En «takk» fra talerstolen er ikke nok

Norge er i krise, Sykehuset er i beredskap. Nyhetene blir dominert av korona-krisen. Vi som står i fronten, er stolte av jobben vår. Vi skal klare dette, med hjelp av andre ansatte på sykehuset som ikke er sykepleiere, hjelp av pensjonister og medisinstudenter. Mer enn noen gang viser det at vi er en bra sammensveiset gjeng. Vi står skulder mot skulder. Hele sykehuset.

Fint med støtte

Folk klapper for oss som står i fronten. Det er kjempesnilt, og hyggelig. Det er fint med støtte fra alle i samfunnet. For å vise alvor står jeg frem på Instagram. I gul drakt, min nye uniform, som er ubehagelig varm. Svetten renner ned armene og ryggen. Munnbind er så tett på at jeg selv har vanskeligheter med å puste. Hatt, vernebriller og hansker, alt dette til beskytte meg mot Covid-19. Jeg kan stå i flere timer inne på et smitterom, uten å kunne gå på do, drikke vann eller spise litt. Det er viktig at vi ikke går mer enn nødvendig ut av rommet på grunn av smittefare. Det sparer også smittefrakk og munnbind.

Krisepakker

Er vi blitt vant til dette? Ja det er vi. Liker vi det? Nei. Det blir bare mer og mer. Derfor er det vfint at alle rundt oss skjønner at vi har det vanskelig på sykehuset. Regjeringen har kommet med en krisepakke til det næringslivet. Det er viktig at vi passer på økonomien. Viktig at regjeringen sikrer Norge sin fremtid.

Men, det er også viktig at regjeringen tar stiling til helsevesenet og risikoen vi står for. Det er ikke bare nå at vi står i faren, og tar risiko. Vi har økt risiko for å bli smittet. Ofte vet vi ikke hvem som har Covid-19 når pasienter kommer inn på sykehuset. Belastningen har blitt dobbelt så mye. Det blir tatt for gitt, at vi gjør jobben vår. Vi får ikke lov til å forlate landet, ferie er sannsynligvis bare en drøm. Overtidsbestemmelser er utvidet, 16 timersdager og langvakter kan bli nødvendige. Bytte vakt eller avspasering er uaktuelt.

Risikotillegg

Det er på tide å tenke nytt om risikotillegg. Jeg er klar over at det er fy fy å skrive om dette akkurat nå. Norge og resten av verden står i brann. Men dette er bra anledning til å endre fokus og tankemåte. Og at vi snakker om det akkurat nå. Gudskjelov er det ikke bare meg som tenker sånn. Elise Fiske som ble intervjuet av NRK, var veldig klar i sin mening: Ting må endres.

Risikotillegg har vi ikke ennå, smusstillegg kan vi fortsatt bare drømme om. Lønnsforhandlingene til sykepleiere er lagt på is. Samtidig jobber mange sykepleiere ufrivillig deltid, og har en stilling på kanskje 50% til tross for ekstravakter som tilsvarer 100% og vel så det.

Rettigheter

Hva om vi får korona og et komplisert forløp? Er det riktig at det forventes at vi skal gå situasjonen imøte uten å få kompensert for det? Når innbyggerne klapper for helsepersonell, hva gjør myndighetene, helseforetakene, kommunene og hva gjør NSF? Vi trenger mer enn et «takk» fra talerstolen. Vi trenger lønn som står i samsvar med jobben vi gjør, og den risikoen vi tar.

Smitte

Vi står på. Klapping fra publikum og en takk fra sykehusdirektøren er fint.
Men det er bare et tidsspørsmål om når vi blir smittet på jobb.