Kjære helseminister Bent Høie, Er det mulig å be om litt respekt?

Svar til Helseminister Bent Høie 8.august 2016 http://www.dagbladet.no/kultur/regjeringen-treffer-eldreblink/60360687

Kjære helseminister Bent Høie,

er det mulig å be om litt respekt?

Er det mulig for deg som landets helseminister å gjøre det Astrid Lindgren sa at folk med makt bør gjøre om de ikke skal kastes ut? Nemlig å lytte til sitt folk?

Du hevder i en kronikk i Dagbladet Meninger den 8.august i år, at regjeringen treffer blink i eldreomsorgen. Dette hevder du uten å ha snakket verken med fagfolkene, pasientene eller pårørende i eldreomsorgen. Ikke engang du kan hevde at dette er å vise respekt?

I din kronikk viser du ganske så enkelt at du ikke har den ringeste kunnskap om eldreomsorgen i dagens Norge. Nei, jeg klandrer deg ikke for det, du er utdannet kelner, og har ikke fagkunnskap fra eldreomsorgen. MEN du sitter nå og styrer denne eldreomsorgen i Norge, og da må vi kunne forvente at du nettopp viser respekt for oss som er her ute i landets eldreomsorg daglig. For pasienter, for fagfolk, for pårørende. For er det en ting vi ser klart og tydelig nå, så er det at du med dine fine, tomme ord ikke treffer blink, men du bommer.

Du skriver: «Våre viktigste mål i eldreomsorgen er å bygge flere sykehjemsplasser og sørge for at de eldste og skrøpeligste på sykehjemmene får bedre helsetjenester og bedre pleie. Her gjør vi mye.»

Hva slags mål er det? Å bygge flere sykehjemsplasser og sørge for bedre helsetjenester for de som bor i sykehjemmene? Det er kun tomme, innholdsløse ord dette. De skrøpelige eldre som bor i sykehjem, eller i eget hjem, i dag; de skal ha faglige forsvarlige helsetjenester de, allerede i dag. Disse menneskene skal ha et verdig liv, i dag. Det eksisterer en verdighetsgaranti, Forskrift om en verdig eldreomsorg, fra 15.11.2010, fastsatt ved kgl. res 12. november 2010 med hjemmel i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).LOV-2011-06-24-30 sist endret LOV-2016-06-17-45 fra 01.07.2016

Hvordan forholder dagens regjering seg til denne forskriften og de eksisterende lovverk? Hvordan sørger dagens regjering for at de eksisterende lovverk og forskrifter faktisk overholdes? Hva nytter nye, fine ord, om ikke eksisterende lovverk overholdes? Det er det første vesentligste spørsmål i denne sammenheng nå.

Hva hjelper nye sykehjemsplasser, om ikke regjeringen kan sikre at eksisterende lovverk, om forsvarlige og verdige tjenester for menneskene det gjelder ikke kan overholdes?

Så sier du videre: «Det arbeider mange dyktige og engasjerte mennesker i eldreomsorgen. Men mangelfull kompetanse hos ansatte fører til mangelfull behandling av skrøpelige og syke eldre mange steder. Det kan vi ikke leve med. Derfor har vi satt av 1,2 milliarder kroner i årets statsbudsjett for å heve kompetansen og få ned andelen ufaglærte.

Gjennom Kompetanseløft 2020 gir vi tilskudd til grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten. Dette er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene»

Her kommer et meget sentralt spørsmål inn herr helseminister. Hva vet du om mangel på kompetanse i eldreomsorgen? Jo, det er for mange ufaglærte, veldig mange steder rundt i Norges land, det har du for så vidt rett i. MEN hva er årsaken til mangel på kompetanse i eldreomsorgen? For å si det sånn; det hjelper absolutt ingenting å utdanne flere så lenge det ikke gis arbeidsvilkår å leve med for folk med kompetanse. Det finnes faktisk mye fagkompetanse rundt omkring allerede i dag. Det nevner du ikke. Men denne fagkompetansen forsvinner fra eldreomsorgen, og fra helsetjenestene generelt, fordi det ikke finnes arbeidsvilkår å leve med! Disse manglende arbeidsvilkårene er mange.

• Mangel på heltidsstillinger
• Stadig underbemanning og overbelastning på de som jobber slik at de enten går over i andre yrker, eller blir syke
• Turnusordninger som ikke er forenlig med et liv utenom arbeid. Og her går dagens regjering altså inn for å svekke samarbeidet med fagorganisasjonene, og at arbeidsgivere selv skal ha full styringsrett over de som er fagfolk med den kompetanse som eldreomsorgen så sårt behøver.

Det er helt sikkert at det ikke blir mer fagfolk, mer fagkompetanse i eldreomsorgen med denne politikken her. Dette gir mindre fagkompetanse i eldreomsorgen, og helsetjenestene, om dere bevilger penger til utdanning aldri så mye.

• Mangel på tillit til fagkompetansen, og mangel på myndighet til fagutøvelse.

