fbpx Ber regjeringen rydde opp Hopp til hovedinnhold

Ber regjeringen rydde opp

- Det er merkelig at studenter som har tatt samme utdanning ved samme utdanningssted, skal behandles så ulikt, sier Tove Karoline Knutsen (Ap).

Marita Seilskjær fikk ikke norsk autorisasjon som sykepleier, selv om to andre i samme klasse fikk det. Også Ingvild Hilling Elsbak fikk avslag på sin søknad om norsk autorisasjon. Begge mener avslagene er uforståelige. Nå reagerer Tove Karoline Knutsen, medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité for Ap.

Merkelig

- Hvilke tanker gjør du deg etter å ha lest sakene? 

- Med utgangspunkt i historiene som her blir fortalt, synes det umiddelbart som noe merkelig at studenter som har tatt samme utdanning ved samme utdanningssted, skal behandles så ulikt - spesielt når ingenting i studentvurderingen, for eksempel i karaktersettingen fra lærestedet tilsier dette, sier Tove Karoline Knutsen.

Trenger en opprydning

- Hva mener du bør gjøres for å sikre enhetlig saksbehandling for norske studenter som tar sykepleie- eller helsefaglig utdanning utenfor EØS? 

- Det trengs åpenbart en ryddejobb fra Kunnskapsdepartementet, eventuelt i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. Her bør man rett og slett skaffe seg grundig innsikt i hva de ulike lands utdanning består i, hva som skiller dem fra tilsvarende utdanning i Norge og eventuelt hva som kan settes inn av tilleggsutdanning for at kompetansen utenlandsstuderende har skaffet seg, skal være i tråd med de krav vi stiller til ulike profesjoner.

Knutsen sier det må defineres tydeligere på forhånd hvilke utdanninger som eventuelt ikke kan godkjennes.

- Det er viktig at unge mennesker som studerer utenfor EØS-området så langt som mulig kjenner vurderingen av den utdanningen man velger, sier Knutsen. 

Fornuftige svensker

- Bør Norge lage et tilleggsløp slik svenskene har gjort?

- Jeg kjenner ikke godt nok det svenske systemet, men det høres fornuftig og rimelig ut at man i vurderingen av det enkelte utdanningsløp i andre land også beskriver hva som kreves av tilleggsutdanning eller tilleggskompetanse for å fylle kravene som gjelder i norsk arbeidsliv, sier hun.

Tillit til at forvaltningen fungerer og gir alle lik behandling er viktig. 

- På bakgrunn av disse sakene, mener du det er grunn til at Helsedepartementet eller Riksrevisjonen bør gjennomgå Statens autorisasjonskontor (SAK) sine saksbehandlingsrutiner?

- Det viktigste nå må være å forbedre og tydeliggjøre grunnlaget for autorisasjon for de ulike profesjonene. Så den enkelte student vet hvilken utdanning man kan ta ved ulike læresteder, hvordan utdanningen vurderes og eventuelt krav om tilleggsutdanning. Vi trenger hver eneste ungdom som velger et arbeid innen helsesektoren, sier Knutsen.

Hun mener det er dårlig ressursutnyttelse og urettferdig overfor den enkelte å ikke ta i bruk den helsefaglige kompetansen vi har til rådighet.

- Jeg forventer at regjeringen nå rydder opp i den usikkerheten som tydeligvis råder på dette feltet, sier hun. 

Verdifull kompetanse

I Helse- og omsorgsdepartementet ønsker de ikke å kommentere enkeltsaker. Men statssekretær Anne Grethe Erlandsen sier hun forstår at nyutdannete utenlandsstudenter som returnerer til Norge med en utdanning som ikke blir godkjent, blir frustrerte.

Statssekretæren sier at hensynet til pasientsikkerhet er viktigst og ligger til grunn for dagens godkjenningsordning.

- Vil dere gjøre noe for å sikre enhetlig saksbehandling for norske studenter som tar sykepleie- eller helsefaglig utdanning utenfor EØS?

- For å sikre at helsepersonell som arbeider i Norge har kompetansen det er behov for, ligger norske utdanninger til grunn for vurdering av utdanning fra land utenfor EU/EØS-området, sier Erlandsen.

Ny godkjenningsordning

Erlandsen sier til Sykepleien at utdanninger fra utlandet kan ha samme betegnelse som en norsk utdanning, uten at utdanningene er jevngode.

- Utdanningene og praksis varierer fra land til land, og også innad i land. Personer som har fått en godkjenning i et annet land kan bli nødt til å ta mer utdanning eller praksis for å kunne bli godkjent i Norge.

Hun sier at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer et forslag om ny godkjenningsordning for helsepersonell med utdanning fra utenfor EU/EØS-området. Forslaget innebærer krav om jevngodhet, og i tillegg krav om språktest, fagprøve og kurs i nasjonale fag.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse