Om kvelden kommer seksjonsleder på nytt til sykepleieren. Denne gangen for å levere et nytt brev, med invitasjon til drøftingsmøte og en opplisting av 17 konkrete anklager som skal være grunnlaget for vedtaket om suspensjon som ble fattet dagen før. Sykepleieren går gjennom anklagepunktene i brevet. Hun har vanskelig for å forstå at dette kan være sant og at dette hender henne. Hun setter seg ned samme kveld og utarbeider sine merknader til kommunens 17 anklagepunkter.

(Se noen av anklagene og sykepleierens tilsvar her)

Ventet ni måneder

Kommuneadvokaten tar den 14. desember kontakt med Helsetilsynet i Buskerud og orienterer om saken. Helsetilsynet beslutter på bakgrunn av denne informasjonen å opprette tilsynssak, og ber i brev 20. desember kommunen om mer informasjon, og at kommunen gjør sykepleieren kjent med brevet.

Sykepleieren blir underrettet om brevet fra Helsetilsynet 30. desember, og at hun vil få kopi av svaret fra kommunen til Helsetilsynet. Hun har ennå ikke – ni måneder senere – mottatt noe brev fra kommunen.

Pressekonferanse

Formiddagen den 15. desember sender kommunen ut pressemelding om at kommunen midlertidig har suspendert sykepleieren, samt to hjelpepleiere, ansatt i pleie- og omsorgssektoren i kommunen. Det blir i pressemeldingen opplyst at «Kongsberg kommune sitter på opplysninger som tyder på svikt i behandlingen av pasienter. Dette er så grovt at vi antar at det er grunn til å tro at det kan føre til avskjed.» Det blir invitert til pressekonferanse samme dag. Informasjonen til pressen på pressekonferansen medfører store oppslag. Til lokalavisen Laagendalsposten gjentar personalsjef Vegard Berntsen:

– Dette er så grovt at vi antar at det er grunn til å tro at det kan føre til avskjed. Personalsjefen ønsker imidlertid ikke å kommentere detaljer i det som skal ha skjedd. Møtet fører til at pressen i første omgang, og befolkningen i den neste, sitter igjen med langt flere spørsmål enn svar i saken. Pårørende til pasienter som Sykepleien har vært i kontakt med, reagerte med redsel da oppslagene kom i lokalavisen og NRK Buskerud.

– Tre pleiere suspendert på samme institusjon! Det må være alvorlige anklager, var reaksjonen. Pårørende forteller at de ikke fikk informasjon fra kommunen da saken pågikk, og heller ikke i ettertid. Saken blir de neste to månedene nesten daglig omtalt i media.

Ble omplassert

En uke etter at sykepleieren fikk telefonbeskjed om at hun var midlertidig suspendert, avholdes drøftingsmøte mellom kommunen, sykepleieren og NSFs advokat Oskar Nilssen.

Det eneste punktet som ble erkjent av sykepleieren under drøftingsmøtet var at hun hadde forlatt medisintrallen ulåst når hun ble tilkalt i akuttsituasjoner. Kommunen fastslo i møtet at det ikke var noe mistanke om at medisiner har blitt borte fra medisintrallen de minuttene denne hadde stått ulåst.

Kort tid etter at drøftingsmøtet er avsluttet, ringer kommuneadvokaten NSFs advokat, som er på tur tilbake til Oslo. Kommuneadvokaten ønsker et nytt møte påfølgende dag. Seinere samme kveld får NSFs advokat en e-post med beskjed om at kommunens personalsjef samme kveld vil invitere media for å fortelle at kommunen opphever suspensjonen og ikke vil gå videre med avskjed.

Kommunen ønsker videre drøftinger om løsninger for sykepleierens arbeidsforhold. Møtet finner sted dagen etter. På nyåret kommer brev fra kommunen om midlertidig omplassering. Sykepleieren takker ja, men har ikke begynt i stillingen, da hun fortsatt er sykemeldt.

Utsetter svar

I mars i år mottar NSFs advokat Oskar Nilssen et brev fra Helsetilsynet i Buskerud. Tilsynet finner det ikke dokumentert at sykepleieren har opptrådt i strid med helselovgivningen. Det blir vist til at det ikke er mottatt avviksmeldinger eller annen dokumentasjon fra andre ansatte som skulle ha observert de påståtte forholdene.

I et brev til kommunen samme dag skriver tilsynet blant annet at «Uten skriftlig redegjørelse fra den som har observert et avvik, er det vanskelig å dokumentere slike påstander i ettertid.» Tilsynet ber kommunen redegjøre for det videre arbeidet med å sikre at avvik fra helselovgivningen fanges opp og blir rettet.

