Skip to main content

Nyhetsstudio

Marie Dehlin Monsen er ny leder på legevakten

Etter noen måneder som konstituert avdelingsleder, er Marie Dehlin Monsen ansatt som leder for legevakten i Rana. Det er ikke første gang hun har jobbet på legevakten, for hun begynte her som relativt nyutdannet sykepleier for ti år siden, forteller Rana Blad

Da hun i mai ble konstituert avdelingsleder, kom hun fra jobb som rådgiver i staben til kommuneoverlegen. Når hun nå er tilbake på legevakten er det som å komme hjem, forteller Marie Dehlin Monsen til avisen.


Ber blodgivere som har spist på Frognerseteren ta kontakt

Blodbanken i Oslo ber blodgivere som har spist på Frognerseteren restaurant i perioden 15. juni til 2. august om å ta kontakt før de kommer til avtalt time. Det oppfordrer den til på Facebook.

Grunnen er at det har vært et lokalt utbrudd av hepatitt A knyttet til Frognerseteren restaurant i Oslo.

Blodbanken ber også givere som har fått karantene av Blodbanken, men som ikke er blitt syke, om å ta kontakt.


Sudan: Minst 40 døde av kolera på en uke

Den siste uken har Leger Uten Grenser behandlet over 2300 pasienter og registrerte 40 dødsfall kun i Darfur-regionen vest i Sudan. Det krigsherjede landet opplever det verste kolerautbruddet på mange år.

Det skriver Leger Uten Grenser i en pressemelding.

I hele Darfur rammer kolerautbruddet mennesker som allerede sliter med å skaffe nok rent vann, noe som gjør det umulig å opprettholde god nok hygiene eller skylle mat og ta oppvasken. På ett år har flere enn 2470 mennesker dødd i kolerautbruddet i Darfur.

Situasjonen er mest ekstrem i Tawila i delstaten Nord-Darfur. Der har 380.000 mennesker flyktet for å unnslippe kampene rundt byen El Fasher, ifølge FN.

Kolerabehandlingssenteret ved sykehuset i Tawila har offisielt 130 senger, men tok imot 400 pasienter den første uken i august. Senteret er overfylt, og ansatte har lagt madrasser på gulvet for å hjelpe de mange pasientene.


Ferske tall: Sykehusene kuttet ventetiden med over to uker

(NTB): Ventetiden for påbegynt helsehjelp er kuttet med 15 dager det siste året, men den er den samme som i 2021. Sammenligningen med fjoråret er skamløs, mener Høyre.

Ventetiden var i juli i fjor på 65 dager, og den var på rundt 50 dager i juli 2021, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Ved utgangen av juli var det rundt 205.900 som ventet på helsehjelp.

Det er rundt 2500 færre enn i slutten av juli 2019. Ventetiden for dem i kø er på 66 dager, 25 dager færre enn i juli 2024 og 5 dager kortere enn i juli 2019, ifølge regjeringen.

Fremskrittspartiet og Høyre er ikke imponert.

– Tallene viser oss at helsekøen gjennom sommeren har økt med over 17.000 mennesker. Nå står over 205.000 mennesker i helsekø. Tilnærmet hele økningen er innenfor somatikk, som betyr at antall pasienter som venter på sykehusbehandling, går betydelig opp. Dette skjer samtidig som vi vet at det er ledig kapasitet hos de private aktørene, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Etter en eksplosiv økning i ventetidene de første tre årene, er ventetidene nå tilbake på samme nivå som da Støre-regjeringen overtok etter Høyre i 2021. Samtidig opplever stadig flere pasienter som ber om hjelp, å få nei, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.


Ventetiden i sykehusene kuttet med 15 dager

(NTB) Ventetiden for påbegynt helsehjelp er kuttet med 15 dager det siste året, fra 65 dager i juli 2024 til 50 dager i år, ifølge regjeringen.

Samtidig er det rundt 64 000 færre som står i helsekø nå enn i juli i fjor, og helsekøen har ifølge regjeringen ligget på rekordlave nivåer de siste tre månedene.

