Er klesvask luksus?

Som ansatt i hjemmetjenestene er det nesten ikke grenser for hva man kunne ha gjort for noen pasienter. Og mange ønsker også å gjøre litt ekstra. Men et vedtak er et vedtak, og det er tøffe prioriteringshensyn. Er ikke pasientens behov fundert i lov om sosiale tjenester eller definert som nødvendig helsehjelp, så er behovet mer å regne som luksus. Og luksus må man som kjent ha penger for å kunne unne seg.

Skittentøyet flommer over
Men nøyaktig hvor går grensen mellom nødvendighet og luksus? Og hva har en kommunalt ansatt lov til å yte av luksus, eller tilleggstjenester – utenfor arbeidstid? 

Dette skriver en hjemmesykepleier i en e-post til Sykepleien: 

"Kan en hjemmehjelp ta private oppdrag, for eksempel klesvask mot kontant betaling under dekke av privat firma i en sone hvor hun jobber som kommunalt ansatt?  Jeg har tatt dette opp med avdelingsleder, men jeg opplever unnvikende tilbakemeldinger. Videre ser jeg at pasienter som klart har rett på vedtak til hjelp til vask av klær ikke får dette fordi hjemmehjelpskapasiteten er minimal. Der pårørende ikke kan ivareta dette, er det ofte basert på vår velvillighet at dette blir gjort. Når det flommer over av skittent tøy.  Jeg er også betenkt over den avhengighet vi vet oppstår mellom pasient og hjelpere. Det gjør det hele enda mer betenkelig når en person som kommer som hjemmehjelp, ser et udekket behov, for så å tilby hjelp mot betaling."

Opplysningsplikt
Kristin Mehre i Helsedirektoratet er ikke i tvil. Hun mener regelverket er helt klart på dette området: 

- Ifølge paragraf 19 i helsepersonelloven har en ansatt opplysningsplikt overfor arbeidsgiver om man har bierverv av noe slag. Deretter er det opp til kommunen eller arbeidsgiver å vurdere habiliteten og om man kommer i lojalitetskonflikt, sier hun.

Små gaver lov?
- Kom inn, kom inn, sier Torbjørn Kaafjeld. Han sitter godt plassert i sofaen i leiligheten sin, klar for dagens sårstell. 

Kaafjeld har fått rosen ved ankelen og har den siste måneden hatt besøk av en hjemmesykepleier. 

- Det har vært en lekkasje fra såret siden dere var her sist. Jeg ringte ned til dere i går, men fikk beskjed om at det bare var nødsituasjoner som fikk ekstra besøk. 

- Sier du det? Ja, men nå er vi her, sier hjemmesykepleierne Stine Andersen og Gunn Sandved Dalen. 

Med øvede fingre sjonglerer de vann, olje og kar i den lille leiligheten, slik at Torbjørn Kaafjeld får et etterlengtet oljebad av foten. 

- Det hender jo at man får små gaver, medgir sykepleierne Stine Andersen og Gunn Sandved Dalen i bilen på vei tilbake til kontoret i 13. etasje i bydel Bjerke i Oslo. 

- Jeg har fått hjemmestrikkede sokker av en bruker, sier Andersen. 

- Ja, det har faktisk jeg også, sier Sandved Dalen. 

- Og noen sier at vi skal ta vekslepengene som blir igjen hvis vi har gjort innkjøp. Men det sier i alle fall jeg nei til. Det er ikke aktuelt, selv om det kanskje bare er en femtilapp, sier Stine Andersen. 

Det er paragraf 9 i helsepersonelloven som regulerer hva man kan ta imot og ikke fra en pasient. Og utgangspunktet er at man ikke skal ta imot gaver eller andre ytelser, opplyser direktoratet. 

- Kan man ta imot små gaver for små tjenester uten å si fra? 

- Mange er veldig takknemlige for den hjelpen de får, og det oppstår ofte tette bånd mellom tjenesteyter og mottaker. Det er derfor vi har et regelverk. Man bør avklare med arbeidsgiver hva man kan ta i mot. Og dersom man så mottar noe, kan man gjøre det med god samvittighet, forklarer Mehre i Helsedirektoratet.

To tanker i hodet
Både Stine Andersen og Gunn Sandved Dalen er nøye på å si fra om eventuelle gaver, forteller de. Og konfekt eller twistposer deles rundhåndet med de andre som er på jobb. 

Når det gjelder å utføre tjenester utenfor arbeidstid, er de klare – det ville vært uaktuelt for dem å gå tilbake å stelle såret hos for eksempel Torbjørn Kaafjeld etter arbeidstid – og så ta betalt for det. Å pusse vinduene hans ville også vært uaktuelt. De forholder seg til vedtakene, og selv om de bedyrer å bruke skjønn, vil de ikke blande kortene. 