Kommunen får frist på seg til 1. mai med å svare. Den fristen rekker de ikke. Så de får ny frist 1. juni. Den fristen rekker de heller ikke. Så får de en siste frist 28. juni. Først i slutten av juni svarer kommunen at «Institusjonen har hatt systemer for avviksmeldinger, men suspensjonssaken har avdekket at disse systemene ikke ble benyttet.» I brevet står det også at bedriftshelsetjenesten er koblet inn i saken, og at avvikshåndtering er tatt opp på personalmøter: «Oversending av skriftlig dokumentasjon må vente til over ferien, da ny leder for tiden er på ferie og oversendelsen må kvalitetssikres av henne.»

– Dårlig kommunikasjon

NSF-advokat Oskar Nilssen er ikke overrasket over at det har drøyd med svarene fra kommunen til Helsetilsynet:

– Jeg blir ikke overrasket av noe i den kommunen etter å ha sett håndteringen av suspensjonssaken, sier han.

– Kommunen mangler helt grunnleggende systemer for å fange opp og følge opp eventuelle avvik. Hadde de for eksempel hatt personalmøter hvor de ansatte fikk snakke, kunne de forhold som kommunen har lagt til grunn for suspensjonene, blitt tatt opp på institusjonen og raskt avklart der. Det har også vært hyppig utskiftning av ledere og omorganiseringer, som gjør det vanskelig å etablere systemer som kan fange opp eventuelle avvik og misforståelser.

På spørsmål om hvilke grep kommuneledelsen har tatt for å redusere turnover, viser rådmann Astrid Sommerstad til at Kongsberg kommune ikke har gjennomført tellinger som viser turnover i ulike stillinger over år.

Det er ikke første gang kommunen får kritikk for internsystemene. I de fleste tilsynsrevisjoner fylkeslegen har gjort siden 2000, har helseinstitusjoner i kommunen fått kritikk for avvikshåndteringen eller mangel på internkontrollsystemer.

(Se oversikt nederst i saken)

– Gode avvikssystemer

Selv om kommunen erkjenner at suspensjonssaken har avdekket at avvikssystemene ikke ble benyttet ved den aktuelle institusjonen, avviser kommunalsjefen at kommunen generelt har en utfordring når det gjelder avvikshåndtering.

– Pleie og omsorgstjenesten i Kongsberg kommune har i dag etablert gode avvikssystemer, hvor det systematisk rapporteres fra den enkelte arbeidsplass, gjennom ledelse i Pleie og omsorg og opp til politisk nivå. Det har vært jobbet bevisst med dette de siste årene, sier Hilde Enget. Fra 1. juli fikk hun tittel kommunalsjef med ansvar for Helse og omsorg.

I en spørreundersøkelse Sykepleien og Laagendalsposten sendte til vel 50 sykepleiere ansatt i kommunen i juli, blir det av noen av respondentene rapportert at alvorlige avvik er blitt meldt inn uten at det har fått konsekvenser. På grunn av lav svarprosent, har vi imidlertid ikke noen statistisk oversikt over omfanget. Men det kom fram at sykepleiere ansatt i kommunen kjenner til alvorlige avvik som skulle vært meldt, men som ikke har blitt meldt fra om.

– Det kommuneledelsen skal gjøre er å ha systemer for at avvik kan meldes og også arbeide etisk for at den enkelte ansatte faktisk melder om forhold som representerer avvik. Vi har etablert et system for avviksmelding. I tillegg til dette finnes et eget varslingssekretariat for de tilfellene der melder av en eller annen grunn ikke ønsker å benytte det ordinære avvikssystemet. Ut over dette kan både verneombudsordningen og tillitsmannsapparatet benyttes. Dersom helsepersonell ikke benytter noen av disse fire sporene for å melde avvik, nærmer man seg grensen for hvor kommunen ikke lenger kan holdes ansvarlig for at avvik ikke kommer opp, men må rette blikket mot det enkelte helsepersonell, sier Enget.

Les også: Teknologi skal hindre avvik

Kunne vært mer diskret

I slutten av mars i år legger Buskerud kommunerevisjon fram en rapport omkring suspensjonssaken for kommunens kontrollutvalg og kommunestyret. Det var kontrollutvalget i kommunen som i januar ba om en uavhengig vurdering av suspensjonssaken. Rapporten konkluderer med at kommunen ikke handlet i strid med verken arbeidsmiljøloven eller offentlighetsloven. Relevante hensyn tilsa suspensjon uten innhenting av forklaring fra sykepleieren eller de to suspenderte hjelpepleierne.

– Jeg er tilfreds med at et eksternt juridisk miljø og kontroll-utvalget konkluderer med at vår lovanvendelse er korrekt og at vi i all hovedsak har fått støtte for våre vurderinger. Vi vil fortsette arbeidet med å videreutvikle et godt arbeidsmiljø og forbedre dokumentasjon på avvik, heter det i en pressemelding fra rådmann Astrid Sommerstad.

