Sykepleieres håndtering av religiøse uttrykk hos personer med demens

Denne studien setter søkelyset på hvordan sykepleiere håndterer demente pasienters religiøse og trosrelaterte uttrykk og behov. Forskerne ønsket også å utforske hvilke holdninger sykepleiere hadde til religion og trosspørsmål i demensomsorgen på sykehjem.

Studien hadde et kvalitativt design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Fokusgrupper ble brukt for å samle data fordi denne metoden er nyttig for og utforske deltakernes erfaringer med og holdninger til sårbare temaer. Kommunikasjon i en strukturert gruppe om felles opplevelser kan også hjelpe deltakerne til å dele følelser med andre som har hatt lignende erfaringer.

Fire norske sykehjem deltok i studien fra juni 2011–januar 2012. Det ble gjennomført to fokusgrupper på hvert sykehjem med totalt 31 deltakere. Til sammen deltok 16 sykepleiere og 15 hjelpepleiere og assistenter med erfaring fra demensomsorgen.

Tekstanalysen baserte seg på van Manens anbefalinger innen hermeneutisk-fenomenologisk analyse for å få frem en dypere forståelse av deltakernes erfaringer. Forskerne fant at sykepleierne slet med ambivalente følelser om pasienters religiøsitet, og at de hadde en uklar forståelse av hva religiøsitet betyr for den enkelte pasient. Sykepleiernes holdninger til pasienters religiøsitet var preget av usikkerhet; hovedsakelig i form av mangel på kunnskap, og meningen om at pasientens religiøsitet var privat. Sykepleierne manglet forståelse av hvordan religiøsitet spiller en rolle i pasientenes liv, både i form av innhold og tradisjoner. Forskerne konkluderer med at dette kan undergrave personsentrert og holistisk omsorg i omsorgen til demente pasienter.

Referanse

Ødbehr SL, Kvigne K, Hauge S, Danbolt LJ. A qualitative study of nurses‘ attitydes towards and accomodations of patients‘ expressions of religiosity and faith in dementia care. J of Adv Nurs. 2014 Doi:10.1111/jan.12500

Kommentar:

Studien beskriver hvordan religion og tro blir håndtert ved fire sykehjem i Norge. Funnene er ikke generaliserbare, men de gir en indikasjon på hvor utfordrende åndelige spørsmål er i demensomsorgen. Dette vil i tillegg bli en enda større utfordring når vi får flere religioner å forholde oss til i framtidens eldreomsorg i Norge.