- Jeg har opplevd, på et tidligere arbeidssted, en kollega med to roller – hun kom inn og tok ekstravakter som sykepleier, og hadde i tillegg sitt eget hjemmehjelpsfirma. Det hendte at det oppsto situasjoner hvor hun fortalte at hun hadde handlet, og jeg måtte tenke meg om to ganger for å skjønne sammenhengen, siden det ikke var en oppgave sykepleierne gjorde der.

Sanksjoner
Kristin Mehre i Helsedirektoratet viser til kommunenes etiske ansvar, i tillegg til det juridiske. 

- I tillegg til helsepersonelloven, vil jeg anta at de fleste kommuner har et etisk regelverk som regulerer dette. Dersom man gjør ekstra tjenester mot betaling hos den samme brukeren på fritiden, går jeg ut ifra at det vil stride mot kommunenes etiske verdigrunnlag, sier Mehre. 

- Hva kan en risikere med å unnlate å si fra? 

- Det er vanskelig å uttale seg generelt om det. Det vil være avhengig av alvorlighetsgrad i forhold til art, omfang, varighet og hvor klanderverdig den ansatte har oppført seg, sier hun. 

En arbeidsgiver kan nekte en arbeidstaker i å ta bierverv, og dersom den ansatte ikke melder fra og blir oppdaget, er det adgang til å gi sanksjoner både fra tilsynsmyndigheter og arbeidsgiver.

Uetisk å foreslå seg selv
Men tilbake til utgangspunktet, en pasient som ønsker mer hjelp, og som ønsker akkurat DEG, hvor ønsket om å hjelpe er tuftet på de beste intensjoner: 

- Hva skal en kommunalt ansatt gjøre, når det er sprik mellom vedtak og det brukeren ønsker og føler at han trenger? 

- Den ansatte bør melde fra til arbeidsgiver/vedtaksmyndighet dersom vedkommende mener at det foreligger et udekket behov. 

Dersom det har gått litt tid fra man har fattet vedtak, eller behovet raskt har endret seg, bør vedtaket vurderes på nytt. 

- Og hvis ikke kommunen kan gi mer hjelp? 

- Hvis ikke, så er det opp til brukeren å ta kontakt med private firmaer. Og i slike tilfeller kan det oppfattes som uetisk å foreslå seg selv og sitt eget firma – så da er det helt nødvendig at den ansatte tar kontakt med arbeidsgiveren for å avklare situasjonen.

Ingen oversikt
- Er det noen forskjell om man har eget firma eller jobber for andre private aktører ved siden av den kommunale jobben? 

- Nei. Om man har et eget firma, er det de samme reglene for habilitet som gjelder. 

- Er dette en relevant problemstilling for helsepersonell ute i kommunene? 

- Ansatte i kommunehelsetjenesten kan nok av og til komme opp i dilemmaer med dobbeltroller, men særlig tror jeg problemstillingen er aktuell i forhold til å motta mindre gaver. 

- Har direktoratet noen oversikt over omfanget av slike saker? 

- Nei det har vi ikke. 

- Vil dere gjøre noe aktivt for å skaffe en oversikt? 

- Nei, det vil vi ikke ut fra det vi vet per i dag.

Nytt regelverk kommer
- Dersom kommunen gir klarsignal, og den ansatte får lov til å gå inn i den samme brukerens private hjem og yte tjenester mot betaling via sitt eget firma på fritiden, har kommunen ansvar for de tjenestene som da blir ytt? 

- Kommunen har det overordnede ansvar for lovpålagte oppgaver og tjenester, også når de samarbeider helt eller delvis med private aktører. 

- Er det forskjell på om det er en sykepleier eller en ufaglært hjemmehjelp som yter tilleggstjenester, eller er begge omfattet av helsepersonelloven? 

- En ufaglært hjemmehjelp er ikke omfattet av helsepersonelloven, slik en sykepleier er. Ufaglærte fanges opp gjennom mer spredte skrevne og uskrevne regler, ifølge Mehre. 

Direktoratet jobber nå med å utarbeide en felles lovgivning som omfatter både helse- og sosialtjenester, og det er i den forbindelse ventet at regelverket i forhold til hva ufaglærte kan og ikke kan gjøre vil bli klarere.

– Gjerne i samme hjem
– Det er juridisk sett ikke noe i veien for at en kommunalt ansatt hjelpepleier eller sykepleier tar private oppdrag for eldre med behov for det, utenom jobben. Oppdragene kan gjerne tas i samme hjem. 

Det sier Rune Olav Horstad, rådgiver i KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) til Sykepleien. 

Det er imidlertid ikke lov til å ta private oppdrag mens man er på jobb for kommunen, kun etter arbeidstid. Horstad understreker at det er en forutsetning at brukeren har fått et forsvarlig tilbud fra kommunen først.

Sårskift ok
- Er det forskjell på hvilke arbeidsoppgaver den kommunalt ansatte kan gjøre privat? 