Kommunerevisjonen kritiserer derimot kommunen for at den ikke tok seg bedre tid til å behandle saken 13. desember før suspensjonsvedtaket ble fattet. Saksbehandling og vurderingene før suspensjonen av de tre ble gjort i løpet av en time, mellom klokka 14.00 og 15.00. Dette til tross for at to av de tre ikke skulle på arbeid før påfølgende ettermiddag. Det uttales videre i rapporten: «Vi finner imidlertid grunn til å kritisere at man ikke gjennomførte mer og grundigere kartlegging av faktum i løpet av dagen den 13.12.10, blant annet ved at man ikke kontaktet de suspenderte, og ved at man ikke vurderte alternativer. En nærmere kartlegging kunne gitt andre vurderinger, og det synes også som man da i noe større grad kunne gitt de tre en individuell behandling.» Videre heter det: «For de tre er et slikt vedtak svært alvorlig og man må kunne forlange en mer konkret begrunnelse.»

Med henvisning til utsendelsen av pressemeldingen 15. desember 2010 skriver kommunerevisjonen: «Kommunen kunne altså behandlet saken på en mer diskret måte.»

Stevner kommunen

I begynnelsen av april stevner sykepleieren ved NSFs advokat Oskar Nilssen kommunen inn for Kongsberg tingrett. I stevningen heter det at suspensjonen av sykepleieren er urettmessig og at Kongsberg kommune har satt grunnleggende krav til saksbehandling til side. Sykepleieren ble suspendert uten at det forelå noen som helst form for forhåndsdrøftelser, på tross av at det åpenbart var anledning til dette. Det forelå ingen avviksrapporter, og heller ikke klager fra verken pasienter eller pårørende.

Kommunens handlemåte er ifølge stevningen også i strid med arbeidsgivers omsorgsplikt for sine ansatte. Sykepleieren ble sykemeldt 21. desember, og er fortsatt sykemeldt på grunn av suspensjonen. Dette var ifølge stevningen en sjokkartet opplevelse for henne. Kommunen har bidratt til at denne sjokkartede opplevelsen ble forsterket, ved å sende ut pressemelding, og invitere til pressekonferanse om saken kort tid etter suspensjonsvedtaket. I stevningen heter det videre at: «Sykepleierens omdømme og den tillit hun som sykepleier er avhengig av i sitt arbeid, er helt klart blitt svekket gjennom denne saken.»

Det framsettes krav om erstatning med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, og at kommunen dømmes til å betale sakens omkostninger. Tidspunktet for når saken kommer opp for Kongsberg tingrett er ennå ikke berammet.

Første rettssak: Retten splittet

Alle de tre suspenderte i Kongsberg kommune stevnet etter hvert kommunen for Kongsberg tingrett. Den 20. juni falt dom i saken til en av hjelpepleierne. Retten delte seg. To av tre dommere mente at kommunen var i sin fulle rett til å suspendere hjelpepleieren. I dommen heter det at «det er flertallets klare standpunkt at den informasjonen som ble tilført ledelsen var så vidt alvorlige at det kunne lede til avskjed for pleieren. Basert på de opplysninger som kom fram hadde kommunen rimelig grunn til å anta at det var sannhetsgehalt i de opplysningene som ble gitt. Det er således ikke avgjørende at suspensjonen ble opphevet få dager senere». Mindretallet, den ene av de tre dommerne, mente kommunen hadde «et horn i siden» til pleieren og de to kollegene som også ble suspendert, og benyttet beleilig denne anledningen til å hevde at de tre hadde brutt sine profesjonsplikter på en måte som kunne medføre avskjed. Han viser til at Helsetilsynet ikke fant noe lovstridig, og gikk inn for at kommunen skulle betale hjelpepleieren minimum 75 000 kroner i oppreisning og i sin helhet betale saksomkostningene. På spørsmål fra Laagendalsposten om hva pleie- og omsorgstjenesten har lært av suspensjonssaken så langt, mener daværende pleie- og omsorgssjef Hilde Enget at saken har bevisstgjort hvor viktig det er å melde avvik.

Kritikk

Det er altså ikke begått lovbrudd, ifølge den eksterne revisjonen. Men kommunen har likevel fått kritikk for håndteringen av saken, både fordi det har påført pleierne store personlige belastninger, og fordi den avdekket mangler i praksisen med å melde avvik.

– Måten suspensjonssaken ble gjennomført på har skadet omdømmet til kommunen, omdømmet til institusjonen og omdømmet blant pasienter og pårørende, sier NSFs hovedtillitsvalgt i Kongsberg kommune, Hege Askestad.