Ved utgangen av juli var det rundt 205 900 som ventet på helsehjelp. Det er rundt 2500 færre enn i slutten av juli 2019. Ventetiden for dem i kø er på 66 dager, 25 dager færre enn i juli 2024 og 5 dager kortere enn i juli 2019, ifølge regjeringen, som viser til tall fra Folkehelseinstituttet.


Dagbladet: Norsk person listeriasmittet – tilknyttes tilbaketrukket ost

(NTB) En person er registrert listeriasmittet i forbindelse med ostene som torsdag ble trukket tilbake fra markedet, opplyser FHI til Dagbladet.– I forbindelse med utbruddet som er meldt fra Frankrike knyttet til listeria i pasteurisert ku- og geitemelksost, er det en person i Norge som kan knyttes til dette utbruddet. Personen er trolig smittet i utlandet, sier seniorforsker Lin Thorstensen Brandal i Folkehelseinstituttet (FHI) til avisa.

Brie og camembert med produktnavn Mon Ami Petit er tilbakekalt i Norge, Sverige og Danmark på grunn av mistanke om listeriasmitte. Tilbakekallingen skjer etter to dødsfall av listeriose i Frankrike.


Phoi Phoi Diep tar doktorgrad på stamcelletransplantasjon

Phoi Phoi Diep disputerer 28. august i Oslo, ifølge en pressemelding fra Oslo universitetssykehus. Tittel på avhandlingen er «Outcome and cost-utility of hematopoietic stem cell transplantation in Norwegian children, adolescents, and young adults 1974–2009».

Stamcelletransplantasjon er en livreddende behandling for pasienter med alvorlige blodsykdommer, immunsvikt og metabolske sykdommer - særlig når andre behandlingsmuligheter ikke finnes. I denne studien, utført ved Oslo universitetssykehus, har de undersøkt senfølger hos personer transplantert før fylte 30 år.

Funnene viser at mange lever med betydelige helseplager, selv flere tiår etter transplantasjonen. En av de vanligste komplikasjonene er graft-versus-host-sykdom (transplantat-mot-vert-sykdom), eller GVHD – en tilstand der de transplanterte immuncellene angriper mottakerens eget vev.

Studien gir ny innsikt i hvordan unge stamcelletransplanterte klarer seg på lang sikt, og kan bidra til bedre oppfølging, retningslinjer og prioritering av helseressurser.


Bygger 100 nye omsorgsplasser

Fauske kommunestyre har vedtatt bygging av 100 nye heldøgns omsorgsplasser for å møte økende behov i eldreomsorgen. Det nye tilbudet inkluderer 40 omsorgsboliger med heldøgns bemanning og nye sykehjemsplasser, alle tilrettelagt for personer med demens.

Kommunen forventer stor vekst i antall eldre, spesielt over 80 år, og ønsker å tilby moderne og trygge løsninger, skriver Saltenposten.

Prosjektet støttes delvis av Husbankens tilskuddsordninger. Varaordfører Nils-Christian Steinbakk forventer økt statlig støtte i statsbudsjettet for 2026, inkludert rentefrie lån til kommunene.

Tiltaket har bred støtte og er utviklet i dialog med innbyggere og brukerrepresentanter, ifølge Saltenposten. Kommunalsjef Ann-Elise Os understreker at dette vil gi trygghet for beboere, avlastning for pårørende og bedre arbeidsforhold for ansatte.


Stortingsvalget på sykehuset: Slik forhåndsstemmer du

Pasienter, pårørende og ansatte kan forhåndsstemme ved sykehuset, skriver Oslo Universitetssykehus i en pressemelding.

Det vil bli satt opp valgavlukker, og representanter fra valgsekretariatet i Oslo kommune kommer i tillegg rundt på avdelinger med inneliggende pasienter. 

Dato og tidspunkt samt plassering av valgavlukke finner du her.

 


Martin Alavi Treider tar doktorgrad om nyfødte med alvorlig tarmforsnevring

Hvert år fødes 5 til 10 barn i Norge med duodenal obstruksjon – en livstruende medfødt forsnevring i tolvfingertarmen. 

I doktorgraden sin har Martin Alavi Treider undersøkt behandlingen av disse barna over 25 år, skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.

Treider forsvarer arbeidet sitt den 28. august.

