Such a nasty woman
Such a nasty woman
Det hjelper ikke alltid å være høyt på strå. Vi snakker ikke nødvendigvis finere til menneskene rundt oss fordi om vi hører til de høyere lag av folket.
I USA ble dette sitatet snudd positivt av folket, men meningen bak var ikke nødvendigvis positivt ment.
Dessverre er det mange mennesker som opplever at de blir snakket stygt til og behandlet ugreit. Mange barn, voksne og eldre opplever dessverre det.
Men heldigvis er det aldri for sent å endre atferd. Og heldigvis er det hjelp å få, når en i livet har møtt traumatiske opplevelser og vonde ord.
Det finnes mennesker som aldri har hørt «jeg er glad i deg», mens andre begynner å gråte når noen for første gang sier til dem «du er verdifull».
Som sykepleiere er vi godt opplært til å tenke helhetlig. Som jeg lærte på Ullevål i sykepleien; vi har en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon, som alle er viktige for mennesket. Åndelig kan eventuelt kalles eksistensiell eller verdimessig - kjært barn har som kjent mange navn.
Å si at noen er verdifulle faller vel kanskje inn under den eksistensielle dimensjonen, og faller samtidig i god jord i den fysiske. Og gjør veldig godt sosialt. Og er vidunderlig psykisk.
Også i verdens helseorganisasjon har jeg tidligere lest at de vurderer å ta (tilbake?) den eksistensielle dimensjonen (kanskje de nå har gjort det?). Ikke en dag for tidlig, spør du meg. Vi er ikke tilfredse mennesker før vi er hele mennesker.
Alle mennesker har verdi i kraft av å være mennesker. Det gjelder presidenter og alle oss andre.
Som sykepleiere utfører vi best jobb dersom vi kan sørge for pasientens ve og vel inn mot alle fire dimensjoner. Vi trenger ikke nødvendigvis godta at vi kun «har tid» til den fysiske. Men kanskje kan vi også i den tiden vi har til rådighet flette inn kartlegging og tiltak inn mot de øvrige dimensjonene - om vi bare er bevisste på det. Eller kanskje kan andre i det tverrfaglige teamet rundt pasienten bidra på måter vi selv ikke kan. Kanskje kan vi kartlegge, og overlate tiltakene til andre. Vi har i alle fall mulighet til å henvise til andre instanser både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, for eksempel psykiatrisk sykepleier, ernæringsfysiolog, sosionom eller veileder. Vi har mulighet til å kontakte en prest dersom pasienten ønsker det – og kanskje må pasienten spørres om nettopp noe av dette.
I en del tilfeller driver vi kun med brannslukking, og vi får aldri vekk hele bålet, dersom vi ikke kommer til kjernen i «problemet». Kjernen ligger i bålet, og dersom dette aldri blir slukket kan det ulme resten av livet. I denne kjernen ligger det nok ofte elementer fra flere av våre dimensjoner.
Eksempler på innledende spørsmål innen de ulike dimensjonene:
Sosialt: Frivillighetssentralen har café i kveld – hadde det vært noe for deg?
Psykisk: Hvordan har du det?
Fysisk: Hva spiser du i løpet av en vanlig hverdag?
Eksistensielt: Hva er det viktigste for deg i ditt liv?
Som sykepleiere kan vi gjøre en forskjell, både innen den eksistensielle, psykiske, sosiale og fysiske dimensjonen.
Du er verdifull, nasty woman!