– I denne konkrete saken ble det ikke skrevet avvik. De ble formidlet muntlig til ledelsen. Anklagene ble ikke tatt opp med vedkommende, selv om det var god anledning til det, sier Askestad.

– Det er forskjell på å melde avvik på hendelser og avvik på personer. Hvis sistnevnte blir mer regelen enn unntaket kan dette være et tegn på utfordringer i arbeidsmiljøet som ledelsen må gripe fatt i.

En ansatt har ifølge Askestad sluttet ved institusjonen da hun «ble redd for å miste autorisasjonen sin». Hun opplevde et miljø der andre pleiere merket bleier med tusj for å se om nattevaktene skiftet bleier om natten.

– Suspensjonssaken bør bli en alvorlig vekker i forhold til kommunens håndtering av avviksmeldinger, sier Askestad.

– Et problem er hva de forskjellige lederne definerer som avvik. Hvor høyt eller lavt de legger lista. Ser man på antall rapporterte avvik ved de forskjellige institusjonene virker det som dette varierer blant lederne.

Politikerne har lenge før suspensjonssaken mottatt månedlige rapporter over antall avviksmeldinger.

– Hva de gjør med avviksmeldingene er en annen skål, men de kan ikke unnskylde seg med at de ikke vet, sier Askestad.

– Det kan oppfattes lettvint og på grensa til ansvarsfraskrivelse å skylde på lav bemanning og mange ufaglærte. Men det er ikke til å komme fra at det er den største grunnen til mange av avvikene. Andre grunner er at ansatte rett og slett ikke vet at man skal føre avvik, eller ikke fått opplæring i hvordan det skal gjøres. En hektisk hverdag gir den enkelte ikke tid til å skrive avvik, så det må eventuelt skje når man kommer hjem. Da blir det ofte ikke gjort. De som tidligere har skrevet avviksmeldinger opplever ikke å få noen form for tilbakemelding. De vet ikke hva som skjer med meldingene og begynner forståelig nok å tvile på verdien av å melde avvik.

– Hva er ditt råd til de ansatte?

– Hvis de ansatte dropper å melde avvik, gir de kommunen rett når den snakker om ukultur blant ansatte. Vi må sammen jobbe for å få et meldesystem som fungerer. Min oppfordring er å fortsette å skrive avviksmeldinger når man opplever feil og mangler i forhold til lov og forskrifter. Kom med forslag til strakstiltak som kan forebygge at det samme skjer igjen, og kom med anbefalinger til forbedringer for framtida, sier Askestad.

Hun har etterlyst et system som gir ansatte muligheter til å skrive eller markere avvik når de skriver rapport.

– Mulighetene ligger der i systemet vårt, men jeg blir avfeid når jeg etterspør når det skal være på plass. Ledelsen må følge opp ansvaret sitt, sier Hege Askestad.

Lukker avvik

På bakgrunn av suspensjonssaken har Sykepleien og Laagendalsposten sammen gått gjennom tilsynsrevisjoner, lukkebrev til Helsetilsynet, årsrapporter, referater fra kommunestyremøter og tidligere mediesaker. I tillegg har vi kontaktet nåværende og tidligere ansatte, politikere, ledere. Noen er åpne, noen anonyme. Gjennomgangen viser at kommunen helt tilbake til 2000, i år etter år har påpekt i årsrapporter, i brev til Helsetilsynet, i langtidsplaner og i avgitte intervjuer at de jobber med et system for å sikre håndtering av avviksmeldinger. Men i så godt som alle revisjoner fra Helsetilsynet blir manglende avvikshåndtering eller mangel på interne kvalitetssystemer funnet.

(Se oversikt nederst i saken) 

Kommunen har rapportert tilbake at de har satt i gang tiltak, avvikene fra Helsetilsynet blir så lukket gjennom såkalte lukkebrev. Likevel: Da suspensjonssaken sprakk, ble det avdekket at det ikke var meldt inn ett eneste skriftlig avvik på påstandene som ble fremsatt mot pleierne. På spørsmål om manglende avviksmeldinger er et ledelsesansvar, svarer kommunalsjef Enget følgende:

– Spørsmålet til kommunen synes å implisere at svikt i avviksmeldingen utelukkende er et lederansvar, men vår oppfatning er at dette først og fremst er et spørsmål om etikk hos det enkelte helsepersonell. Kongsberg kommune har rutiner for oppfølging av avviksmeldinger på plass, sier Enget.

Dårligere kontroll med kommunene

Mangelen på skriftlig dokumentasjon i suspensjonssaken har fått Helsetilsynet i Buskerud til å reagere.

– Helsetilsynet har ikke fått god nok dokumentasjonen fra kommunen på hva som egentlig skjedde i denne konkrete saken, sier fylkeslege Ketil Kongelstad.