Til tross for teknologiske fremskritt har overlevelse og komplikasjonsrater vært stabile. En ny behandlingsprotokoll viser lovende resultater med tryggere og raskere overgang til vanlig ernæring.

En spørreundersøkelse blant tidligere pasienter avslørte hyppige mageplager som refluks og forstoppelse, samt kosmetiske bekymringer knyttet til operasjonsarr. Likevel rapporterte de opererte barna om livskvalitet på linje med resten av befolkningen. Studien konkluderer med at den nye behandlingsprotokollen er trygg og kan forbedre behandlingen, men at barna bør følges opp rutinemessig etter operasjonen.


Nav: Stor økning i personer på AAP med long covid-diagnose

(NTB) AAP-mottakere med diagnose knyttet til senfølger av covid-19 er økt med 9,6 prosent på ett år. Samtidig går sykefraværet knyttet til diagnosen, ned.

De fleste som har fått innvilget AAP, har vært sykmeldt i ett år i forkant. Tallene tyder på at personer som har vært sykmeldt med senfølger av covid-19, såkalt long covid, nå har økt fordi flere av dem har gått over på AAP.

– Et lyspunkt er at det var en nedgang i sykefraværet med slapphet og tretthet mot slutten av fjoråret. Nedgang i sykefraværet gir på sikt færre på AAP. Men det tar tid før vi eventuelt ser noen effekt av det i AAP-tallene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Ved utgangen av juni var 12.679 personer på AAP registrert med en sykdom innenfor diagnosegruppen allment og uspesifisert. 67,5 prosent av disse var registrert med diagnosen slapphet og tretthet, som er vanlig å bruke ved long covid.


Argentina: Forurenset fentanyl skyld i 87 sykehus-dødsfall

(NTB): Minst 87 personer har dødd i Argentina etter å ha fått bakterieinfisert fentanyl på sykehus, opplyste en dommer som etterforsker dødsfallene onsdag.

Siden mai har en domstol forsøkt å fastslå hvor mange dødsfall som er knyttet til partier av legemiddelet som var forurenset med bakterier.

– Dødsfallene har skjedd på sykehus i byen og provinsen Buenos Aires, og i tre andre provinser, sa dommeren som leder etterforskningen, Ernesto Kreplak, til avisen The Nation i en artikkel publisert onsdag.

Minst 24 personer har blitt avhørt og fått sine eiendeler frosset av domstolen. Blant dem er eieren av firmaet som produserte og solgte det forurensede legemiddelet.

Fentanyl, et svært potent opioid, brukes til smertelindring og til anestesi.


Nav: Venter flere uføretrygdede

(NTB): Det var like mange uføretrygdede ved utgangen juni som i kvartalet før. Nav venter en økning når flere går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd framover.

Ved utgangen av juni fikk 374.800 personer uføretrygd fra Nav. Det er like mange som ved utgangen av forrige kvartal. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor var det en økning på 5000 personer, opplyser Nav.

Nav har imidlertid en ny prognose for utviklingen i uføretrygd i 2025 og 2026. Det forventes 376.840 mottakere av uføretrygd i desember 2025 og 382.850 mottakere i desember 2026.

10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, var på uføretrygd ved utgangen av juni. Sammenlignet med for ett år siden økte uføreandelen for aldersgruppene 18–49 år.

For de uføretrygdede over 55 år gikk uføreandelen svakt ned. Andelen var uendret for aldersgruppen 50–54 år.


Ingrid Tjoflåt hedret med Florence Nightingale-medaljen

Røde Kors hedret nylig 35 personer fra 17 land for innsatsen med å redde liv i krigs- og katastrofeområder. Sykepleier Ingrid Tjoflåt fra Stavanger var en av dem som fikk Røde Kors sin høyeste utmerkelse for sykepleiere verden over.

Hun har hjulpet mennesker under kriser og konflikter siden 1991 da hun dro til Afghanistan. Seinere ble det blant annet Sierra Leone, Eritrea, Øst-Timor, India og Kenya.