Den detaljstyring vedrørende ernæring, legemiddelbruk og demensoppfølging som du nevner i kronikken er jo bare noen eksempler på dette med manglende tillit og manglende myndighet. Når jeg som sykepleier ute i feltet opplever at dere kommer med detaljerte tiltak for eksempel vedrørende ernæring så kan jeg ikke annet enn å riste på hodet av de pålegg dere kommer med. Ingen får bedre ernæringsstatus ved å veies ukentlig eller månedlig. Det jeg da kan registrere er om vekten går opp eller ned, men det sier rimelig lite, og endrer ingenting, om ernæringstilstand og livskvalitet, som er to sider av samme sak. Dette er et uhyre komplekst felt innen eldreomsorgen, noe jeg som sykepleier med tilleggskompetanse og rikelig erfaring vet mye om. Jeg forstår at du som kelner ikke kan ha denne innsikten. Det er OK. Men du må høre på hva jeg sier.Når vekten til fru M går opp, eller ned? Er årsaken matinntaket? Eller kanskje er det hjertesvikten? Eller kanskje er det mistrivsel, eller dårlig mat, eller noe så naturlig som at kroppen nå arbeider for noe helt annet, for komplekst til å gå inn på her?

Men hva er da det viktigste; å bruke ressursene på å veie? Eller å ha nok fagfolk med fagkunnskap, kjennskap til, og samarbeid med de aktuelle pasienter og pårørende, tilgjengelighet og samarbeid med kjøkken og det å kunne lage måltidene til en vesentlig aktivitet og trivselsfaktor i hverdagen, og ved hvert måltid? Jeg mener det har lite å si at en ordfører imponeres av påleggsvalgene i kjøleskapet, som er større enn i hennes hjemlige kjøleskap. Det som betyr noe er hvordan maten er for de pasientene som faktisk betaler for, og skal leve av denne maten.

Slik kan jeg fortsette med også de andre punktene du ramser opp, men dette vil ta for stor plass. Du får stole på meg, at dette kan jeg veldig mye bedre enn deg. Det vi nå trenger for å leve opp til verdighetsgarantien er at fagfolk faktisk har myndighet til å sette inn de rette, og viktigste tiltak for hver enkelt pasient, og at det er vi som har ansvaret hos pasientene som skal ha myndigheten til dette, ikke byråkratene i departement, og kommuner. Med dette vil også jobben for folkene med fagkompetansen oppleves så meningsfull at de blir i eldreomsorgen.

Så sier du helseminister Høie: «Vi har store lederutfordringer i helse- og omsorgssektoren. Det skyldes både mangel på ledere og mangel på lederkompetanse. Derfor har vi i samarbeid med Handelshøyskolen BI opprettet en egen lederutdanning for sektoren.»

Ja, det er store lederutfordringer innen helse- og omsorgssektoren i dag, det har du rett i. MEN du sier her ingenting om hvordan den aktuelle lederutdanningen dere satser på skal være. DET, herr Høie, er et vesentlig punkt, NEMLIG. Ved Dronning Mauds Minne har de en lederutdannelse for førskolelærere. Det de der lærer om for eksempel New Public Management, er at dette er en gammeldags, og utrangert ledelsesmodell/organisasjonsmodell. Hvordan vil dette bli i den lederutdanningen dere skal arrangere i samarbeid med Handelshøyskolen BI? Hvordan sikre at ledere gjennom sin videreutdanning opprettholder sin helsefaglige bevissthet og opprettholder respekten til helsefaglige begrunnelser, i like stor grad som økonomifaglige og systemfaglige begrunnelser? Der er vi jo ikke i dagens Norge, der kroner og ører og systemlojalitet har forrang, foran menneskeverdet. Dette er et uhyre sentralt spørsmål, NEMLIG.

Så til sist må jeg påpeke en vesentlig svikt og mangel i helseministerens kronikk når det gjelder å treffe blink i eldreomsorgen for framtiden.

HVA GJØR REGJERINGEN VEDRØRENDE SAMHANDLINGSREFORMEN OG 24-TIMERSREGELEN? Å tro på en bedring, på en verdig og forsvarlig eldreomsorg for framtiden, uten å gå inn i denne tematikken er å følge bøygens råd, og gå utenom.

Innføringen av samhandlingsreformen i 2013 medførte en tragedie av en endring for eldreomsorgen, og et massivt endret press på kommunene, som ikke er kompensert for i form av kroner og ører, eller i form av kompetanse ute i kommune-Norge. Den dagen denne reformen ble innført ble det mye, mye vanskeligere og mer skremmende å bli gammel, eller å være pårørende til et gammelt, sykt menneske i Norge. Kommunene presses til å ta hjem pasienter de ikke har mulighet til å ta i mot med det antall fagfolk og den kompetanse de har. For om de ikke gjør det, får de massive straffekroner å betale til helseforetaket. Helseforetaket tjener på å melde gamle, syke mennesker utskrivningsklare så fort som mulig, og heller skrive dem inn på nytt etter kort tid. Pengene rår, og gamle, syke mennesker sendes i rotløs skytteltrafikk mellom ulike tjenester innen helseetatene i Norge. Menneskenes sårbarhet og følelser betyr null, og selve systemet påfører de det gjelder flere symptomer og plager, fordi et slikt vanvittig system med økonomistyring og markedsfundamentalisme råder i vårt samfunn.

Samhandlingsreformen, og Helseforetakene, er et særdeles førende aspekt ved dagens eldreomsorg, og så kan altså vår egen Helseminister få seg til å hevde at han treffer blink i eldreomsorgen uten å nevne disse aspekter overhodet.

Ja, hva annet kan jeg da si enn at han viser at han ikke har kunnskap om det han snakker om?