Helsetilsynet forfølger den ikke videre, men griper fatt i at avvikssystemet synes å være for dårlig.

– Hvor alvorlig er det at avvikssystemene i en kommune ikke fungerer etter hensikten?

– Det er alltid alvorlig når helseinstitusjoner ikke har fungerende avvikssystem, sier Kongelstad. Fylkeslegen erkjenner at lukking av avvik fra Helsetilsynets side kan være problematisk.

– Vi har i utgangspunktet dårligere kontroll med kommunene, siden det ikke er lovpålagt at de har kvalitetsutvalg, og at de heller ikke trenger å melde alvorlige hendelser til oss. Jeg har ikke noe grunnlag for å peke ut Kongsberg spesielt, men mener at kommuner generelt bør bli flinkere til å lære av de avvikene vi påpeker gjennom systemrevisjon. Vi følger dem opp til vi anser dem for å være lukket. Det er til sist rådmannens ansvar å sørge for at andre institusjoner i kommunen tar lærdom av de feilene vi finner.

– Kanskje burde vi gå tettere på rådmann, og ikke bare pleie- og omsorgssjefen eller den enkelte institusjonslederen før vi lukker avvik. Men det er også et kapasitetsspørsmål fra vår side. Det hjelper lite å sette i gang tiltak ved én institusjon, dersom det er forhold som gjelder hele organisasjonen.

I motsetning til kommunene er spesialisthelsetjenesten pålagt å ha kvalitetsutvalg. Utvalgene fungerer i dag som bindeledd mellom Helsetilsynet i fylket og virksomhetene. Kvalitetsutvalgene behandler avvik og er pålagt å melde alvorlige hendelser til Helsetilsynet. I forbindelse med behandlingen av ny helse- og omsorgslov vedtok Stortinget at slike meldinger i stedet skal sendes til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og ikke danne grunnlag for tilsynsmessig oppfølging. Endringene skal tre i kraft 1. januar 2012.

I høringsrunden til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tok enkelte høringsinstanser, blant andre Helsedirektoratet, til ordet for en lovpålagt plikt til å opprette kommunale kvalitetsutvalg etter modell fra spesialisthelsetjenesten. Departementet ønsket imidlertid å høste erfaringer med ny meldeordning i spesialisthelsetjenesten før man vurderer å utvide meldeordningen til kommunene og eventuelt innføre plikt til å opprette kvalitetsutvalg i kommunene.

Fylkeslege Ketil Kongelstad påpeker at det uansett følger av plikten til internkontroll at kommunene må ha hensiktsmessige rutiner for å håndtere og følge opp avvik, men er positiv til at det vurderes om også kommunene skal ha kvalitetsutvalg.

Vil ikke ha kvalitetsutvalg

Kongsberg kommune hadde kvalitetsutvalg, men la det ned i 2007, fordi det ikke fungerte etter hensikten.

– Kvalitetsforbedring i tjenesten ivaretas i dag av kommunens kvalitets- og avvikssystem. Avvikshåndtering og kvalitetsforbedringer er primært et ledelsesansvar, jamfør subdelegeringsreglementet og krav til ledelse i lederavtaler. Gjennom omorganiseringer og sentralisering av rutiner og prosedyrer, har vi valgt et helhetlig kvalitets- og avvikssystem for alle kommunens virksomheter, sier rådmann Sommerstad.

Siden 2009 har politikerne fått månedlige tall over antallet avvik. Sykepleien og Laagendalsposten har sendt spørsmål til politikerne i helse- og sosialutvalget, om bakgrunnen for at kvalitetsutvalget ble lagt ned, og om de følger opp innrapporterte avvik. Ingen av dem har svart.

I forbindelse med suspensjonsssaken reagerte lederen av kommunenes eldreråd på at brukerutvalget ved det aktuelle sykehjemmet ikke ble informert om saken.

Spurte brukerne i 2007

Mens Kongsberg har lagt ned sitt kvalitetsutvalg, går en annen kommune i Buskerud motsatt vei. I februar i år opprettet Nedre Eiker kommune et lokalt kvalitetsutvalg. I mandatet heter det blant annet: «Lokalt kvalitetsutvalg er tjenestestedets/virksomhetens organ for behandling av saker som gjelder sikkerhet for brukere/pasienter, tjenestekvalitet, forbedringsarbeid og internkontroll i barnevern, nav, og sosial- og helsetjenesten. Arbeidet skal være systemfokusert og ta sikte på læring og forbedring.»

Kommuneledelsen i Kongsberg påpeker at de benytter brukerundersøkelser som kvalitetsverktøy. Når Sykepleien og Laagendalsposten sjekker, viser det seg at den siste brukerundersøkelsen ble utført i 2007.

– Den siste brukerundersøkelsen er fra 2007 – mener dere likevel at dette er et godt nok styringsverktøy?