– Mange ganger har jeg ønsket at våpenprodusentene kunne stått sammen med meg i operasjonssalen og sett hva de er med på å skape, sier hun i et intervju med Stavanger Aftenblad

Røde Kors delte også ut denne prisen til Olav Aasland, Birte Abild og tyske Haitam Daniel Al-Hasan i Norge.


Fødselstallene går ned og stadig flere barnehager stenger i Sverige

(NTB) Barnemangel i Sverige fører til at barnehager stenger over hele landet. Om prognosen slår til kan nesten hver tiende barnehage i nabolandet måtte legge ned i løpet av de neste ti årene.

I fjor ble antallet fødte barn per kvinne i Sverige målt til 1,4. I år har den nedadgående trenden fortsatt. Mellom januar og mai ble det født drøyt 41 000 barn, nesten 1000 færre sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Dagens Nyheter.

Fra 2024 og ti år fremover er det beregnet at det blir 43 000 færre barn i barnehagealder i Sverige. Det kan bety at nesten hver tiende barnehage i landet kan måtte legge ned innen 2034. Det tilsvarer omkring 800 barnehager.


Ferske KLP-tall: Kvinner blir uføre langt oftere enn menn

Kvinner blir mer enn dobbelt så ofte uføre som menn. Uførheten blant kvinner øker i alle aldre bortsett fra hos de eldste. Vi ser ikke samme utvikling for menn.

Dette er blant tallene som kommer frem i årets arbeidslivsrapport fra KLP.

Andelen uføre blant kvinner er langt høyere enn blant menn, i gjennomsnitt over 2,5 ganger høyere. Ved utgangen av fjoråret var uføreandelen på 11,4 prosent blant kvinner, sammenlignet med 4,5 prosent for menn.

– Det er stor forskjell mellom yrkesgrupper når det gjelder uførhet. Yrkesgruppene med høyest andel nye uføre er fagarbeidere, barnehagelærere og pedagoger og hjelpepleiere. Ledere og ingeniører og teknikere hadde de laveste andelene. Det er også verdt å merke seg en interessant forskjell mellom kjønnene i at uføre menn i større grad enn uføre kvinner er 100 prosent uføre, sier aktuardirektør Erik Falk i KLP i en pressemelding.


Undersøkelse: Få eldre klarer seg digitalt – avhengig av familie

(NTB) Tirsdag legger Heidi Gautun på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met fram den nye undersøkelsen der nesten 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år er spurt om de digitale ferdighetene til foreldrene deres.

Funnene viser at mange eldre ikke henger med på digitaliseringen av helt grunnleggende tjenester i samfunnet:

  • Seks av ti eldre mødre og nesten fire av ti av fedrene trenger hjelp med å sjekke og sende inn skattemeldingen på skatteetaten.no.
  • Over halvparten av mødrene og fire av ti av fedrene som trenger hjelp for å innhente informasjon og utføre oppgaver på Helse-Norge.
  • Nær halvparten av mødrene og 35 prosent av fedrene trenger hjelp for å betale regninger i nettbanken.

Rapport: Alvorlige omsorgsutfordringer for morgendagens eldre

(NTB) Røde Kors advarer om betydelige utfordringer i eldreomsorgen fram mot 2050 i en ny rapport som legges fram tirsdag.

Rapporten, basert på analyser fra Statistisk sentralbyrå og Røde Kors sine egne erfaringer, viser at både omfanget og kompleksiteten i omsorgsbehovene vil øke kraftig med en aldrende befolkning.

Rapporten identifiserer fem grupper som er særlig utsatt: aleneboende med lav inntekt, eldre uten pårørende, eldre innvandrere, eldre skeive og den samiske eldrebefolkningen. Disse gruppene har ofte få sosiale og økonomiske ressurser og begrenset tilgang til tilstrekkelige omsorgstilbud.


Tre av ti tror mindre arbeidspress kan kutte sykefraværet

(NTB) Hele 45 prosent av de spurte i YS' arbeidslivsbarometer mener sykefraværet i Norge er «ganske høyt», ytterligere drøyt 15 prosent svært høyt. Men for egen arbeidsplass er det et helt annet bilde: Rundt 35 prosent av de spurte mener sykefraværet på egen arbeidsplass er «middels», og 20 prosent «ganske lavt».