- Nei. Her skiller vi ikke på arbeidsoppgaver. Det synes jeg blir en oppkonstruert problemstilling, sier Horstad. 

- Så du mener at en sykepleier kan ta på seg for eksempel et ekstra sårskift mot betaling? 

-Ja. Har man lov til å utføre en oppgave, så har man lov. Sykepleieren kan ta sårskift, og kan jobbe privat i tillegg til sin fulle stilling i kommunen. 

- Er dette noe KS vil anbefale arbeidstakerne å gjøre? 

- KS har ingen prinsipiell mening om dette spørsmålet, men det er fullt ut lovlig.

Trist
- Dette er ikke verre enn at beboere på sykehjem betaler noen for å trille seg en tur. Det er kanskje trist, men slik er den kommunale virkeligheten. Så lenge den eldre har fått vedtak på forsvarlig hjelp, er ikke kommunen forpliktet til å tilby tilleggstjenester. 

- Synes du det er uryddig å ta seg betalt for å gjøre private oppdrag som han eller hun får kjennskap til via sin jobb i kommunen? 

- Nei, som sagt er dette lov, så lenge det ikke er snakk om svart arbeid. Det betenkelige i dette, er at det kan åpne for svart arbeid.

Ung og sterk
- Kommunen tjener ikke mindre penger på om noen ser et behov mens de er på jobb for kommunen, og så utfører den jobben mot betaling senere. 

Han mener at arbeidsgiveren kan gripe inn dersom det ser ut som om den private virksomheten går ut over arbeidet den ansatte skal gjøre for kommunen. 

- Dersom en ung og sterk ansatt i hjemmetjenesten tar på seg ekstra oppdrag for en bruker på fritiden, så er det greit. Hvis det er en som har høyt sykefravær og samtidig har en jobb ved siden av, kan arbeidsgiver ha grunn til å reagere.

- Oppsigelsesgrunn
Camilla Stalsberg Endresen er hovedtillitsvalgt for NSF ved bydel Bjerke i Oslo kommune. Hun er også avdelingsleder for hjemmetjenestene på kveld og natt. Stalsberg Endresen er kraftig uenig med KS. 

- Det er oppsigelsesgrunn hos oss, det får alle ansatte informasjon om på første opplæringsvakt, sier hun. 

Oslo kommunes etiske regelverk slår fast at kommunens ansatte ikke kan levere varer og tjenester til den virksomheten i kommunen hvor de selv er ansatt. 

Hun fnyser av KS-rådgiver Rune Olav Horstads innstilling til sykepleiefaglige oppgaver som for eksempel sårskift. 

-  Det finnes ikke noe som heter kosesårstell. En sykepleier må følge prosedyrer for stell. Jeg mener det er uetisk at den samme personen går inn hos en kommunal bruker, og opptrer som eget firma på fritiden. Det er kjempeviktig ikke å blande roller når man kommer så tett innpå folk, mener hun. 

I Oslo kommunes personalreglement er det understreket at ansatte ikke kan ha biarbeid som er vanskelig å skille fra arbeidet i kommunen, eller hvor avgjørelser som den ansatte tar på vegne av kommunen kan influere på egne eller biarbeidsgivers inntekter. 

- Tror du dette med rolleblanding er en reell problemstilling? 

- Jeg tror det kan være kjempevanskelig i små kommuner med gjennomsiktige forhold. Der vil det være enda vanskeligere ikke å sørge for at ens egne pasienter får det de ønsker, tror hun. 

-  Man kjenner kanskje både pasienten og de pårørende, og om kommuneøkonomien ikke strekker til, kan det være fristende å ordne opp. Men det er og blir et kommunalt ansvar å gi brukere den helsetjenesten og den praktiske bistanden de trenger for å fungere hjemme, sier Camilla Stalsberg Endresen. 

- Har du selv vært borti slike saker? 

- Ja, jeg har vært borti den i forbindelse med praktisk bistand, hvor hjemmehjelper har tatt i mot penger for blant annet nedvasking av leilighet. Kraftig refs eller oppsigelse er konsekvensen av dette hos oss. 

- Vi har også en uskreven regel om at man skal slippe å gå til naboen, nettopp for å unngå at det oppstår dobbeltroller, sier Stalsberg Endresen i bydel Bjerke. 

- Er det ok ikke å ta betalt for tjenester man gjør på fritiden? 

- Det er en hårfin balansegang, det der. Mange møter jo brukere i butikken eller på kafe etter arbeidstid, og jeg vet jo at ansatte som får god kjemi med brukere hjelper dem med noe småtteri – det jo ingen regel som sier at det ikke er lov til å være hyggelig. 
Men man må være forsiktig, og særlig i forhold til demente – det kan være vanskelig for noen å forstå hvorfor du ikke kan sette på en klesvask i dag, når du gjorde det i går, sier hun.