– Jevnlige brukerundersøkelser er en av mange metoder for å innhente styringsinformasjon. Siden 2007 har vi blant annet innført brukerråd ved alle institusjonene, forbedret dialog med eldrerådet, faste møter med pensjonistforeninger, forbedret Iplos-rapporteringen og Kostra-tall, sier rådmann Astrid Sommerstad.

– Alvorlige følger

– Det er alvorlig at kommunen kan suspendere en sykepleier uten å ha belegg for det, sier Linda Lavik, fylkesleder i NSF Buskerud.

– Som sykepleier har en et stort ansvar og en må hele tiden gjøre vurderinger. Å bli suspendert før en får mulighet til å forklare seg, er en sykepleiers mareritt. Her er arbeidslivets spilleregler satt til side og det gjør det helsefarlig og utrygt å være ansatt. I dette tilfellet har kommunens håndtering av saken og ikke selve innholdet i saken, fått svært alvorlige følger for sykepleieren, som er langtidssykemeldt, sier hun.

Betente saker

Kommunen har vært involvert i flere kontroversielle saker de siste årene. I 2010 forsøkte kommuneledelsen å ansette en ufaglært som leder av hjemmesykepleien. Etter at tillitsvalgte protesterte, ble det til slutt en sykepleier som fikk stillingen. Både lokalavisen og Sykepleien omtalte saken.

Samme år kom det for en dag at kommunen ikke har bedt om, og heller ikke mottatt avviksmeldinger, fra et privat omsorgstiltak de leide plasser hos. I rapporten fra Helsetilsynet kommer det fram at de samme avvikene ble påpekt allerede i 2004 hos omsorgstiltaket. De manglet da et system for registrering av skader, uhell og uønskete hendelser. Kommunen ble bedt om å «ta konsekvensene» av funnene til Helsetilsynet.

Året før hadde rådmannen fått en annen betent sak på bordet: Pleie- og omsorgssjef Lisbeth Nymo sluttet i protest. I oppsigelsesbrevet beskriver hun at hun ble trakassert av enkelte politikere. Nymo er nå i en tilsvarende stilling i Øvre Eiker. Hun sier hun har lagt den belastende saken bak seg, og ønsker ikke å kommentere den. Da hun gikk for to år siden uttalte hun følgende:

– Sakene om eldre på lagerrom, som fikk hele landet til å se mot eldreomsorgen i Kongsberg, var forferdelige saker det var tøft å håndtere. Men de var likevel saker som kunne løses. Men når jeg senere opplever trakassering, så kan jeg ikke gjøre noe med det lenger, sa hun i forbindelse med oppsigelsen.

Saken Nymo refererer til er fra 2007. Da ble det avdekket en rekke kritikkverdige forhold i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Eldre hadde ventet på sykehjemsplass i opptil to år. Det viste seg blant annet at eldre ved byens sykehjem bodde på lager, trimrom og på gangen. Avviksmeldingene var spredt på 45 forskjellige steder. En tillitsvalgt i Fagforbundet gikk ut i lokalavisen og mente at de grove enkeltsakene som ble avdekket kunne vært unngått dersom kommunen hadde et tilstrekkelig system for avvikshåndtering. Kommunen svarte den gang at de året før, i 2006, hadde tatt tak i praksisen rundt avviksrapporteringen. Etter turbulensen i 2007, advarte fylkeslegen i lokalavisen om at etaten kunne få problemer med å bemanne turnusene.

– De risikerer å få problemer med å ansette kompetente medarbeidere. Det kan skade omsorgstjenesten på sikt, sa han da.

Redd bruker

Før sommeravviklingen i år, manglet kommunen så mange vikarer at pleie- og omsorgsledelsen måtte sende ut brev til brukerne av hjemmetjenesten med følgende beskjed: «Sommeren har kommet og vi planlegger ferier, og i år som tidligere år må vi redusere noe på tjenestene. Vi får fire uker som blir såkalte driftssvake uker, dette gjelder spesielt ukene: 28-29-30-31. For deg som bruker av hjemmehjelpstjenesten vil det bety at vi ikke kommer som avtalt. Dette har sammenheng med at tjenesten ikke har tilstrekkelig med ferievikarer».

På samme tid sto Parkinson-syke Kåre Foldøy frem i lokalavisen og fortalte om sin redsel før sommeravviklingen.

– Jeg føler meg veldig maktesløs. I dag har jeg ligget altfor lenge. Jeg får kramper i bena, når jeg ligger for lenge, dessuten må jeg få medisiner til rett tid for å begrense plagene, fortalte Kåre Foldøy.

Tjenestene som er kuttet helt ned til et nivå som kommunen er lovpålagt å gjøre, er i tillegg presset, slik Foldøy opplever det. Han var i juni engstelig for hva som kom til å skje når feriehøytiden satte inn.