YS spurte også arbeidstakerne om hva de tror ville redusert sykefraværet på arbeidsplassen i størst grad. Tre tiltak samlet klart flest stemmer. «Tilgang til helsefremmende tiltak som treningstilbud og stressmestring» lå på topp. Like bak lå «Mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister» på rundt 30 prosent, og deretter «Økt fokus på arbeidsmiljø, trivsel og sosialt fellesskap».

Tiltak som blant annet «Mer fleksibilitet i arbeidstid/-sted» og «Bedre tilrettelegging ved helseutfordringer» ble i mindre grad vektlagt av de spurte.

 


28 smittet av hepatitt A-virus etter utbruddet i Oslo

(NTB) 28 personer er smittet av hepatitt A-virus etter utbruddet på Frognerseteren restaurant i Oslo, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) mandag. De smittede er bosatt i Oslo (19), Akershus (7), Vestland (1) og Innlandet (1), ifølge FHIs oversikt.

20 000 kunder kan ha vært innom restauranten før utbruddet ble oppdaget.

Oslo, Asker og Bærum har åpnet for drop-in vaksinasjon mot viruset. Alle som har spist på restauranten siden slutten av juli anbefales å ta vaksinen. Ifølge Oslo kommune går utbruddet helt tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før fredag 1. august.


Ungdom med annen seksuell orientering sliter mer

(NTB): Ungdommer som ikke er heterofile, har lavere livstilfredshet, mindre framtidsoptimisme, mer ensomhet, dårligere relasjoner og flere helseplager enn heterofile.

Undersøkelsen, som fra og med 2023 også har inkludert spørsmål om seksuell orientering for elever i videregående, viser at 86 prosent av guttene og 81 prosent av jentene oppgir å være heterofile. 9 prosent av jentene og 4 prosent av guttene krysset av for en annen seksuell orientering.

Ungdom med en annen seksuell orientering rapporterer systematisk om lavere livstilfredshet, mindre framtidsoptimisme og mer ensomhet, heter det i rapporten som legges fram under Arendalsuka mandag.

Undersøkelsen avdekker også at ungdom med annen seksuell orientering oftere forteller om dårligere relasjoner til foreldre og skole, er mindre fornøyd med egen helse og har flere psykiske plager.

De forteller også oftere om at de har vært utsatt for mobbing og seksuelle overgrep, samtidig som en høyere andel i denne gruppen oppgir å ha deltatt i mobbing av andre, står det i rapporten.

Undersøkelsen viser også at 17 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for uønsket seksuell beføling det siste året.


Ungdata: Norske ungdommer mistrives på skolen

(NTB): Ni av ti norske ungdommer mener selv at de har et godt liv, viser den nyeste Ungdata-rapporten. Men samtidig mistrives flere på skolen, og mobbingen øker.

Bak rapporten står Velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslo Met. Rapporten blir lagt fram under Arendalsuka mandag.

Til tross for de positive hovedtrekkene, understreker rapporten at ikke alle unge har det like bra. En betydelig andel opplever utfordringer i hverdagen, og 16 prosent sier at de den siste uka i stor grad eller svært stor grad har opplevd så mye press at de har hatt problemer med å takle det.

Trenden de siste ti årene har vært at stadig flere ungdommer har et negativt forhold til skolen. I løpet av det siste tiåret har andelen som trives på skolen, falt med 8 prosentpoeng, mens andelen som kjeder seg, har økt med 15 prosentpoeng.

Det er også flere ungdommer enn tidligere som sier at de gruer seg til å gå på skolen, og færre som opplever at lærerne bryr seg, eller at de passer inn blant elevene på skolen. Disse endringene gjelder både for gutter og jenter, og både på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Også andelen som sier de har skulket, har økt. Blant ungdomsskoleelever har denne andelen økt fra 20 til 30 prosent de siste ti årene.

Til tross for at tiltak mot mobbing har stått høyt på agendaen i flere år, har ikke omfanget endret seg vesentlig over tid.

Totalt svarer 8 prosent at de blir utsatt for mobbing minst hver 14. dag. Sammen med fjorårets tall er nivået på ungdomstrinnet det høyeste siden målingene i Ungdata startet, og ligger 1 til 2 prosentpoeng over det som ble målt før pandemien.

