Sykepleiere kan trolig gi like god oppfølging av personer som trenger hivbehandling som leger. Dødeligheten blant personer som mottar hivbehandling påvirkes trolig lite av om de følges opp av leger eller sykepleiere. Dette viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet 2014 hvor forfatterne har samlet og oppsummert eksisterende forsk-ning.

I lav- og mellominntektsland gjør mangel på helsepersonell at mange personer med hiv ikke får tilgang til antiretroviral behandling. Oppgaveglidning, det vil si å flytte bestemte oppgaver fra én gruppe helsepersonell til en annen, kan bøte på dette.

 

Hva sier forskningen?

Systematiske oversikter er oppsummeringer av tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet informasjon om effekten av å la andre enn leger få ansvaret for oppstart og oppfølging av antiretroviral hivbehandling, sammenliknet med at leger har disse oppgavene.

Når sykepleiere står for oppstart av og oppfølging av antiretroviral hivbehandling:

  • vil trolig dødeligheten blant personer som har hiv i liten grad påvirkes (middels tillit til resultatet). Det er noe usikkerhet knyttet til dette funnet da spennvidden viser at dette i beste fall resulterer i 35 færre dødsfall per 1000 og i verste fall resulterer i 23 flere dødsfall per 1000

Når sykepleiere står for oppfølging av antiretroviral hivbehandling:

  • vil trolig dødeligheten blant personer som har hiv i liten grad påvirkes (middels tillit til resultatet). Det er noe usikkerhet knyttet til dette funnet da spennvidden viser at dette i beste fall resulterer i sju færre dødsfall per 1000 og i verste fall resulterer i sju flere dødsfall per 1000

Når ufaglært helsepersonell står for oppfølging av antiretroviral hivbehandling:

  • er det usikker effekt på dødeligheten blant personer som har hiv (liten tillit til resultatet). Vi er usikre fordi spennvidden er meget bred og viser at det i beste fall resulterer i 41 færre dødsfall per 1000 og i verste fall resulterer i 68 flere dødsfall per 1000

Tilliten vi har til resultatet kan være stor, middels, liten eller svært liten. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Man vurderer hvor stor tillit man bør ha til hvert enkelt resultat presentert.

 

 

Bakgrunn

Mer enn 34 millioner mennesker verden over er hivsmittet. Mange av disse har ikke tilgang på antiretroviral hivbehandling. Disse medikamentene reduserer dødelighet og sykelighet blant personer som har hiv, men det er viktig at pasientene blir tett fulgt opp, blant annet for å sikre at pasientene får tatt medisinene som de skal. Tilgangen til hivbehandling er ofte dårlig der behovet er størst, som følge av knappe helseressurser – ikke minst mangel på helsepersonell. Et tiltak for å bøte på dette kan være å gjøre om på fordelingen av oppgaver mellom helsepersonell, såkalt oppgaveglidning. Å overføre ansvar fra leger til annet helsepersonell kan være én måte øke tilgang til hivbehandling på. Dette vil redusere arbeidsmengden til leger og kan redusere kostnader knyttet til denne type behandling.

 

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2014, og fant ti studier med til sammen 66 606 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene var gjennomført i Sør-Afrika, Swaziland, Uganda og Etiopia mellom 2007 og 2013. Måletidspunkt for resultatene var tolv måneder etter studiestart. Sammenlikningene i studiene var: Behandling utført av leger versus sykepleierne (sju studier hvorav to er randomiserte kontrollerte studier), annet helsepersonell (n=1), og helsearbeidere (to studier hvorav begge er randomiserte kontrollerte studier). I fire av studiene sto ikke-leger for både oppstart og oppfølgingen av hivbehandlingen. I seks av studiene sto ikke-legene for oppfølging av hivbehandling mens legene sto for oppstarten. I seks av studiene ble også desentralisering av hivbehandling til mindre helseinstitusjoner eller lokalsamfunnet studert.

Funn fra ikke-randomiserte studier (kohortstudiene, n=6) og funn fra randomiserte kontrollerte studier (n=4) ble slått sammen hver for seg. De randomiserte kontrollerte studiene hadde få feilkilder. Fem kohortstudier var vurdert til å flere mulige feilkilder, blant annet knyttet til datainnsamling, og én ble vurdert til å ha få feilkilder.

I denne omtalene har vi bare tatt med funnene basert på de randomiserte kontrollerte studiene, og vi rapporterer kun på det primære resultatmålet, dødelighet. Når det gjelder sekundærutfall, så rapporterer forfatterne på frafall fra studiene, men det har vi ikke omtalt her.

 

Referanser:

Kredo T, Adeniyi FB, Bateganya M, Pienaar ED. Task shifting from doctors to non-doctors for initiation and maintenance of antiretroviral therapy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014. Issue 7. Art. No.: CD007331. DOI: 10.1002/14651858.CD008331.pub3