Den dagen han og kona Inger-Lise valgte å varsle lokalavisen, var paret ekstra redde. Kåre skulle få tablettene sine på morgenen, men ble liggende og vente. Han burde for lengst ha vært oppe.

Resultatet av manglende medisin er at han både stivner og at symptomene blir verre. Kåre svetter kraftig og har synlige kramper mens han forteller.

De har begge prøvd å ringe pleie- og omsorgstjenesten for å spørre når de kommer, men ble møtt av en telefonsvarer.

– Det syntes jeg nesten ikke går an, sier Inger-Lise.

Ikke personlig

– Vær så snill og ikke fremstill det som om vi vil pleierne til livs her. Det er ikke slik. Det er systemet bak dem vi ikke har tillit til, sa de da.

– Begrunnelsen vi får for at hjelpen uteblir, er at de ikke har tid og må videre. Pleierne er under press, fortalte han til lokalavisen.

Kommunen lovte etter avisoppslaget et møte med Kåre.

– På generelt grunnlag ønsker jeg å si at for hjemmesykepleietjenesten er det alltid et hovedmål at vi skal jobbe for klare og tydelig kommunikasjonslinjer. Vi oppfordrer alle brukere til å si ifra om det er noe de ikke er fornøyd med eller ting som ikke blir gjort bra nok. Brukere kan si ifra til de ansatte som kommer hjem til brukeren eller ringe Basen, telefonen er alltid betjent, uttalte pleie- og omsorgssjef Hilde Enget etter at Foldøy og kona gikk ut i lokalavisen med sin bekymring. Etter noen uker fikk de et møte med kommunen.

– Det virker som rutinene har blitt bedre, og at det hjalp å gå ut i avisen og fortelle om situasjonen, sier ekteparet nå.

Kostra under gjennomsnittet

Kostratall som baserer seg på kommunenes egenrapportering av blant annet antall legeårsverk og hjemmebesøk etter fødsel og hvor mange legetimer sykehjemsbeboere i snitt får per uke, forteller at Kongsberg kommune ligger under landsgjennomsnittet på helsetjenestetilbudet. Kommunen kom på plass nummer 364, av 428 kommuner.

– Dette kommer ikke som en overraskelse, sier kommuneoverlege i Kongsberg, Ole Bjørn Herland, til lokalavisen i forbindelse med rangeringen. Han sier at det jobbes intenst med å forbedre helsetjenestetilbudet i kommunen – spesielt forebyggende tjenester for barn og unge, og etablere flere lege- og helsesøsterårsverk.

Under press

Nå står høsten står for tur. Mye tyder på at det blir tøffe tak for kommuneledelsen også fremover. To av erstatningssakene gjenstår. Samtidig øker sykefraværet blant personalet. I en slik grad at de nå har begynt å rapportere nærvær i stedet for fravær. 96 stillinger i pleie- og omsorgstjenesten sto før sommeren ledige. Særlig er det mangel på sykepleiere og hjelpepleiere.

Og kommunen har innført midlertidig stillingsstopp. Kultursjefen har derfor måtte fungere som helse- og sosialsjef fram til i sommer. For å spare penger, blir det ikke ansatt noen ny helse- og sosialsjef.

– Kongsberg kommune skal tilby de samme tjenestene, men med et mindre antall medarbeidere, sa rådmannen i forbindelse med ansettelsesstoppen. Politikerne har fått beskjed om at pleie- og omsorgsbudsjettet ikke vil holde, uten at det innføres tiltak. Administrasjonen vil komme med detaljerte kuttforslag utover høsten. Budsjettbalanse er fortsatt et absolutt krav fra rådmannen. Samhandlingsreformen med flere og sykere pasienter slår inn ved årsskiftet, i takt med at lokalsykehuset blir foreslått nedlagt, bit for bit.

Etter det Sykepleien og Laagendalsposten kjenner til, har den uavklarte situasjonen ved Kongsberg sykehus skapt frustrasjon og usikkerhet også i kommunehelsetjenesten. Kommunens helsetilbud er under press fra flere kanter.

Opphevet suspensjonen

Da den suspenderte sykepleieren etter flere dager i angst og isolasjon omsider ble innkalt til drøftingsmøte i desember i fjor, la hun frem sin forklaring på de 17 udokumenterte punktene hun var anklaget for. Sykepleieren ba så kommunen om å oppheve suspensjonen umiddelbart. Suspensjonen ble opphevet samme kveld.

– At påstandene som ble fremsatt ikke lar seg dokumentere, betyr ikke at vi er ferdige med saken. Vi har andre reaksjonsmuligheter, sa personalsjefen til lokalavisen etter at suspensjonene for alle de tre ansatte ble opphevet.

