Å pleie covid-19-pasienter har vært en belastning for mange sykepleiere
Sykepleiere i frontlinjen under koronapandemien har søvnproblemer, symptomer på angst og depresjon og er redde for å smitte sine nærmeste.
Sykepleiere i frontlinjen under koronapandemien har søvnproblemer, symptomer på angst og depresjon og er redde for å smitte sine nærmeste.
Fagpersoner bruker søvntrappen som hjelpemiddel for omsorgspersoner som skal lære barnet å sovne selv. Metoden må tilpasses hver enkelt familie.
Førstegangsforeldre som har utfordringer, kan få hjelp av familiesykepleiere. De besøker familiene hjemme, fra kvinnen er gravid til barnet er to år. Det kan bidra til at barnevernet ikke behøver å gripe inn.
Likevel er det for få som screenes, og dokumentasjonen er mangelfull. Det er status etter et femårig ernærings- og dokumentasjonsprosjekt i Helse Stavanger.
Mange av intensivpasientene kan ikke uttrykke om de har vondt, eller hvor vondt de har. Smerten må derfor kartlegges med et egnet verktøy for at de skal få rett smertebehandling.
I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.
Menn med prostatakreft trenger realistisk informasjon, og det kan erfarne sykepleiere gi dem.
Det er faglig utfordrende å vurdere pasienter via telefon. Sykepleierne ønsker mer kollegastøtte, opplæring og veiledning.
Undersøkelsen av nivået på avansert hjerte- og lungeredning under simuleringstrening ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, viser at dette tilfredsstiller nasjonale retningslinjer.
Artikkelen viser at sykepleiere og studenter ble bedre til å finne og vurdere informasjon etter å ha fått opplæring.