Denne studien viser at vi bør kartlegge alle pasienter for ernæringsmessig risiko ved innleggelse på sykehus. Risiko for under- eller feilernæring var mest vanlig blant pasienter med høy alder, lav BMI, mer komorbiditet, og med infeksjoner, kreft eller lungesykdommer, og pasienter som ble utskrevet til sykehjem.

Hensikten med denne studien var å identifisere hvilke pasientgrupper som ville ha størst utbytte av å få kartlagt ernæringsstatus og hvem som var i risikogruppene.

Studien er basert på gjentatte ernæringsmessige tverrsnittsstudier som utføres rutinemessig ved Haukeland universitetssykehus og lokalsykehusene i Voss, Nordås og Hagavik med til sammen 975 sengeplasser. Kartleggingen ble utført av sykepleiere som også samlet inn data om alder, kjønn, diagnose(r) og sykehusavdeling. Ernæringsstatus og risikoprofil ble kartlagt med instrumentet NRS 2002, Nutritional Risk Screening tool, hvor BMI er sentralt.

Totalt ble 3279 pasienter kartlagt, 50 prosent var menn, gjennomsnittlig alder 67,8 og BMI 25,3. Av disse var 29 prosent i en ernæringsmessig risiko. Høyest risiko hadde pasienter med infeksjoner (51 prosent), kreft (44 prosent) og lungesykdommer

(43 prosent). Hos pasienter over 80 år var risiko på 40 prosent. Øyeblikkelig hjelp-pasienter, lav BMI og komorbiditet økte også ernæringsmessig risikoprofil.

Prevalensen var signifikant høyere ved medisinske avdelinger enn kirurgiske. Her var det avdelinger for onkologi, lungesykdommer og generell medisin som hadde høyest risiko. Pasienter som ble skrevet ut til sykehjem hadde også høyere ernæringsmessig risikoprofil enn de som ble skrevet ut til eget hjem. Et mer overraskende funn var at pasientene med høy risiko ikke var undervektige, men de hadde fire til sju ulike diagnoser og var mellom 60–80 år.

Studien påpeker at Norge ikke har tradisjon for å la dietetikere følge opp pasienter med høy ernæringsmessig risiko. Da blir det enda viktigere at informasjon om ernæringsstatus og hvilke tiltak som er iverksatt på sykehuset kommer inn i epikrisene til pasientene. Denne informasjonen må komme frem til pårørende, fastlegene, hjemmetjenester og sykehjem.

 

Referanse

Tangvik RJ, Tell GS, Guttormsen AB, Eisman JA, Henriksen A, Nilsen RM & Ranhoff AH. Nutritional risk profile in a university hospital population. Clinical Nutrition (2014)1–7 doi.org/10.1016/j.clnu.2014.08.001

 

Kommentar:

Denne studien er et godt eksempel på hvordan sykepleiere bidrar til å finne frem til risikogrupper blant innlagte pasienter ved å anvende forskningsbaserte instrumenter. Ansatte ved norske sykehus er mindre flinke til å bruke dietetikere aktivt ved utskriving fra spesialisthelsetjenesten i forhold til andre europeiske land. Da får sykepleierne som kjenner pasientene en sentral rolle når de skal skrive utskrivningsrapport om pasienter med ernæringsmessig risiko.