Også på videregående er årets og fjorårets tall noe høyere enn under pandemien, men den langsiktige trenden viser stor grad av stabilitet.

Ungdata-undersøkelsen har også en egen rapport som gjelder barn som går fra fjerde trinn til sjuende trinn i grunnskolen. Hovedfunnene i denne rapporten er langt på vei det samme som for ungdom. Også i denne gruppen øker mobbingen: 12 prosent av barna opplever mobbing hver 14. dag eller oftere. I 2021 var tallet 11 prosent.

Skjermbruken har over lengre tid vært økende. Mens pandemien bidro til å forsterke utviklingen, viser de siste resultatene at tiden ungdommer bruker på skjerm har flatet ut eller gått noe ned. Andelen er likevel fortsatt høyere enn før pandemien.

I årets undersøkelse brukte 73 prosent mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden mot 65 prosent i tiden rett før pandemien. Tidsbruken øker gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.

Jenter bruker generelt langt mer tid i sosiale medier enn gutter. De fleste gutter er mer opptatt av å spille dataspill enn jentene er.

Årets rapport er basert på svar fra over 275.000 ungdommer som deltok i Ungdata i årene 2023, 2024 og 2025. Deltakerne er elever i ungdomsskoler og videregående skoler over så godt som hele landet.


Phong Khac Thanh Chau tar doktorgrad om kuldeeksponering

Phong Khac Thanh Chau ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) forsvarer doktorgraden sin den 22. august i Oslo.

Den handler om tidspunktet for kuldeeksponering, og undersøker om det kan påvirke helsen til skiftarbeidere.

I Norge og resten av verden jobber millioner av mennesker utenfor den vanlige 9 til 17-rytmen. For arbeidere i næringer som sjømatproduksjon, helsevesen, transport og offshore, er kulde en del av arbeidshverdagen. Samtidig vet vi at skiftarbeid kan forstyrre kroppens indre klokke og øke risikoen for søvnproblemer, overvekt og type 2-diabetes.

Det som har vært mindre forstått, er hvordan tidspunktet for kuldeeksponering påvirker kroppen. Kjennes det verre ut om natten? Er kroppen mer sårbar tidlig på morgenen?

Dette var sentrale spørsmål i dette doktorgradsprosjektet, ifølge en pressemelding fra UiO.


Vegard Testad Svendsen forsvarer doktorgrad om psykiske lidelser

Vegard Testad Svendsen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo holder prøveforelesning i Oslo den 22. august. 

Det er om psykiske lidelser, tilbakefall til kriminalitet og dødelighet blant kvinner med fengslingshistorikk i Norge.

Viktige funn viser at 75 prosent av fengslede kvinner hadde en historikk med psykiske lidelser. 38 prosent hadde dobbeltdiagnoser, begge betydelig høyere enn blant menn. 

I tillegg har andelen kvinner som kommer i fengsel med nylige psykiatriske diagnoser økt over tid, og dobbeltdiagnoser var sterkt assosiert med økt risiko for tilbakefall.

 


Ga seg ut for å være sykepleier med stjålet identitet

I Florida er en kvinne arrestert for å ha løyet om at hun var autorisert sykepleier. Sheriff Rick Staly kaller saken et av de mest urovekkende tilfellene av medisinsk svindel han har vært med på å etterforske.

«Denne kvinnen satte tusenvis av liv i fare ved å late som hun var noen hun ikke var», sier han til NBC News, og kaller det et brudd på tilliten til pasientene, deres familier, arbeidsgiver og hele det medisinske samfunnet.

Da kvinnen søkte jobb som sykepleier, hevdet hun at hun hadde fullført sykepleierstudiet, men ikke ennå bestått nasjonal eksamen for å få autorisasjon. Under ansettelsesprosessen sa hun at hun hadde bestått eksamen og la frem et autorisasjonsnummer som matchet fornavnet hennes, men ikke etternavnet, og sa det var fordi hun nylig hadde giftet seg. Arbeidsgiver bad om vigselsattest, men fikk den aldri og fulgte heller ikke opp. 


Ads
Ads