I juni var Kåre Foldøy så fortvilet og redd over at systemet som skulle sørge for ham ikke fungerte, at han ringte til lokalavisen. Han gruet seg til sommeren.

I Kongsberg sitter en sykepleier som ikke har vært på jobb siden desember i fjor. Hun gruer seg til høsten.

Vil se på rutinene

– Det vil være grunn til å be om en orientering og gjennomgang av eksisterende systemer og rutiner, sier ordfører Vidar Lande.

Kongsberg 2000-2011: 

2000: Brudd på lov/forskrift

«Kongsberg kommunes pleie- og omsorgstjeneste har ikke et tilfredsstillende internkontrollsystem.» (Helsetilsynet om helsetjenester til eldre)

2001: Brudd på lov/forskrift

«Det foretas ingen systematisk gjennomgang og analyse av de avviksregistreringer som blir foretatt. Det er tilfeldig hvilken konkret tilbakemelding som gis til de som foretar avviksrapporteringen.» (Helsetilsynet om helsetjenester til demente)

«Det er startet arbeid med å utarbeide kvalitetssikringssystem og etableres kvalitetsutvalg i pleie- og omsorgstjenesten» (Årsrapport for pleie- og omsorgssektoren)

2004: Brudd på lov/forskrift

«Det foreligger ikke system for å få foretatt registrering av skader, uhell og uønskete hendelser () …» Helsetilsynet om Bolig og Omsorgsinstituttet som kommunen leier institusjonsplasser av. Kommunen som kjøper tjenestene får ikke avvik, men beskjed fra fylkeslegen om at kommunen må ta konsekvensen av funnene ved senere avtaler.

I 2010 blir det samme avviket avdekket på samme institusjon – med samme kritikk av kommunen.

2005: Brudd på lov/forskrift

«Kongsberg kommune sikrer ikke tilstrekkelig stabilitet og kontinuitet i tjenesteytingen.» (Helsetilsynet om helsetjenester til voksne med langvarige og sammensatte behov). Kritikk for at brukere ikke får tjenester i henhold til vedtak mai, juni og juli på grunn av personalmangel og innsparinger. Sommeren 2011 har kommuneledelsen sendt ut brev til alle brukere om at hjemmehjelpstjenestene blir kuttet ned på grunn av vikarmangel.

2007: Merknad

«Det fremkom under tilsynet at hjemmesykepleien har et forbedringspotensial hva gjelder å gjøre internkontrollsystemer kjent og implementert i virksomheten, samt etablere lav terskel og god meldekultur for avviksrapportering.» (Helsetilsynet om Hjemmesykepleien – nattjenesten). Viser seg at avviksmeldingene blir oppbevart 45 forskjellige steder. Helsetilsynet uttaler at dette er uheldig praksis.

Ordfører og pleie- og omsorgssjef uenige om hvem som har visst hva i forhold til om informasjon om at eldre ble plassert på vaskerom/trimrom/bad, var registrerte avvik.

Kommuneledelsen uttaler at de «legger seg flat» for kritikken.

Kvalitetsutvalget – som skal gå gjennom alle avviksmeldinger, legges ned. Begrunnelsen er at det ikke er i bruk.

2008:«Kommunen (…) jobber med å etablere avvikssystem.» (Pleie og omsorgsledelsen i sin langtidsplan).

2009: Brudd på lov/forskrift

« … journalgjennomgangen viste at skriftlig dokumentasjon av legemiddelbehandlingen er ufullstendig og usystematisk.» (Helsetilsynet om Legemiddelbehandling ved sykehjem)

* Pleie- og omsorgssjefen slutter i protest. Hun føler seg trakassert av politikere i kommunen.

* Ifølge rådmann og kommunalsjef settes det i gang en gjennomgang av avvikshåndteringen, og opplæring av ansatte.

2010: Brudd på lov/forskrift

«Kongsberg kommune har ikke bedt om, og heller ikke mottatt avviksmeldinger fra de private tiltakene.» (Helsetilsynet om bruk av private institusjoner til pleie- og omsorgstiltak). De samme avvikene ble påpekt i 2004.

*Desember: Suspensjonssaken – det viser seg at avvikshåndtering ikke har fungert som den skal. «Ingen avvik på påstandene registrert.»

2011:

Helsetilsynet ber om redegjørelse for hva kommunen har gjort for å sikre avvikshåndteringen ved institusjonen de suspenderte arbeidet ved.

Et eksternt firma kobles inn for å se på arbeidsmiljøet. Kommunen hadde opprinnelig frist 1. mai med å svare Fylkeslegen, denne ble utsatt to ganger, til 28. juni. Da manglet det fremdeles skriftlig dokumentasjon på rutineendringene.