Erfaringer mot slutten av livet på sykehjem

Sykehjemspasienter og pårørende ønsker leger mer involvert i pasent-omsorgen når livet snart er slutt. De forventer at legen godtar hva de ønsker og er tilgjengelig for å gi veiledning og lindre symptomer.

Målet med denne studien var å identifisere og syntetisere kvalitative studier som beskriver pasienter og pårørende sine erfaringer og forventninger til hvordan leger kan bidra med kvalitet i omsorgen ved livets sluttfase.

Dette er en litteraturstudie som anvendte metaetnografi, en metode utviklet av helsesosiologene Noblit & Hare (1988) for å systematisk analysere og syntetisere kvalitative studier. Metaetnografi består av følgende faser: Søkestrategi, inklusjonskriterier, kvalitetsvurdering, beskrivelse av originalstudiene, analyse og syntese.

505 kvalitative artikler ble identifisert. Kvalitetsvurderinger reduserte antallet ned til 14 primære studier som kunne syntetiseres til en metaetnografi. Forfatterne var spesielt på utkikk etter studier som beskrev hvordan pasienter og pårørende opplevde det at livet snart var slutt, og hvilke erfaringer og forventninger de hadde til hvordan legene opptrådte.

Forfatterne syntetisert tre hovedtemaer i metaetnografien: 1. Når helsepersonell kunne forutse og kjente pasientenes behov for symptomlindring, ble verdigheten bevart og familiemedlemmer følte seg lettet. 2. Når pårørende måtte ta beslutninger på vegne av pasienten, følte de ofte usikkerhet og smerte. 3. Pårørende eller leger klarte ikke alltid å gjenkjenne pasientens preferanser mot slutten av livet.

Referanse

Fosse A, Schaufel MA, Ruths S, Malterud K. End-of-life expectations and experiences among nursing home patients and their relatives – A synthesis of qualitative studies. Patient Educ Couns 2014. doi.org/10.1016/j.pec.2014.05.025

Kommentar:

Studien beskriver hvordan religion og tro blir håndtert ved fire sykehjem i Norge. Funnene er ikke generaliserbare, men de gir en indikasjon på hvor utfordrende åndelige spørsmål er i demensomsorgen. Dette vil i tillegg bli en enda større utfordring når vi får flere religioner å forholde oss til i framtidens eldreomsorg i Norge.